Oppgraderingen av Selbu kirke – hva skjer?

For et år siden bragte Selbyggen nyheten om at Riksantikvaren og Selbu kommune hadde bevilget til sammen 1 500 000,- til utvendig oppgradering av Selbu kirke. Betingelsen for å få dette tilskuddet var at ferdigstillingen måtte skje innen oktober 2021.

Ingen synlige oppgraderinger er ennå på plass, og flere har kanskje undret seg over at kirken fortsatt fremstår gulnet og flekkete. Grunnen er at det som i utgangspunktet fremsto som et «enkelt» kalkingsprosjekt, har utviklet seg til å bli mer komplisert etter at eksperter tok en nærmere titt på kirka.

– Nå har det handlet om å finne roten til problemet, i stedet for å bare lappe på tårnet, sier kirkeverge Gjertrud Laukvik, som forteller at det nå har gått fra et «kalke kirken-prosjekt», til å bli et skallsikringsprosjekt.

Ekspertvurdering

Det første de ønsket å få på plass var en statusrapport som kunne forklare hvordan det egentlig sto til med bygget og fasaden.

– Vi ønsket å ha det som grunnlag, og kontaktet derfor John Renå i kommunen. Vi trengte eksperthjelp til å se mer på hva som faktisk kreves for å kalke kirken, forteller Laukvik. 

Renå jobber som virksomhetsleder bygg og eiendom, og skjønte raskt at dette var et område kommunen trengte fagbistand på.

– For å gå i gang med noe slikt, er det essensielt å ta kontakt med faggruppen. Derfor ble Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (heretter kalt NDR) koblet inn. De kom og så, dunket, klatret både opp, over og under, tok masse bilder og foretok en grundig kartlegging av tilstanden til kirken, forteller Renå. 

Etter en stund kom rapporten fra NDR tilbake. Siden bestillingen handlet om kalking, så hadde de lagt frem en plan på hvordan det kunne gjøres. Likevel ønsket ikke NDR å anbefale dette med tanke på en mer langsiktig planlegging.

Kan bli et tiårig prosjekt

Det skulle vise seg at misfargingen og slitasjen av kirkens ytre skulle bunne i noe som krever langt mer arbeid. 

– Det ser ut som om dette i alle fall kan bli et tiårig prosjekt, forklarer Renå, og fortsetter: 

– Etter at rapporten ble lagt frem, bestemte vi oss for å ta tak i roten til at ting blir slitt, og at fuktighet trenger inn i kirken.

Forslaget til NDR var at de måtte begynne å se på grunnen rundt selve kirken. Hvor er det egentlig vannet kommer inn i grunnmuren?

– Både i trappene og i sakristiet finnes det sementelementer som fungerer som oppsamlere av fuktighet. Så det må for eksempel lages nye trapper som ikke fungerer som slike vanndepot, forteller Renå. 

Har begynt å røre i en omfattende sak

Rapporten viste at problemet med avskaling og misfarging var fukt som ble trukket opp fra grunnen og inn i muren. Under den siste restaureringen ble det brukt en sementbasert kalking, noe som gjør at den fuktigheten som kommer inn får problemer med å komme seg ut igjen. Skiferkanten på tårnet har dessuten fått en uheldig vinkel som gjør at vannet renner innover mot veggen, og over jernholdige stener, som igjen danner rustaktige flekker på fasaden.

– Den korte konklusjonen er; det var ikke bare å kalke den kirken. Gjør vi det, har vi muligens 8 – 10 år med hvit og fin kirke, før det igjen vil begynne å bli slitt. Det er en veldig omfattende sak vi nå har begynt å røre i, men det er absolutt viktig å få orden på det i grunnen, slår Renå fast. 

– Vi begynner med det som forårsaker fuktigheten, men samtidig mener vi at man kan ha to tanker i hodet samtidig; går det an å begynne noen steder for å få kirka visuelt penere, spør Laukvik og legger til:

– Så må vi påpeke at den typen sement som ble brukt under forrige restaurering var veldig vanlig før, og flere kirker restaurert eller bygget i samme periode strever med det samme som oss.

Heldigvis viste rapporten at taket og takrennene fungerer utmerket, så de kan få stå urørt i første omgang. 

– Betingelsen fra Riksantikvaren for å få tilskuddet var at prosjektet måtte være ferdigstilt innen oktober 2021. Hva skjer med disse pengene nå?

– Vi fikk jo tildelt midler pålydende 900.000 kroner av Riksantikvaren som skal benyttes til dette prosjektet, og Selbu kommune satte også av 600.000 kroner i 2021 til dette. Noe av det har vi brukt på Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og annet utredningsarbeid, og noen av midlene har vi fått flyttet over til 2022, sier Laukvik og tilføyer: 

– Midlene i kommunen er det vedtak på, så de står der. Men vi var veldig glade for at vi kan benytte midlene fra Riksantikvaren. Da de fikk høre om situasjonen, var de veldig samarbeidsvillige. Det var en gledens dag!

Satser på våren

Nå skal dreneringen prosjekteres, og det skal være befaring med Fylkeskommunen, som er også de det skal søkes til når slikt arbeid skal utføres.

– Det er Kyllo Maskin som tar seg av prosjekteringsbiten, og det setter Statsforvalteren stor pris på. Det er noen spesielle regler som trer inn når det skal graves på en kirkegård, men vi gjør det vi kan for å få dette klart til våren, sier Renå. 

Laukvik sier at det også handler om å samle arbeidskraft og kompetanse som kan se helheten. 

– Å sy sammen disse tingene, det er det som er spennende nå. Kalkarbeid kan man kun gjøre i en svært begrenset periode av året. Det må ikke være for varmt, for tørt eller for vått i været. Det skal klaffe mye med vær og vind, forteller hun. 

Både Laukvik og Renå har spekulert i om det går an å utdanne noen lokalt. 

– Når vi etter hvert skal leie inn den faghjelpen og ekspertisen som vi trenger, så hadde det vært stas om et lokalt firma hadde slengt seg med. At noen hadde fått opplæring i faget slik at vi hadde fått denne kunnskapen i Selbu. For eksempel et malerfirma som ser for seg at dette hadde vært noe. NDR har også en genuin interesse av å kunne lære bort dette unike faget, forteller de.

Jobbe parallelt

Selv om restaureringen av kirken ble større enn opprinnelig tenkt, ser begge to lyst på prosessen fremover.

– Vi tenker at dette er noe som bør tas tak i på et tidspunkt uansett, så hvorfor ikke begynne å se på det nå i stedet for å utsette problemet, sier Renå. 

– Nå må vi bare jobbe veldig parallelt fremover, og prøve å samkjøre de to delene med graving rundt kirken og kalking av tårnet, avslutter Laukvik.