Ny ungdomsskole blir dyrere enn forventet

Kommunestyret vedtok mandag ny ramme til gjennomføring av prosjektet ny Selbu ungdomsskole pålydende kr 185,3 mill kr eks mva. og tilleggsbevilger kr 37,3 mill.  Tilleggsbevilgningen finansieres med økt låneopptak på kr 29,8 mill samt økte tilskudd på 7,5 mill.

Det er nå gjennomført en anbudsprosess, men det er enda ikke offentlig hvilken entreprenør som får anbudet. Derfor ble saken unntatt offentlighet da kommunestyret behandlet den på mandag. Det er imidlertid kjent at alle anbudene lå over den tidligere vedtatte kostnadsrammen på 148 millioner kroner. Dessuten er det vedtatt noen løsninger som fordyrer bygget.

Større kultursal

I kommunestyrets vedtak ligger det blant annet lavere u-verdi, dvs mindre varmetap gjennom konstruksjonen, som igjen medfører billigere oppvarming. Det er også vedtatt å utvide amfiet/kultursalen med 100 kvadratmeter, noe som utgjør en merkostnad på 2,3 millioner kroner.

-Vi var enige om at nå er det kulturen sin tur og en kultursal som denne er rimelig å drifte. Utvidelsen gjør at antall sitteplasser kan utvides fra 220 til 300, men vi skal gå i dialog med kulturaktørene slik at de kan være med å bestemme hvordan det ekstra arealet skal utnyttes, sier ordfører Ole Morten Balstad.

Kunstis, kunstgress og basseng med justerbar bunn

Vedtaket medfører at det blant annet også blir bygd en kunstisbane.

-Til denne har vi fått tilsagn om 1 million kroner i støtte fra ishockeyforbundet. Den kan også kjøles ned av kulde som blir tatt ut fra jordvarmen som skal brukes til oppvarming. Utearealet omfatter også en kunstgressflate, skatepark og sykkelområde. Alt dette blir også et aktivum utenfor skoletiden, sier ordføreren.

Som det lå i det tidligere vedtaket skal det bygges svømmebasseng med full lengde, dvs 25 meter. Dette blir bygd med hev- og senkbar bunn som kan justeres til forskjellige dybder. Kantinearealet bygges også slik at det kan brukes i tilknytning til bruken av kultursalen utenfor skoletiden.

Diskusjon om oppvarming

Det ble en debatt om hvilken varmekilde som skal benyttes til oppvarming av bygget. Det har vært flere alternativer inne i bildet. Nå ser det ut som grunnvarme blir valgt som hovedvarmekilde, med biovarme (flisfyring) som sekundær oppvarming. Solenergi var også inne i diskusjonen, men ble forkastet i første omgang.

-Det er ikke økonomisk fornuftig å satse på solenergi nå, og dessuten er skolen stengt i den perioden solenergien gir best effekt. Skolen skal driftes på en best mulig effektiv måte. Det blir imidlertid lagt til rette for at solcellepaneler kan installeres ved en senere anledning, noe som ikke medfører stor ekstrakostnad, sier Balstad.

Thomas Engan fremmet på vegne av Senterpartiet et tillleggsforslag som ble vedtatt. Dette lyder slik: «Det vises ved vedtak i kommunestyret 24.04.17 om at ny ungdomsskole skal knyttes til eksisterende flisfyringsanlegg på Bellflata, og til energi- og klimaplan som peker på at det skal legges opp til å benytte bioenergi i offentlige bygg.

Det bes om at det legges fram en sak for kommunestyret der eksakte kostnader på drift for henholdsvis energibrønner og flisfyring framgår.»

SP opptatt av fornybar energi

-Det er selvfølgelig ikke gunstig for kommuneøkonomien at kostnadene med ny ungdomsskole blir en del dyrere enn tidligere antatt, men prisene fra de 4 firmaene so ga inn tilbud i anbudskonkurransen var omtrent like, så det er det prisnivået vi måtte forholde oss til.   Og det ser ut til at administrasjonen har gjort en god jobb med å gå noen runder for å hente ut innsparelser der det er mulig, sier Thomas Engan (bildet).

