Retorisk blikk på lokalpolitikerne

Tekst og bilder er skrevet av elever ved VG1 Studiespesialisering ved Selbu videregående skole.

Vg1 Studiespesialisering ved Selbu videregående skole har siden jul arbeidet med retorikk i norskfaget. I den anledning observerte elevene deler av kommunestyremøtet i Selbu rådhus mandag 14. februar, inklusive presentasjonen fra pensjonsselskapet KLP. Målet var å observere hvordan man presenterer argumentasjon for tilhørerne, hvordan lokalpolitikerne fremstår som lyttende og talende, hvilke ord og uttrykk de bruker for å nå målgruppa og hva kroppsspråket deres kan signalisere til de omkring. Den mest omtalte saken i møtet var interpellasjonen i forbindelse med salg av kommunal eiendom. I forkant leste og analyserte elevene interpellasjonen og i etterkant har de også brukt samme metode på svaret fra ordføreren. Her er det viktig å påpeke at elevene har forholdt seg nøytrale til sakene som er presentert og behandlet og konsentrert seg om å undersøke retorikken.

Hvordan nå ut til en bred målgruppe

Man hører stadig vekk politikere uttale at de ønsker at ungdom og folk i lokalsamfunnet skal bli mer politisk aktive, men hvorfor har de ikke mer fokus på å gjøre det mer tilgjengelig? Kommunestyremøtene blir sendt direkte, både på Nea Radio og Fjell TV, derfor er det viktig bruke et forståelig språk slik at man ikke ekskluderer enkelte mennesker. Når man snakker fort, komplisert og monotont, blir det nesten umulig for de som ikke er politikere å henge med. I tillegg kan det være lurt å tenke over om det er mulig å si det samme med mange færre ord. 

Det kan være vanskelig å holde konsentrasjonen oppe når man lytter til lange innlegg og foredrag, også når det som presenteres er av interesse for tilhørerne. Små avbrudd i form av spørsmål fra salen vil være til god hjelp, selv om det kan ta tid når alle må bruke talerstolen på grunn av lyd- og bildekvaliteten i mediene. Det er lettere å henge med når spørsmålene kommer der det er relevant i foredraget i stedet for til slutt. Et annet grep er å bruke digitale verktøy med bilder og videoklipp, da det gjør et foredrag mer interessant for de som kan se på. Retorisk sett bør man da ha en god blanding av bilder som appellerer både til logos og patos, ellers kan det bli for mye av det gode.

Bildetekst: Utstyrt med skjema og pc, fikk elevene notert mange observasjoner under møtet.

Er det mulig å legge frem en sak på en nøytral måte?

Hvis man skal forsøke å legge frem en sak på en nøytral måte, burde man vise til fakta og kilder (logos). Dersom man for eksempel bruker tabeller og statistikk er det viktig å oppgi hvor disse tallene kommer fra, slik at avsender kan vurdere kvaliteten. Man bør unngå bruk av for mye patos, spesielt humor og mange positivt og negativt ladde ord burde man være forsiktig med bruken av. Man vil automatisk bruke patos når man blir svært engasjert, men det blir for mye hvis man for eksempel bare bruker negative ord når man kommenterer det man er uenig i eller utelukkende positive ord når man snakker om sin egen politikk og egne argumenter. Man burde påpeke at man tar høyde for at motparten kan ha rett i noe og unngå å utnytte statusen sin (etos) for å fremme sitt argument. Det er også viktig å tenke over at alle appellformene vil påvirke hverandre. Bruker man mye patos, vil man svekke sin etos

Argumentene kan drukne i mange og lange ord, man bør derfor unngå lange setninger som inneholder masse komma og innskutte setninger. Dette kan nemlig gjøre at det blir vanskeligere å skjønne hva avsenderen mener, spesielt for ungdom som ønsker å engasjere seg i politikken. Dette er noe som går igjen i tekster skrevet av lokalpolitikere. Hvis man kan lese gjennom slike tekster på forhånd, eller har de på papir eller skjerm foran seg, vil det gå greit å følge med. For den som kun hører på radio eller ser fjernsynssendingen er det nesten umulig å henge med, og det kan bli oppfattet som en hersketeknikk. 

