Forrige fredag ble et helt nytt musikkalbum med Sigmund’s Orkester lansert. Plata har fått navnet Sigmund’s Spesial, og føyer seg ikke inn i rekken av mange andre utgivelser. Faktisk så er dette den første «skikkelige» utgivelsen som har blitt gjort av orkesteret.
– Denne er litt spesiell, for det er første gangen at jeg lager en CD der jeg sitter i studio selv. Det kom ut ei plate for en del år siden, men den visste jeg ikke at ble laga. Så dette er første gangen jeg vet om det i alle fall, ler orkesterleder Sigmund Sæther på sitt vante vis.
Etter tidligere utgivelser fra kassett-tiden, og kun et enkelt live-opptak tidligere utgitt på CD, kan orkesteret endelig presentere et moderne produsert album som CD og på digitale plattformer med det som kan sies å være en levende legende innen gammeldans på trekkspill. I tillegg blir det nå gitt ut et notehefte med 25 av Sæthers komposisjoner.
– Dette er en utgivelse som vi har tenkt på et par år. Det er en kombinasjon av det Sigmund har stått for rent historisk, sammen med det nye stoffet. Nå har vi fått gjort en ordentlig produksjon, der målet er å få samla mye på plate og mellom to permer. Både for at folk skal få høre det ordentlig i dag, og for å bevare det for ettertiden, forteller Øivind Farmen, som er andretrekkspiller i orkesteret og produsent av plata.
Gjensidig respekt
Medmusikere i dagens Sigmund’s Orkester er Øivind Farmen (trekkspill), Pål Steinar Flakne (bass) og Kaj R. Endresen (trommer og vokal). Gjestemusikere på platen er John Oddstein Aune (gitar), Sturla Eide (fele) og Bjørn Tomren (vokal). Sistnevnte ble kjent for det norske folk etter at han stakk av med seieren i NRK-programmet Stjernekamp i 2021.
– Han traff jeg i Gøteborg for noen år tilbake. Han satt og jodla og jeg ble så fascinert. Så han bare måtte jeg ha med meg, sier Sæther.
Det viste seg at Tomren kjente godt til Sigmunds musikk, og respekten for hverandre var stor og gjensidig. Derfor var det viktig også for ham å bidra på denne utgivelsen.
Særegen stilskaper
Øivind Farmen ble fengslet av musikken til Sigmund og orkesteret allerede ved første lytting av kassetten «Full Utrykning!» som kom ut på slutten av 80-tallet. Faktisk så medførte dette flytting til Trøndelag for Farmen, som ønsket å komme enda tettere på musikken. I de siste årene har han vært fast medlem av orkesteret.
– Sigmund er en særegen stilskaper. Han bruker forskjellige inntrykk fra mange forskjellige stilarter som har blitt samla sammen til «ett». Både rytmikken, harmonikken og det generelle musikalske uttrykket blir tilsammen umiskjennelig «Sigmunds», sier Farmen.
Med inspirasjon fra både popmusikk, jazz og gresk folkemusikk, mens man samtidig får den lokale dansetakten fra Selbu i bunnen, har sjangrene både bevisst og ubevisst smeltet sammen til en egen Sigmunds-signatur innen gammeldansmusikken. Det er en stilart som har bredt om seg blant trekkspillere i landsdelen, og også over hele Skandinavia. «Sigmunds-stilen» er faktisk en egen gren av trøndersk spillestil.
– Det er ungdommen det!
Sigmund selv er kjent for å ha en enorm spilleglede, karisma og publikumsappell som fenger både publikum og andre musikere. På spørsmål om hvorfor han lager så mye glad musikk, er svaret enkelt:
– Det er ungdommen det! De liker gammeldans de og skjønne du, men de vil ha litt trøkk i det. Om vi sovner for mye så finner de seg raskt noe annet å høre på. Derfor har jeg nok vært den «gladmusikanten» som jeg har vært. Sist vi spilte på Gimle så sto både 80-åringer og nykonfirmanter og veiva med armene foran scenen, da føler du at du har kanskje gjort noe litt positivt, ler Sæther.
Rent Selbu-produkt
Farmen trekker også frem at utgivelsen er et rent, lokalt produkt.
– Altså, vi har jo alt her! Innspillinga er gjort hos John Oddstein Aune, og platecover og notehefte er laget ved hjelp av Bernt Kulseth og Selbu Trykk. Så dette er et skikkelig Selbu-produkt, forteller han.
Og selv om orkesteret akkurat har gitt ut en stor produksjon, så er ikke planen å ligge på latsida fremover.
– Nå er vi i full fart på vei til Sel, og videre så skal vi en del til Sverige, og Østersund. For ikke å glemme at vi skal på Årsøya en tur, da håper vi at alle selbyggene kommer vetdu, avslutter Sæther med et stort smil.
