Rovdyrene tar 11 prosent av elgene hvert år

Elgjegerne har fått økt konkurranse om elgkjøttet etter at både ulv og bjørn har blitt vanligere i deler av landet de siste tiårene. Hvor mange elg som faktisk blir tatt av rovdyr, har likevel vært usikkert. Nå har forskere ved Universitetet i Innlandet og Sveriges lantbruksuniversitet publisert en omfattende studie som gir nye svar.

Studien bygger på jaktstatistikk, GPS-sporing av radiomerkede rovdyr, feltobservasjoner og sammenstilling av tidligere forskning. På bakgrunn av dette har forskerne beregnet hvor stor andel av elgstammen som blir tatt av rovdyr, og hvor mye som felles gjennom jakt.

Tok i gjennomsnitt 11 prosent av stammen

Forskerne har analysert data fra 20 ulverevir med varierende tetthet av ulv og bjørn, i sentrale deler av Sverige og i østlige deler av det tidligere Hedmark fylke. Tallene er hentet fra en periode på hele 21 år.

Resultatene viser at ulv og bjørn i gjennomsnitt tok nær 11 prosent av elgene i de undersøkte områdene. Ulven sto for 8,6 prosent av uttaket, mens bjørnen tok 2,3 prosent.

Samtidig varierer påvirkningen betydelig mellom år og mellom ulike områder. Der elgtettheten er lav og ulverevirene små, kan rovdyruttaket utgjøre en stor andel av elgbestanden.

Felles fortsatt flest dyr gjennom jakt

Forskerne har også beregnet at det gjennomsnittlige uttaket gjennom menneskelig jakt var 17,5 prosent på tvers av områdene som er undersøkt.

I snitt felles det dermed fortsatt flere elg i jakt enn av rovdyr. Likevel viser studien at rovdyrene i enkelte ulverevir tar flere elg enn jegerne.

Noen steder har dette blitt kompensert ved lavere jaktuttak, men i flere områder har kvotene ikke blitt justert. Forskerne peker på at fastsetting av jaktkvoter påvirkes av flere hensyn, blant annet beiteskader i skogbruket og risikoen for trafikkulykker som følge av elgpåkjørsler.

– En unik studie

Professor Barbara Zimmermann ved Universitetet i Innlandet mener studien gir et viktig kunnskapsgrunnlag for framtidig elgforvaltning.

– Disse tallene er viktige for dem som driver forvaltning av jakt. Kvoter og bestandsmål må tilpasses for å sikre en bærekraftig forvaltning av både elgstammen og skogens ressurser, sier Zimmermann.

Hun understreker at funnene viser behov for tett dialog mellom grunneiere, jegere, forvaltning og forskere, for å finne løsninger som både ivaretar elgen og tar hensyn til rovdyrenes plass i landskapet.

– På verdensbasis er dette en nokså unik studie. At vi har tilgang til forskningsdata og jaktstatistikk over så lang tid, gjør det mulig å gjennomføre denne typen beregninger, sier Zimmermann.