Rapport fra hesteryggen: – Jeg tar ett år om gangen

– Vi startet på Stugudal 20. juli og etter dagsetapper til Storelvavollen, Kjølihytta, Nordpå, Henmoen, Bjørneggen og Storerikvollen, var vi tilbake på Stugudal 27.juli. De første dagene var varmen ei utfordring, men det svinger fort, og det går bra med folk og hester.

Etter over 50 år med fjellridning med islandshest har 68-åringen ingen konkrete planer om å gi seg.

– Jeg tenker å holde på så lenge kroppen tåler det. Jeg vil ikke bli en pensjonist som dovner bort i godstolen. Nei, hvorfor skal jeg det? Nå tar jeg ett år i gangen og vil bare kjøre på så lenge det går.

Et helt spesielt konsept

Ole Ingebrigt var bare 14 år gammel da han i 1971, sammen med sin far, Oddmund Dyrhaug, dro til Island for om mulig å finne hester de kunne kjøpe. Tillatelsen til å importere islandshester hadde de ordnet på forhånd, og så snart handelen var i orden, dro far og sønn Dyrhaug hjem igjen. Noen uker senere dro Oddmund tilbake til Island for å hente hestene. Han måtte finne en måte å frakte dem på til Norge. To islendinger som eide et gammelt propellfly, tok på seg oppgaven. Sannsynligvis var det første gangen at hestetransport fra Island til Norge foregikk med fly. Etter en mildt sagt farefull og eventyrlig flytur over Nordsjøen, landet Oddmund og de 25 islandshestene på Fornebu og var snart vel hjemme på Henmoen i Tydal. Samme året var historiske Dyrhaug Ridesenter en realitet.

– Fargubben var den første i Norge som startet rideturisme med islandshester. Den gangen var det en satsing og et nybrottsprosjekt uten like, og fremdeles har Dyrhaug ridesenter et helt spesielt konsept. Jeg vet ikke av noen i Norden som tilbyr fjellridning med full pakke; overnatting, frokost og middag og guiding slik som vi gjør, sier Ole Ingebrigt.

Fullbooket til langt ut i august

Med alt fra korte 2-dagers turer til ukesturer og en langtur, tilbyr Dyrhaug et sommerprogram som varer fra 21.juni til 21. september. Han forteller at de er rimelig fullbooket fra juni til langt ut i august, og at det er mange som kommer igjen år etter år.

– De fleste som booker turer hos oss kommer fra Sverige, Norge, Tyskland og Sveits. Det er kompisgjenger som bestiller samme tur og rir regelmessig minst en gang i året, ofte godt voksne folk som er i bra fysisk form, sier Ole Ingebrigt.

– Den eldste turdeltakeren er nok fremdeles fargubben, han red til han var over nitti, men han var jo ganske spesiell og kan vel ikke regnes helt med da, legger han til.

Variert middagsmeny

Et frodig, men samtidig tørt og lett fjellandskap som er godt egna for ridning og ikke minst flere turisthytter som det gikk an å legge ruta innom, var to viktige forutsetninger for å starte opp med rideturisme i Tydal, mente gründeren Oddmund Dyrhaug.

– Turisthyttene er fremdeles en bærebjelke for at vi kan arrangere ukesturene våre. Sist uke overnatta vi på fire, men bare to av dem, Storerikvollen og Nordpå i Haltdalen er betjent, så på de andre måtte turdeltakerne ta til takke med meg som kokk, sier Ole Ingebrigt som forteller om følgende middagsmeny.

– På Storelvavollen var det stekt røye fra Nesjøen og på Kjølihytta serverte jeg sodd. Fra Nordpå red vi over Hyllingen og ned til Græsli og videre hjem til Henmoen, der det ble noe så avansert som taco. På Bjørneggen i Meråker kom noen venner og ordna med middagen. Siste overnatting ble på Storerikvollen, som med sin helt spesielle atmosfære og fenomenalt gode mat er et høydepunkt på turen. På ubetjente hytter bruker vi også mye elgkjøtt, det vil si kortreist mat i fra Aune, sier Ole Ingebrigt.

Klimaforandringer

Han har levd med og i fjella hele sitt liv og er ikke i tvil om det er i ferd med å skje forandringer.

– Under de første turene i slutten av juni og først på juli regna det og var sur og kald nordavind hver eneste dag. Det var søkkblaute myrer og bekkene rant over, men så slår det til med hetebølge og varmerekorder. I løpet av ti dager er bekkene tørka helt inn og du kan gå tørrskodd på myrene.

– Det er ingen mellomting lenger, så at det er klimaendringer på gang, skjønner alle som ferdes mye i naturen. Jeg håper bare at det er normale svingninger og ikke noe som vil vedvare og er kommet for å bli, sier Ole Ingebrigt som heller ikke har noen gode nyheter når det gjelder molta.

– På de første tre dagene så vi ikke en eneste blomst som hadde knytt seg. Men oppe i Hyllingdalen på Tydalssida rødna det litt på noen tuer, så kanskje er det håp for litt molte nede i dalsøkka.

Åtte dagers ferie

Etter at Ole Ingebrigt overtok driften da Oddmund skulle pensjonere seg i 1985, har han knapt unnet seg fri om sommeren.

– Det skjedde jo egentlig aldri at fargubben ble pensjonist, men fra da av var det jeg som hadde ansvaret, og da nytta det ikke å ta seg fri. Men takket være en utrolig flink dreng i svenske Eilert Åhren som har jobbet som turleder og hovslager hos oss siden 2011, har jeg unnet meg litt sommerferie de siste åra, sier Ole Ingebrigt som nylig kom hjem fra et 8-dagers opphold på Edøya på Smøla.

– Svigerfar var derifra, og kona Tove og jeg har overtatt et hus etter onkelen hennes der. Dit kommer også barn og barnebarn, og i vår familie er det en luksus å være sammen ei hel uke om sommeren. Nå har jeg ladet opp batteriene igjen og er snart klar for sommerens langtur i ni dager rundt grensefjella i Sylan og flotte turisthytter i den norske fjellheimen, avslutter Ole Ingebrigt Dyrhaug.