Ørreten på bedringens vei i Østrungen

Gjennom en prosjektstilling i Selbu Utmarksråd har Kristoffer Overvik gjennomført prøvefiske og utarbeidet en rapport med forslag til tiltak.

– Kommunen tok kontakt med oss og sa at de ønsket et prøvefiskeprosjekt. Gjennom konsesjonsmidler som kommunen får hvert år i forbindelse med utbygginga av Nea, fikk vi midler til å gjennomføre prøvefiske i et vann i Selbu, sier Overvik. 

Valget falt på Østrungen, et vann der det ble gjennomført prøvefiske også tidligere, i 1996. 

– Det er sjeldent at man har gjort et slikt fiske tidligere på samme sted, så sånn sett har vi allerede verdifull informasjon som vi kan sammenligne med, sier Overvik.  

Mangel på næring 

NINA (Norsk institutt for naturforskning) har utarbeidet en kategoriseringsmetodikk som kan benyttes på resultatene av prøvefisket. Når det gjelder undersøkelsene som ble gjort i sommer, fant Overvik ut at det er middels størrelse på ørreten, og middels tetthet i bestanden. 

– I seg selv er det kanskje bra, men den store haken er at kondisjonsfaktoren er veldig lav. Med andre ord er fisken i dårlig form, sier Overvik. 

Det innebærer at fisken er tynn, noe som skyldes mangel på næring. Individene som ble fisket opp i sommer vurderes til å ha liten verdi som matfisk. 

 – Det er mer fisk i Østrungen enn det næringsgrunnlaget tilsier. 

3,5 cm lenger  

Når man gjennomfører et slikt prøvefiske tar man utgangspunkt i gyteklare hunnfisker, og det er de som forteller noe om potensialet til veksten i fiskestammen. 

– Resultatet fra sommerens fiske viser at hunnfiskene er mellom 3-3,5 cm lenger nå sammenlignet med i 1996. De har blitt større, og kondisjonen har gått litt opp, men vi er fortsatt ikke helt i mål, sier Overvik. 

– Hvordan kan man komme i mål? 

– Først og fremst må det settes inn tiltak som begrenser reproduksjonen. Det kan for eksempel innebære at man stenger gytebekker eller fisker ut en del småfisk. 

– Det bør rett og slett være litt færre fisk i Østrungen?

– Ja, i hvert fall for en periode. Det som er problemet med ørretstammene er at hvis du får veldig høy tetthet, så blir det mye konkurranse om maten. Det fører til at fiskene blir utsatt for stress, sier Overvik. 

Heller ikke i fiskeverden er kronisk stress bra for helsa. 

– Når fisken blir utsatt for stress begynner den å reprodusere i veldig ung alder. 

Dette skyldes mangel på næring. Fisken reproduserer selv om den ikke er stor. 

– Da får du veldig mye småfisk som lager nye småfisk. 

Vil ha fiskespisende fisk 

Får man ned tettheten i stammen blir det mindre konkurranse og mindre stress. 

– Da vil fisken vokse seg større før den begynner å reprodusere.

I dag kjemper imidlertid alle fiskene om den samme maten, og siden de er små, er det stort sett bare insekter de spiser. Større ørreter har imidlertid et litt annet kosthold.

– Når den blir stor nok begynner den å spise ørretyngel. Da har du plutselig storfisker som fjerner mye av småfisken. Man får en stamme som holder seg på et sunt nivå, sier Overvik.  

Slik er dessverre ikke situasjonen i dag.

 – Status nå er at du ikke har de store fiskespisende individene. Du har bare masse småfisk som spiser den samme maten og reproduserer seg. Kanskje kan dagens tetthet opprettholdes, men da er du avhengig av at de spiser forskjellig mat, sier Overvik.