Nytt år, nye muligheter – Hva vil du spørre ordføreren om?

7 selbygger stiller spørsmål, og ordfører Ole Morten Balstad lover å svare så godt han kan.  

Hedda Guldseth Sørensen (16) skoleelev og leder i Selbu ungdomsråd  

-Hva mener du er det viktigste trivselstiltaket framover for ungdom i Selbu?  

O.M – Det å skape møteplasser tror jeg blir viktig. Vi har flere av disse i dag, som Årsøya, ulike idrettsanlegg, Bellområdet, Kjør for livet, offentlige fester, og snart også en pub, men tror vi skal legge enda mer til rette for attraktive, uformelle arenaer der ungdommer kan møtes.

Hans Bårdsgård (52) kommentator Nationen 

-Du har sittet noen år nå. Hvilken politisk sak og hvilket møte gleder du deg mest til i 2024? 

O.M. – Om det er en ting som er sikkert i ordførergjerningen, er det at et år byr på en rekke ulike overraskelser. Det at tyngdepunktet av disse positive er viktig, og i 2024 både håper jeg og tror på mange politiske møter som omhandler næringsutvikling, og har allerede hatt de første møtene i så måte. Når det gjelder saker er kommuneplanens arealdel en spennende og minst svært viktig sak for den videre utviklingen i Selbu kommune, og en sak jeg håper vi skal bruke mye tid på i 2024.

Trude Motrøen Øhlèn (44) nytilsatt prosjektleder

-Hva skal Selbu kommune gjøre for å sikre kvalifiserte lærere i fremtiden, når vi ser at antall studenter som velger lærerutdanning stuper, og vi allerede sliter med å få kvalifiserte søkere på stillinger som utlyses? 

O.M. – Det er mange yrker som sliter med rekruttering, og oppvekstsektoren er intet unntak. Dette ser vi både innenfor barnehage og skole, og det er nok ingen kvikk-fiks på utfordringene. En del av utfordringene må løses på sentralt hold, og det å skape kannibalisme om personressurser fra kommune til kommune håper jeg vi unngår, da dette ikke løser de overordnede problemene. Jeg tror det å jobbe for gode, lokale rammevilkår innenfor oppvekstsektoren kan være med på å skape økt rekruttering lokalt, og kanskje også få flere yrkesprofesjoner inn i oppvekstsektoren, som kan gjøre sitt til at en lærer i all hovedsak kan brukes fagkunnskapen og arbeidstiden sin som lærer.

Ole Einar Aashaug (84) pensjonist 

-Det er en kjent sak at Selbu kommunes økonomi har blitt betydelig strammere, blant annet som en følge av økte utgifter til renter og avdrag på den store lånegjelda som kommunen har pådratt seg. Ser ordføreren optimistisk på at kommunen skal greie de kommende budsjettåra uten å måtte redusere tjenestetilbudet til våre innbyggere? Og hvilke tiltak må kommunen trolig iverksette for å holde økonomien i god balanse i tiden fremover?

O.M. – Selbu kommune har investert tungt de siste årene, men samtidig investert i fremtidsrettede bygg som gir gode og effektive tjenester på både kort og lang sikt. Som ordfører hadde jeg vært langt mer urolig om vi hadde stått foran disse investeringene nå, da det høyst sannsynlig ville vært en umulighet å gjennomføre blant annet en ny ungdomsskole med dagens kostnadsnivå. Selbu har også vært forutseende med tanke på utbygging av vann- og avløpsanlegg, og også her tatt en del av de store, tunge investeringene mange andre kommuner nå får rett i fanget. Vi har også gjennomført en del strukturelle endringer som gjør oss godt rustet for fremtiden. Så er det klart at dagens rentenivå utfordrer den kommunale tjenesteproduksjonen, men en bebudet rentenedgang vil selvsagt umiddelbart forbedre dette. I tillegg tror jeg alle kommuner må forberede seg på at tjenestetilbudet må endres, dette på grunn av demografisammensetningen i samfunnet, og jeg har lenge sagt at hele det offentlige Norge må forberede seg på å gjøre mer av det vi må og mindre av det vi bør og kan. Et annet viktig punkt i denne sammenhengen er at Selbu over tid har hatt offensive og fremtidsrettede politikere som har bidratt til å bygge og produsere fornybar energi. Dette gir oss gode inntekter i kommunekassa, samt som det gir oss et fortrinn i kampen om nye arbeidsplasser, spesielt innen industri, og den positive lokale, utviklingen vi ser innenfor industriarbeidsplasser tror jeg vil forsterke seg i årene fremover. Men en ting er sikkert, en kommune vil aldri få «nok» penger, og derfor handler det om å prioritere, planlegge og jobbe langsiktig. Som ordfører mener jeg vi i Selbu har vært gode på nettopp dette, blant annet gjennom å ha fullført alle de store, langsiktig nødvendige byggeprosjektene innen både helse og oppvekst, og således nå kan konsentrere oss om å skape så gode tjenester som mulig innenfor de rammene vi har tilgjengelig. I tillegg er det en forutsetning at også den kommunale organisasjonen er i kontinuerlig endring og utvikling, da samfunnet endrer seg i stadig raskere, og da må også kommunen utnytte de mulighetene som ligger i denne utviklingen.

