Rekordvekst i Tydal: Leverer 2,7 millioner liter melk i året

I perioden 1995 til 2022 har melkeleveransen i Tydal økt med hele 41 prosent. Dette er den største økningen i fylket.

Melkebønder i Tydal leverte hele 2 735 000 millioner liter i fjor, mot 1 939 000 millioner i 1995.

På andreplass finner vi Grong med 33 prosents økning, mens Selbu kaprer tredjeplassen med 20 prosent.

Det er økning i 13 trønderske kommuner, mens 25 kommuner i fylket har hatt reduksjon. Størst nedgang finner vi i Meråker med minus 78 prosent, etterfulgt av Røyrvik (-60 %) og Trondheim (-58 %).

Det er Landbruksdirektoratet som har laget denne oversikten.

– Mange faktorer som spiller inn

Landbruksrådgiver i Tydal kommune, John Inge Sirum, peker på flere faktorer som kan være årsaken til den store økningen i bygda.

– Vi kan gå tilbake til Berit Bugten Østbyhaug sin tid i den kommunale landbruksforvaltningen og prosjektet Aktivt fjellandbruk. Dette er med andre ord en prosess som har pågått over lang tid, og etter at prosjektperioden ble avslutta, har melkeprodusentene fortsatt det gode arbeidet, forklarer Sirum og legger til:

– I denne perioden har det pågått et generasjonsskifte i landbruket i Tydal. Yngre krefter har tatt over, og det er bygget nye og større fjøs.

Han framhever også at de folkevalgte har vært rause med å gi tilskudd til bygging av nye fjøs.

Dessuten kan man ikke komme bort fra at det er få bruk i Tydal, og dermed kan det bli store utslag på statistikken.

– Det er som sagt veldig mange faktorer som spiller inn, og nå i de siste åra tror jeg at smitteeffekten har hatt mye å si. Når andre har bygget nye fjøs, har flere kastet seg på, sier Sirum.

Ny generasjon og nye fjøs

Melkebonde Gjermund Rolseth trekker også fram generasjonsskifte og fjøsbygging som viktige årsaker til den økte melkeleveransen.

– Den største økningen har kommet i forbindelse med at det er bygget nye driftsbygninger, vil jeg tro. Når du bygger ut og installerer melkerobot, må man opp i volum, sier Rolseth.

– Dette har kommet samtidig som det er blitt et lavt aldersgjennomsnitt blant melkeprodusentene i Tydal. Da jeg tok over i 2007, var jeg den yngste, men nå begynner jeg vel snart å bli blant den eldre garde, sier Rolseth og ler.

Han peker også på det gode samarbeidet mellom faglaga og kommunen gjennom flere år. I tillegg til Aktivt fjellandbruk, trekker han fram prosjektet Ung bonde – som i sin tid fikk i gang større en tankeprosess rundt generasjonsskiftet.

Tydal er i dag en av få kommuner i landet hvor alle melkeprodusentene har løsdriftsfjøs.

– I tillegg er landbruk ett av tre satsingsområder i næringsplanen. Sammen med Innovasjon Norge har kommunen bidratt økonomisk, slik at det har vært mulig å bygge topp moderne driftsbygninger, sier Rolseth.