Hersketeknikker

Under mandagens kommunestyremøte ble det tilsynelatende brukt flere hersketeknikker av både lyttere og talere. Noen av hersketeknikkene var latterliggjøring av innlegg, for å svekke taleren sitt argument og etos. Det så også ut til at noen ble påført skyld og skam, noe man kan gjøre gjennom bruk av negative ord for å ydmyke uten at det regnes som et personangrep. Fra et nøytralt ståsted kunne noe også se ut som projisering, at noen blir tillagt meninger man ikke nødvendigvis har. Kanskje var det også noen stråmannsargumenter, der argumenter ble satt på spissen, forenklet eller overdrevet. 

Gjennom hele møtet var det flere tilfeller der både avsender og mottaker brukte mye tåkeprat. Mye av denne tåkepraten gikk ut på at politikerne druknet argumentene i ord og brukte veldig avansert fagspråk. På den ene siden fører dette til høy etos hos lokalpolitikerne, men på den andre siden vil ungdom og andre som prøver å forstå politikken, føle seg dumme og utestengt fra debatten. Det opplevdes også at flere satt og snakket med sidekameraten imens andre holdt et innlegg. Flere av disse hendelsene var nok ubevisste, for alle var nok ikke klar over at de brukte hersketeknikker. 

Kroppsspråket sender signaler til mottakerne

Både når man snakker eller lytter til noen, bør man tenke over kroppsspråket sitt. Dersom man skal holde en tale eller presentasjon på talerstolen, bør avsender ha øyekontakt med publikum og bruke hender til å understreke det man sier slik at man får et mer levende kroppsspråk. Når man går frem i salen, vil raske skritt signalisere at man er dyktig og har gode argumenter. Ved å ta tak i talerstolen med begge hender, være veldig fremoverlent og ha et skarpt rettet blikk, kan man virke dominerende. Man ser trygg ut, men kan også virke såpass selvsikker at andre vil unngå å delta i debatten. Hvis man fikler med noe, holder rundt seg selv eller skifter vekten fra side til side, fremstår man derimot som usikker. 

Den som lytter kan vise mangel på interesse ved å se bort eller ta frem mobilen. Det samme hvis man har et tomt blikk, ser på klokken, hviler hodet i hånden eller gjør to ting samtidig. Når en eller flere detter ut, blir også andre distrahert. Hvis man også klør seg i hodet eller gnir seg i nakken, signaliserer man at man er frustrert. Disse signalene ble spesielt observert under den første presentasjonen. Interessen ble helt annerledes da noen fikk lov til å tale, stille spørsmål og ventet på svar på det de lurte på. Da nikket de med hodet og satt fremoverlent og viste at de var interesserte og lyttet aktivt. En kan altså se på den som taler, men ved å sitte bakoverlent og krysse både armer og bein uten å røre seg, signaliserer kroppsspråket at man ikke hører etter.

Konklusjon

Det kan ikke være lett å være politiker. For det første er det svært mange saker man skal ha en mening om, og det vil være vanskelig å være like engasjert i alle, men man kan kanskje prøve å være en bedre lytter for å vise respekt for andres meninger og arbeid. For det andre forventes det at politikere bruker «politikerspråket» for å fremstå troverdig overfor de andre i yrkesgruppa. Når man blir veldig engasjert er det dessuten lett å bruke svært mange negative eller positive ord for å vise at man er kritisk eller for å vinne frem med sin egen politikk. 

Vg1studiespesialisering synes det er flott med saker som viser temperament og uenighet, for det styrker lokaldemokratiet. Likevel vil det være smart å tenke over retorikken, ikke bare for lokalpolitikerne, men for alle som uttaler seg i det offentlige rom. Til syvende og sist er språket veldig viktig. Når lokalpolitikerne taler, virker det som om de egentlig bare snakker til de andre medlemmene i styret, men man burde jobbe for å bryte denne normen for å uttrykke sakene som blir diskutert tydelig til den brede målgruppa. Hovedkonklusjonen fra elevene blir derfor at det er viktig å bruke ord og uttrykk ungdom forstår, at man ordlegger seg presist og ikke bruker for mange ord på å komme frem til poenget. Hvis lokalpolitikerne virkelig mener ungdom skal engasjere seg, er det viktig å sørge for at de føler seg inkludert i debattene.