– Politiet kriminaliserer oss og legger til rette for utestenging

– Vi er mektig lei av at «alt» vi gjør er galt. Hvor er det politiet vil ha oss hen, da? Uansett hvor vi oppholder oss får vi klager. Vi føler at alle arenaer som lar oss få lov til å bare være ungdommer blir tatt fra oss, sier de åtte jentene Selbyggen har snakket med.

Malin Kyllotrø, Hanna Dahlø Weiseth, Malin Nypan, Thea Sletne, Malin Løvseth, Linda Rønsberg, Hanne Thyholt og Kristine Rønning tilhører samme russegjeng og er elever sammen på VG2 HO. De har bestemt seg for å ta bladet fra munnen, selv om de er litt bekymret for å bli stigmatiserte. 

– En viktig sosial arena

I forbindelse med at politiet bestemte at det skulle være 18-årsgrense på festen som skal arrangeres på Neatun i helga, har debatten om aldersgrense på offentlige fester blusset opp igjen. Jentegjengen vet de snakker for flere når de forteller at ungdommene i bygda har sett seg lei på å bli behandlet som verstinger. For dem blir temaet om selve alkoholbruken underordnet i denne sammenhengen. 

– Vi drar ikke på fest fordi at vi først og fremst skal drikke alkohol. For oss er den offentlige festen en viktig sosial arena, der vi får nye venner og har det gøy blant flere, sier Hanna Dahlø Weiseth. 

Mener det er feil å basere seg på undersøkelse

Mye av det politiet legger til grunn for sin avgjørelse baserer de på Ungdata-undersøkelsen som ble gjort i 2020. Fra ungdomstrinnene i Selbu var det 148 elever som deltok i undersøkelsen På spørsmål om hvor mange som får lov til å drikke alkohol hjemme av foreldre/foresatte kom tallet opp i 22 prosent, som er over fire ganger mer enn på landsbasis. Jentene syns det er feil å basere en slik avgjørelse på et tall som ikke sikkert er reelt, da de mener for få ungdommer svarer helt ærlig.

– Mange elever svarer ikke seriøst på slike skjemaer, og bare krysser ut noe for tøffe seg eller være morsom, forteller de.

Savner dialog med politiet

– Vi skulle ønske at politiet hadde tatt seg tid til å virkelig lytte til oss. Hadde de gjort det hadde vi sagt «Takk! Nå er dere på riktig spor!». Det virker som de kun er ute etter å utøve makt, og de lager et problem av noe som ikke er et problem her. Det gjør at vi havner i opposisjon til politiet. Hvis de syns det er mangel på kontroll nå, så har de ikke skjønt hva som er i vente. Politiet får ikke til å styre ungdommen med å sette ned slike forbud, sier Kristine Rønning. 

Jentegjengen tror at et forbud i verste fall kan føre til at «det går en faen» i ungdommen. 

– Antallet private fester kommer bare til å øke, og politiet kommer til å miste kontrollen enda mer. Vi kommer til å miste kontroll over hverandre, og foreldrene våre mister kontrollen over oss. I ytterste konsekvens kan det ende med mer rus, overdoser eller at liv går tapt, sier de alvorlig.

De trekker frem Trondheim og Stjørdal som eksempler på områder der politiet allerede har mistet kontrollen på grunn av mange private arrangementer.

Blir overlatt til å løse konflikter selv

De kan fortelle at de alltid føler seg trygge på offentlige fester med voksne vakter som passer på. På motsatt side har flere kjent på en utrygghet når de ankommer private arrangement. 

– Man må ofte analysere rommet for å finne ut hvem man kan prate med. Oppstår det en konflikt så går det utover ganske mange, fordi alle kommer så nært på hverandre. Man blir overlatt til løse bråket selv. På offentlig fest kan man bare springe til en vakt, og vaktene skjermer da de andre fra det som skjer, sier Malin Løvseth.

De har opplevd flere skremmende situasjoner på private sammenkomster og har i en alder av 15-17 år måttet ta et ansvar for venner og bekjente som de helst burde slippe. Flere ganger har de opplevd at personer blir bevisstløse og må hentes av ambulanse. 

– Man er avhengig av at de «riktige folkene» er på festen, for det er ikke alle som tar like mye ansvar hvis noe galt skulle skje, forteller de. 

