Nå er Nesjøen helt nedtappet

Vanligvis fredfulle Nesjøen er i disse dager forvandlet til et anleggsområde med flere titalls arbeidere i sving på og rundt damområdet. Jobben med å rehabilitere dammen er godt i gang. Men du vil trolig ikke få se magasinet fri for snø og is før oppfyllingen starter igjen på vårparten. 

Nesjøen er en kunstig konstruksjon og arbeidet stod ferdig i 1970. Dammen, som er kjent som et av Nord-Europas rikeste røyevann, gjennomgår nå – 50 år senere – en betydelig rehabilitering. Dette på grunn av nye krav fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og naturlig slitasje i løpet av disse årene. Rundt 40 personer er for tiden involvert i arbeidet som ble igangsatt i 2021 og som skal være ferdigstilt i 2025. 

Det er Statkraft som finansierer rehabiliteringen og prosjektet har en total kostnadsramme på rundt 400 millioner kroner. AF Gruppen er hovedentreprenør, med Tverås Maskin & Transport som den største underleverandøren. Sammen gjør de storparten av alt betong- og maskinarbeid. Lysaker & Thorrud levererer alt av mekanisk utstyr i nytt tappesystem. Ellers er det flere lokale entreprenører som er engasjert i prosjektet. 

For å kunne gjennomføre den omfattende rehabiliteringen var det nødvendig å tømme Nesjøen fullstendig. Det er nå gjort. Forrige uke tok Selbyggen turen til Nesjøen og møtte Toralf Øverås fra Statkraft. Tydalingen er SHA-koordinator (Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø) i selskapet og tilbringer mye av arbeidstiden sin på Nesjøen i disse dager.

Liten sjanse for å den nedtappet uten snø og is

Øverås forteller at det har vært ganske stor interesse for prosjektet fra både medier og den øvrige befolkningen. Tidligere i vinter har både Adressa og NRK vært på stedet. 

– Mange har sagt at de har planer om å dra oppover til sommeren for å se, men hvis alt går etter planen vil oppfyllingen av dammen starte i april/mai. Og siden isen på Nesjøen ikke pleier å smelte før i midten av juni, blir det nok liten sjanse for å se Nesjøen i nedtappet tilstand uten at det er is og snø der, sier Øverås. 

Likevel: det er fascinerende å se den kunstige dammen helt nedtappet, slik den er i dag. Der man vanligvis ville vært flere titalls meter under vann, foregår det nå omfattende anleggsvirksomhet. Dumpere, lastebiler og gravemaskiner preger det ellers så fredelige landskapet.

Plastring og ny tappetunell 

En viktig del av rehabiliteringen er en prosess kalt plastring. Dette er store steiner som fungerer som et beskyttelseslag på damsiden av demningen. De legges i et nøye planlagt flettesystem og gir beskyttelse mot ytre påvirkninger, slik som bølger, is og snø. Et annet stort og omfattende arbeid er den nye tappetunnelen. 

– NVE har underkjent dagens tunnel på grunn av nytt regelverk, så det er sprengt en ny tappetunnel som skal kunne transportere 500 kubikk (500.000 liter) i sekundet. I en krisesituasjon der magasinet må tømmes raskt, anses det som nødvendig med en slik kapasitet, sier Øverås. 

Det er for øvrig mer enn det dobbelte av kapasiteten til den gamle tunnelen, som nå skal pensjoneres.

 – Den gamle tunnelen blir støpt igjen der luka står, og ved inntaket og utløpet blir det fylt igjen med steinmasser forteller Øverås og legger til at det ved utløpet vil bli en grønn og fin skråning der etter hvert. 

Dokumenterer slam 

Når en såpass stor sjø skal tømmes for vann, er det mange faktorer man må vurdere, og ikke minst dokumentere. 

– Det har vært litt fokus på hvor mye slam, altså rester fra jord og grus, som blir med fra Nesjøen og videre ut i Vessingsjøen og vassdraget. For å dokumentere det har vi montert en måler ved utløpet. I tillegg er det en måler ved inntaket til Nea Kraftverk som dokumenterer om det blir med mye slam i vassdraget, eller om det ligger igjen i Vessingsjøen. Hittil har målingene vært svært fine. Det har nok litt å gjøre med at snø og is holder igjen mye av stoffet som ellers ville blitt med, sier Øverås. 

Hvordan går det med fisken? 

Selbyggen har tidligere skrevet om nedtappingen og konsekvensene den vil få for fiskebestanden i Nesjøen. Det er umulig å helt kunne forutsi hvordan Nesjøen uten vann påvirker bestanden, men at den vil ha en påvirkning hersker det liten tvil om. 

– Vi vet at tømmingen av magasinet tar med seg en del fisk, men vi håper at det står igjen litt fisk i lokale tjern og i djuphøler i elva, i tillegg til at Essandsjøen vil beholde en del fisk fordi terskelen ved Esna holder igjen bra med vann på den siden. Vi håper også at det er igjen litt fisk i elva i Nesjøen, frem til vi fyller opp dammen igjen. Det vi har sett tidligere når Nesjøen har vært nedtappet er at fiskebestanden har kommet seg ganske fort. Når det er sagt har Nesjøen aldri vært helt nedtappet før, så det er umulig å med sikkerhet si hvordan bestanden vil utvikle seg. 

Øverås forteller videre at Norsk institutt for naturforskning (NINA) bistår med råd, og at instituttet foretok prøvefiske før arbeidet ved Nesjøen ble startet. 

– De fisket både her og i Vessingsjøen. De skal gjøre det samme når magasinet er fylt opp igjen. Da vil man finne ut om det er nødvendig å iverksette noen tiltak for å få fiskebestanden opp igjen, men det er uansett ønskelig at bestanden bygger seg opp igjen mest mulig naturlig, avslutter Øverås.