Sissel Berge (52) bondekone og lokalmat-nerd 

-Gjennom skikker og smaker kan vi fortelle vår historie, og innen lokalmat har svært mye godt arbeid blitt gjort for Selbu gjennom næringsforeninga i Værnesregionen og på fylkesnivå. Jeg savner imidlertid forståelse og interesse fra kommunens side. Her mener jeg Selbu ligger veldig bakpå i forhold til resten av Trøndelag, dette til tross for djupe røtter i kulturhistorien, unike mattradisjoner og kort veg til Værnes. Hvordan tenker ordføreren at denne muligheten kan prioriteres og løftes fram i 2024, slik at kommunen kan sette seg selv i førersetet for utviklingen i en raskt voksende næring?  

O.M – Lokalmat er en viktig satsingsvei fremover, og vi ser også at aktører som Jentene på Tunet, Lykkemat, Meium, Berge Gård og ikke minst Tine med Selbu Blå har satt Selbu solid på lokalmatkartet. Vi ser imidlertid at utfordringen for mange aktører innen lokalmat er å få det salgsvolumet som gjør at lokalmat blir et levebrød, eller i det minste en solid attåtnæring, og her tror jeg utvikling av omsetningsledd og omsetningsarenaer er noe både aktører og støtteapparat sammen kunne fokusert mer på for å kunne oppnå økt omsetning og økt inntjening. 

Eugen Sørflakne (51) daglig leder 

 -Jeg tror jeg er en av mange som lurer på hvordan samarbeidet og relasjonen mellom Selbu kommune og Granby AS egentlig har vært, og hvordan ordføreren ser på veien videre nå som Granby AS er solgt og et nytt selskap er stiftet? Og vil opsjonene overføres til de nye aktørene? 

O.M. – Selbu kommune ønsker å være en aktiv samarbeidspartner med alle som ønsker å utvikle kommunen, så også med Granby. Granby er blant de som har banet vei når det gjelder Selbu som utviklings- og investeringsarena, og har siden oppstarten lagt ned over 50 millioner kroner i ulike tiltak i Selbu. Dette har blant annet gitt et attraktivt næringsområde på 200 dekar ved Tømra, samt en mye mer tilpasset og bedre tilrettelagt reguleringsplan i sentrum, dette blant annet i forhold til inn- og utkjøring fra FV 705, enn det kommunens egen sentrumsplan la opp til. Ordføreren har veldig god tro på at de nye eierne av Granby vil videreføre det gode arbeidet som er påstartet, og sammen med andre investorer bidra til en fortsatt veldig god og positiv utvikling i Selbu i årene som kommer. Opsjonen på sentrumstomta ble i overdratt til Granby i høst, dette i henhold til avtalen, og var i deres eie da eierskapet i firmaet ble endret.

Ole Jan Moslet (46) gårdbruker og selger 

-Hva vil ordføreren gjøre for å opprettholde landbruket i Selbu så ingen flere slutter som bonde?  

O.M. – Landbruket er i svært stor grad prisgitt statlige rammebetingelser, og således er det relativt lite en kommune kan gjøre, i alle fall med tanke på de økonomiske betingelsene. Som ordfører har jeg jevnlig kontakt med nasjonale politikere, samt nasjonale og regionale myndigheter, der både landbruksspørsmål, samt arealforvaltning og arealbruk er tema. Det å jobbe aktivt opp mot disse for å sikre gode rammebetingelser, samt råderett og utviklingsmuligheter på eget areal, er kanskje noe av det viktigste en ordfører kan gjøre overfor landbruksnæringa. Samtidig er det også viktig at kommunen, på de områdene der de har mulighet og ansvar, jobber tett opp mot landbruket for å finne gode og langsiktige løsninger på utfordringer som næringa både står i og vil få fremover.