– Peder Morset folkehøgskole gjør noe med deg

Det er sommerferie og stille i gangene på Peder Morset folkehøgskole (PMF). Elevene har reist hjem, men på kantina sitter to stipendiater og tre volontører som har sagt ja til å møte Selbyggen. Her forteller de hva den frilynte og helt spesielle folkehøgskolen på Selbustrand har betydd for dem.

Linnea Borgersen Kadal fra Bærum, 19 år

– Jeg var en vanlig elev her forrige skoleår, men trivdes så godt at jeg søkte om ett år til, da som stipendiat. Det betyr at jeg får kost og losji dekket av skolen som et stipend mot at jeg assisterer lærerne og fungerer som inspirator og støttespiller for elevene, spesielt de på hestelinja.

– De to årene på PMF har gitt meg masse livserfaring, gode venner, morsomme opplevelser og jeg har vokst som person. Jeg har lært meg å sette grenser på en ordentlig måte og blitt et mer selvstendig.  menneske.

– Spesielle opplevelser jeg vil huske er skoleturen til Berlin i år og turen med Hurtigruta i fjor. Men det beste er likevel hverdagene i stallen. Jeg har drevet med hest siden jeg var 3-4 år, og nå skal jeg jobbe her i sommer og får ri litt med hest hver dag som er det morsomste jeg vet.

– Hva jeg skal gjøre videre er jeg ikke sikker på. Det jeg vet er at PMF har gitt meg en god ballast for livet uansett hva jeg begynner med.

Elodie Dufilh 24 år fra Frankrike

– Jeg kom til PM som frivillig gjennom en EU-organisasjon som rekrutter og utveksler frivillige ungdommer fra forskjellige land. Første tanken var å reise til Norge og videre til PMF, fordi det er en skole både for friske og funksjonshemmede elever. Det er veldig likt det jeg kommer til å jobbe med hjemme i Frankrike, der jeg tenker å ta en master i sykepleie.   

– Jeg valgte fotballinja, ikke fordi jeg er spesiell god til å spille fotball, men fordi jeg liker å være ute og gjøre noe fysisk. I Frankrike er ikke folk vant til så mye friluftsliv, så å dra på tur og tenne bål og grille pølser var helt nytt for meg. Første gangen jeg skulle spise pølse med lompe, trodde jeg det var pølse på pannekake.

– Året på PMF har gitt meg veldig mye i forhold til vennskap og samarbeid og at det viktigste ikke er å vinne, men å få til samspill. I Frankrike er det helt annerledes, så jeg har fått med meg erfaringer som har endret synet mitt på mennesker som er annerledes. PMF gjør noe med hele deg, og jeg vil alltid tenke tilbake på året her med stor takknemlighet og glede.

Suzon Lucchini 24 år, fra Frankrike

– Jeg trengte ett års pause i studiene mine og kom til PMF fordi jeg er veldig interessert i inkludering av folk med funksjonshemming. Etter ett år som frivillig her, tenker jeg at Norge er kommet mye lenger enn Frankrike når det gjelder å legge til rette for funksjonshemmede og gi dem et verdig liv. Jeg synes jeg har lært veldig mye og tenker at franske ungdommer som vil jobbe innenfor helse- og omsorgssektoren burde søke om å få komme hit.

– På hestelinja så jeg hvordan elevene gradvis vokste og ble mer selvstendige og trygge på seg selv. Jeg trodde ikke det var mulig å lære så mye i løpet av ett år. Å få utvikle seg og kjenne seg sjøl innenfor så trygge rammer som her, er en fantastisk ting.

– Det tristeste med Trøndelag er været. Vinter er ok, men når det snør og snør i april og mai, blir det nok. Det jeg vil huske best er lyset som kommer tilbake.  Å kunne stå opp klokka fire og gå ut i den lyse vårnatta; hvilken herlig opplevelse!

Eirin Nordgård 24 år, fra Bergen

– Jeg har gått et år som stipendiat og har nå sommerjobb her. Det første jeg vil si er at lærerne her er helt fantastiske. De bryr seg hele tida og har en genuin omsorg for oss andre. Det er mer en livsstil og væremåte de har; ikke bare en jobb de har for å tjene penger.

– Det jeg vil huske best fra PMF er hverdagene i stallen og rideturene om kveldene; når det er stjerneklart og du er ett med hesten og alt du ser er i skinnet fra hodelykta. Fellesskapet rundt de gode måltidene på kantina er også noe jeg vil savne.

– Bygda Selbu har jeg ikke blitt noe særlig kjent med. Sammen med noen andre her har jeg vært på noen offentlige fester, men fant fort ut at vi heller skulle lage festligheter og moro som alle her kunne være med på.  Vi får ikke lov til å nyte alkohol på skoleområdet og heller ikke være beruset når vi kommer hjem. Det er ikke noe jeg har savnet.

– Erfaringene og lærdommen fra PMF vil komme spesielt godt med når jeg til høsten begynner på sykepleierstudiet.  

Gabriel Le Corre 25 år, fra Frankrike

– Jeg har vært volontør (frivillig) siden august i fjor, og har hatt et veldig godt år på PMF. Det beste for meg er at jeg har blitt kjent med mange snille og gode mennesker. Jeg tror det er store forskjeller mellom by og land i Norge og også mellom Norge og Frankrike. Nordmenn er høflige og reservert, de sier ikke alltid hva de tenker og mener. I Frankrike er folk mer ærlige og rett på sak. 

– Jeg tror at Norge er kommet lengst i hele verden på psykisk utviklingshemming. I Frankrike er temaet tabubelagt og funksjonshemmede gjemmes bort. Å integrere friske og funksjonshemmede elever på den måten PMF gjør, burde vært lovfestet i alle land.

– Tross språkvanskene forstår jeg mye mer om unge mennesker enn jeg gjorde før. Alt her handler om å være sosial og selvstendig, og jeg kommer til å savne det sterke fellesskapet når jeg begynner på psykologistudiet hjemme i Bretagne.

– Alt i alt tror jeg året på PMF har gjort meg til et bedre og mer empatisk menneske. Vi lever i en vanskelig og utrygg verden. Jeg vil anbefale folkehøgskolen i Selbu til alle som føler seg usikker og ikke vet helt hva de skal begynne med. På PMF vil du vokse og finne deg selv.