Seks måneder med Helseplattformen: – Har økt kvaliteten, men ikke spart tid 

Mye vann har rent i elva siden Selbu og Tydal tok i bruk systemet natt til 27. april; blant annet har Riksrevisjonen kommet med en knusende rapport der konklusjonen er at pasientsikkerheten har vært truet i Trondhem kommune og på St. Olavs hospital. 

Men hvordan har det egentlig gått i Neadalen?

For tidlig å se gevinstene

Sektorleder for helse og og sosial i Selbu kommune, Marit Hernes, forteller at de har gjennomført en statuskartlegging for hvor de lå i løypa for innføringa av Helseplattformen, slik at man har et utgangspunkt for det videre arbeidet.

– Vi har hatt møter med ansatte fra alle tjenestene. Der så vi blant annet på arbeidsflyten, som er blitt endret på enkelte områder etter at Helseplattformen ble innført. Tilbakemeldingene er at den grunnleggende arbeidsflyten fungerer generelt godt, men så er det behov for å gå mer i dybden når det gjelder nye rutiner rundt dokumentasjon og rapportering, sier Hernes og legger til:

– Vi hadde god opplæring før vi gikk på med Helseplattformen. Men det er alltid sånn at spørsmålene dukker opp etter at man har tatt et nytt system i bruk.

For tiden gjennomfører Selbu kommune en spørreundersøkelse, der de ansatte får komme med en tilbakemelding om hvordan Helseplattformen fungerer.

– Jeg vil rose de ansatte for at de har vært positive og jobbet med godt mot hele tida. Det har vært til stor hjelp for at vi har lyktes med innføringa, sier Hernes.

Økonomisk sett, er Selbu kommune i rute når det gjelder både investerings- og innføringsutgiftene. Men Hernes sier at det er for tidlig å se gevinstene.

– Enkelte ting går fortere, mens andre ting må vi bruke lenger tid på. Oppsummert tenker jeg at vi har økt kvaliteten på tjenestene, men vi har ikke spart tid – dette har vi en forventing om at vi får gjort etter hvert.

Utfordringer

– Hva har den største utfordringa vært?

– Jeg er ikke sikker på om jeg vil kalle det en utfordring, men vi har brukt mye tid – og vi må fortsatt bruke tid til det – på å få absolutt alle ansatte til å bli god på å bruke løsninga på en effektiv måte. Det er individuelt hvor fort man lærer seg nye verktøy, og ulike yrkesgrupper bruker løsninga forskjellig. Vi kommer til å bruke mer tid på dette, men jeg synes vi er veldig godt på veg, sier Hernes.

Hun legger til at en annen utfordring er at ikke alle helsetjenestene benytter Helseplattformen i dag. Fastlegene i Selbu har valgt å ikke ta i bruk løsningen. I november i fjor kalte de løsningen for tungvint, uoversiktlig og lite intuitiv.

– Riksrevisjonen kom med en knusende rapport mot Helseplattformen i forrige uke. Det er særlig på St. Olavs hospital at de har hatt problemer med plattformen, der beskjeder ikke har kommet fram. Har Selbu kommune opplevd noe av dette?

– Så vidt jeg vet, har vi ingen avvik på dette. Jeg er i alle fall ikke kjent med det. I forbindelse med innføringa, testet vi alle kommunikasjonskanalene, både internt og ut til for eksempel St. Olavs, og jeg har ikke fanget opp at beskjeder ikke har kommet fram. Nå har jeg ikke finlest Riksrevisjonens rapport, men jeg tror nok at mye av kritikken er berettiget. Men det har skjedd mange forbedringer i systemet fra da St. Olavs og Trondheim kommune tok i bruk Helseplattformen og fram til da Selbu kommune gikk på. Nå har Helse Møre og Romsdal gått på, både med helseforetaket og kommunene, og der har det vært langt mindre avvik enn det ble den gangen St. Olavs og Trondheim tok systemet i bruk. 

To ulike moduler

I Tydal har det ifølge sektorleder for helse og omsorg, Ingjerd Tuset, generelt gått fint etter innføringen.  

– Men det er klart at det er et stort og komplekst system. Det gjenspeiler også den sektoren som dette systemet skal brukes til, sier Tuset. 

Hun legger til at det har gått bedre og bedre etter hvert som de ansatte har blitt vant til systemet. 

– Den største utfordringa for oss er at det er to litt ulike moduler for hjemmetjenesten og sykehjem. For en liten kommune som Tydal, der det jobbes mye på tvers, stilles det derfor mye større krav til at helsepersonellet lærer seg begge disse modulene, sier Tuset. 

Bruker mindre tid på dokumentasjon

– Har dere merket noen positive effekter etter overgangen? 

– Systemet er jo skreddersydd til de ulike tjenestene, og det er en del automatikk som gjør at det fanges opp feilmedisineringer, eller om medisin gis på feil tid. I tillegg er det mye strukturert informasjon som gjør det mulig å hente ut mer styringsdata, sier sektorsjefen.

Hun trekker også frem den såkalte «roveren», en mobil utgave av Helseplattformen, som en fordel for ansatte. 

– Dette er en telefon som spesielt helsefagarbeidere bruker til dokumentering. De ansatte bruker nok mye mindre tid på dette sammenlignet med tidligere. 

– Riksrevisjonen kom nylig med kraftig kritikk mot Helseplattformen. Hva tenker du om det? 

– Det er alvorlige forhold som påpekes i denne rapporten, men man må huske på at dette gjelder første fase av innføringen. Trondheim kommune og St. Olavs var de første som tok i bruk systemet, og det poengteres at det har gått mye bedre med påfølgende innføringer og at systemet er forbedret og forenklet. Det nyter vi veldig godt av, sier Tuset. 

Samarbeidet tett med Selbu

Hun forteller videre at Tydal kommune har fått god støtte fra både Trondheim kommune og Helseplattformen AS. 

– Ved å ta lærdom av tidligere innføringer fikk vi både et system og et innføringsløp som var forbedret. 

– Har dere opplevd noen av de samme problemene som Trondheim kommune og St. olavs?

– I rapporten ble dette med meldingsutveksling trukket frem, men jeg har i hvert fall ikke fått tilbakemeldinger om slike feil hos oss, sier Tuset og legger til: 

– Vi var nok heldige som kom med såpass langt ut i forløpet. I tillegg har vi hatt et tett samarbeid med Selbu som gjorde at innføringen ble både lettere og bedre for vår del.

Og dette samarbeidet fortsetter: 

– Vi har samarbeid både på tjeneste- og sektornivå. Vi har hatt en felles innføringsleder, og det vil vi nok ha i hvert fall ut året, sier Tuset.