Han er opptatt av lokal verdiskaping og fornybar energi.  

-For Senterpartiet, som er opptatt av lokal verdiskaping basert på fornybart råstoff fra skogen, så var valget av energikilder for oppvarming av bygget viktig. Og all den tid det er et flisfyringsanlegg på Bellflata som har kapasitet til å levere varme også til det nye skolebygget så måtte helt klart bioenergi velges som en av to energibærere til bygget. Vi er fornøyde med at det skal leveres varme fra flisfyringsanlegget, og at det blir den ene energibæreren sammen med grunnvarme som nå blir valgt som grunnlast/hovedenergikilde, sier Engan.

Senterpartiet ba om ny sak.      

-Kostnadsbildet knyttet til bioenergi sammenlignet med andre energibærere som strøm, grunnvarme og solenergi, ble et tema i møtet, og vi ba derfor om at det legges fram en ny sak for kommunestyret der kostnadene, både investering og drift, knyttet til de ulike energikildene, kommer klart fram. Det var positivt at et samlet kommunestyre støttet det forslaget, sier Engan.

Han hadde helst sett at bioenergi ble valgt som hovedenergikilde. 

-Ideelt sett for oss hadde det vært at det fornybare råstoffet fra skogen hadde vært den prioriterte energikilden, og at en annen kilde hadde tatt rollen som backup/spisslast, men vi skal selvfølgelig se hen til kostnadsbildet her. Og saken som det er bedt om vil beskrive det, sier Engan, som viser til et tidligere vedtak.  

-I april 2017 vedtok kommunestyret at en eventuell ny ungdomsskole på Bellflata skulle koples på det eksisterende flisfyringsanlegget, og siste vedtatte Klima og energiplan i kommunen peker på bruk av bioenergi i offentlige bygg.   Det er det viktig for oss å følge opp. Og på generelt grunnlag er det viktig for oss i SP at råstoffet fra skogen kan komme til nytte på denne måten i offentlige bygg og at en på den måten bidrar til lokal verdiskaping, avslutter Thomas Engan.

SV kritisk til prosessen

SV er kritiske til tilleggsbevilgningen og det ekstra låneopptaket.

-For det første så kom dette veldig brått på. Vi fikk sakspapirene på fredag og møtet var allerede på mandag, så vi føler at vi ikke fikk satt oss skikkelig inn i saken sammen med våre medlemmer. Vi hadde helst sett at saken ble utsatt til neste kommunestyremøte. Dette vet vi ble luftet i formannskapsmøtet tidligere samme dag, men at det ikke fikk tilslutning der. Derfor så vi det som nytteløst å fremme forslaget for kommunestyret, sier Åsmund Sjøberg (bildet).

-Politisk spagat

Sjøberg mener at det blir utfordrende for kommunen å forsvare et ekstra låneopptak på 30 millioner.

-Den tid at det nylig ble innført sparetiltak, at det vurderes å legge ned Øverbygda skole, og økonomi brukes som hovedargument mot innføring av gode sosiale tiltak så er dette en politisk spagat vi opplever som vanskelig. Derfor kom vi med noen kritiske bemerkninger i møtet. Vi stemte allikevel for forslaget fordi også vi har programfestet at vi skal ha ny ungdomsskole. Vi hadde egentlig ikke noe valg. Det vil allikevel stille kommunen i en vanskelig situasjon. Siden desember har vi diskutert nedlegging av en skole på grunn av økonomi, men nå var det liksom ikke noe problem å ta opp et ekstra lån på 30 millioner kroner sånn på sparket. Vi får håpe det blir så bra som mulig, sier Sjøberg, som legger til:

-Det er stort sett vi i SV som har stilt kritiske spørsmål i denne saken.