Nyheter

Nesjødammen.

Hva skjer med fisken når sjøen blir borte?

Publisert

Siden Nesjødemningen skal tappes helt ned, blir også vannstanden i Essandsjøen unormalt lav. I tillegg vil Vessingsjøen påvirkes. Dette vil gå ut over fiskebestanden i de tre magasinene.

For at Statkraft skulle få avvike fra manøvreringsreglementet, satte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) krav om ferskvannsbiologiske undersøkelser i de tre magasinene. Undersøkelsene ble gjennomført i 2021, og rapporten ble ferdig i mai 2022. Rapporten kan du lese her (ekstern lenke). Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har utført undersøkelsen på oppdrag fra Statkraft.

Fiskebestanden i de tre magasinene består av røye, ørret, lake og ørekyt.

Ingen tiltak i Nesjøen

I Nesjøen vil nedtappingen føre til at alle organismegrupper blir påvirket og produksjonen settes kraftig tilbake.

NINA har vurdert det som klokt at alle nivåer i næringskjeden får bygge seg opp parallelt. Derfor anbefaler de ikke tiltak som gjenutsetting av villfisk eller utsetting av oppdrettsrøye. Slike metoder kan ifølge NINA føre til en uforutsett ubalanse i gjenoppbyggingsfasen.

Vanskelig avveining i Essandsjøen

Også i Essandsjøen vil en redusert vannstand kunne få negative konsekvenser.

Mindre vannvolum fører med stor sannsynlighet til større tetthet av fisk. Dette vil kunne påvirke vekst, kondisjon og dødelighet.

Det er ifølge NINA en vanskelig avveining mellom å ikke la røyebestanden bli for tett og å ta vare på fisk som eventuelt kan vandre til Nesjøen når vannstanden har normalisert seg.

NINA foreslår å tillate alt av fangst på stang, oter og isfiske i hele perioden. De anbefaler også at garnfiske kan tillates, men at det bør innføres garnforbud i soner utenfor bekkene fra 15. august. NINA anbefaler også å øke utsettingen av tosomrig ørret fra 2000 til 5000.

Også Vessingsjøen påvirkes

I Vessingsjøen vil tettheten av fisk sannsynligvis øke som følge av tilførsel av fisk som overlever ferden gjennom turbin eller tappeluke. Imidlertid forventer NINA at endringer i tilsig fører til mindre produksjon av plankton og bunndyr. Høy tetthet av fisk og lite tilgang på næring, gjør det vanskeligere for fisken å vokse og å overleve. Her anbefaler NINA å øke fangstinnsatsen, samt at vannstanden holdes på kote 672 under gytetiden til ørret. Lavere vannstand vil gjøre det vanskeligere for fisken å vandre til enkelte av bekkene. Vessingsjøen har en LRV (laveste regulerte vannstand) på kote 659 og HRV (høyeste regulerte vannstand) på kote 674. Videre tiltak kan kalibreres etter prøvefiske og planktonundersøkelse i 2023.

I en kommentar til NINAs rapport skriver Statkraft at de mener vannstanden kan ligge på kote 670, altså to meter under NINAs anbefaling. Statkraft erfarer at oppvandringen av fisk skjer i perioden uke 35–41 og at den høye vannstanden derfor vil være viktigst i denne perioden. Et annet argument Statkraft bruker er at Vessingsjøen vil være viktig for eventuell flomhåndtering i 2023, siden det pågår arbeid på Nesjødemningen. Statkraft skriver videre i kommentaren at de vil etterstrebe og holde Vessingsjøen høy om dette er mulig av driftsmessige forhold og flomrisiko.

Statkraft sier de skal følge opp med undersøkelser i alle de tre magasinene i årene som kommer. Resultatene fra disse undersøkelsene vil gi bedre pekepinn på om man må sette inn flere tiltak.

Powered by Labrador CMS