De fremhever at i private hjem vet man aldri hvem som kommer og hva som ligger på bordet. Hva som helst kan skje, fordi ingen har et reelt ansvar. 

– På offentlige fester er det alltid vaktene som er de siste som drar. De kan også tilby skyss til ungdommer som ikke kommer seg hjem på annen måte, sier de, og legger til at en av fordelene med festkulturen i Selbu er gjennomsiktigheten og at «alle kjenner alle».

Politiet legger til rette for utestengelse

Et annet viktig aspekt for jentegjengen er temaet om sosial utestengelse. 

– På offentlige arrangementer kan alle komme, og alle har mulighet til å finne en plass. Flere blir utestengt fra å komme til private hjem fordi de rett og slett ikke får en invitasjon. De blir ikke ansett for å være «kule nok», sier jentegjengen, som er oppgitte over politiet som nå tilrettelegger for utfrysning. 

Naivt

Ungdom og fest har hørt sammen i alle tider, sier jentene, og mener det er naivt å tro at en aldersgrense skal stoppe ungdom i å komme sammen i festlige lag. 

– Vi ønsker å stimulere det sosiale behovet som vi ungdommer har. Vi syns vi bør på dra på fest og lære på vår egen måte. På offentlige fester møter vi mange forskjellig mennesker i mange aldre. Vi kan ikke bare sitte hjemme med mamma og pappa og pusle puslespill og bli dulla bort. På offentlige fester kan vi utforske livet selv, men innenfor trygge rammer. Det er slik vi blir selvstendige, sier Kristine Rønning.

– Nå «tvinger» politiet oss til feste under utrygge forhold, sier flere av jentene. For er det en ting de er enige om, så er det at man ikke får skilt ungdom og fest fra hverandre. 

De mener at utestengelse ikke er veien å gå, og trekker frem hvordan de har gjort det i Hovet i Ålen.  

– Der har de løst det ved ha fargekoder på armbånd, og et eget rom der serveringen foregår. Så hvis vi tar turen over fjellet nå, så får vi plutselig lov til å dra på fest, påpeker Kristine Rønning oppgitt. 

Savner respekt og møtesteder

På spørsmål om det er noe de savner i bygda er de entydige.

– Først og fremst savner vi respekt fra voksne. Men, det vi ønsker oss mest av alt er et sted vi kan samles. Et sted der vi bare kan være ungdommer, sier de, og legger til:

– Kanskje et døgnåpent møtested under tak, der det er lov til å lage litt støy. Kanskje med plass til litt kjøretøy og den slags, sier de.

Jentene har registrert at det er snakk om at det må ordnes andre alkoholfrie fritidstilbud som kan trekke ungdommen. De har ikke tro på at et annet fritidstilbud skal bidra til å fylle tomrommet en 18-årsgrense på fest etterlater seg.

– Det har blitt prøvd før, og det fungerer sjelden eller aldri. At en gjeng voksne bestemmer seg for å lage ungdomsklubb for eksempel, som skal arrangeres på onsdag fra kl. 17.00. Vi ønsker ikke det tilbudet, og det er heller ingen som kommer til å møte opp. Det fungerer ikke. Vi vil på fest, slår Kristine Rønning fast.

Privatfest er alltid alternativ B

De er helt klare på at privatfestene nok ikke kommer til å forsvinne, selv om det faktisk blir slik at ungdom under 18 kan dra på offentlige fester. 

– Men det kommer til å bli færre private fester, og vi kommer til å prioritere annerledes. Vi drar ikke på privatfest dersom det arrangeres en offentlig fest helga etterpå. Privatfester er alltid alternativ B. Det er ingenting som slår muligheten for å danse og ha det gøy til live musikk i et stort lokale med mange forskjellige mennesker å bli kjent med, sier Malin Løvseth.

– Nå har vi venta i snart to år for å kunne dra ut igjen for å ha det artig, danse og lytte til live musikk og pynte og glede oss, sier Hanna Dahlø Weiseth og avslutter:

– Vi er 17 nå, og det er ikke lenge til vi blir 18. Vi hadde kunnet la dette ligge, men vi tenker på de som kommer etter oss. Skal det være slik at «vi er heldige som var de siste som fikk oppleve det?».