Feiret 120 år som det eldste av sitt slag

Det var duket for jubileumsfest i Odd Fellow-huset på Charlottenlund. Det var 54 gjester var bords, pluss åtte servitører som var barn og barnebarn av medlemmer. På programmet sto taler, musikk og tre-retters middag, samt kaffe og kaker.

Neadalslaget har flere ganger blitt beskrevet som Trondheims eldste bygdelag. Opprinnelig var det mange bygdelag i Trondheim, men foruten Neadalslaget er det – etter det Selbyggen kjenner til – nå kun Gauldalslaget som fortsatt eksisterer. De fyller 100 år i 2027.

Medlemstallet i Neadalslaget er ikke like høyt som det en gang var, men det er ingen tvil om at mange utflytta selbygger og tydalinger fortsatt setter stor pris på arrangementene laget står bak. Den hyggelige stemninga under 120-årsjubileet var et tydelig bevis på det.

En 120 år lang historie

Den 1. mars 1905 ble Foreningen Nea stiftet. Norge gikk ut av unionen fra Sverige dette året, og det var viktig å markere Bygde-Norges posisjon i det nasjonale fellesskapet. På denne tida ble mange bygdelag stifta i norske byer, der folk kunne videreføre samfølelsen fra sine hjembygder.

I tida rundt 1. verdenskrig var det mange fra Neadalen, særlig ungdommer, som flyttet til Trondheim for å finne arbeid. De ville samles i mer uhøytidelige former enn det var i Foreningen Nea. Derfor stiftet de laget Bringen den i 1917. Ti år senere skiftet de navn til Selbulaget. I 1929 tok de initiativ til å stifte Selbu og Tydal historielag.

Etter hvert ble det mer samarbeid mellom Foreningen Nea og Selbulaget. Flere mente det var på tide å slå de to lagene sammen. Dette ble en realitet i 1958, og de tok samtidig i bruk navnet Neadalslaget.

Neadalslaget før og nå

Opp gjennom tida har Neadalslaget stått bak en rekke aktiviteter og arrangementer.

– Før var det blant annet skytterlag, bridgeklubb, syforening, sangkor og bilrebusløp. På 60- og 70-tallet vart det svært populære dansefester på Folkets hus, forteller nåværende leder, Bente Kjøsnes.

Fortsatt skaper laget trivsel og samhørighet blant sine medlemmer, selv om situasjonen er en annen.

– Neadalslaget har ikke den samme politiske betydningen som det en gang hadde. I starten jobbet de for å ha jernbane i dalføret. Nå er det fokus på hyggekvelder, og folk setter stor pris på det, sier Kjøsnes.

– Hver gang vi har medlemsmøter, sier folk at det er veldig trivelig å komme sammen og snakke om gamle dager, sier styremedlem Grete Kulset Valstad.

Laget har to medlemsmøter i året, der de pleier å ha et relevant foredrag og underholdning, ofte musikk. For eksempel har de hatt møter med temaer som Rensfjellrennet, visning av Birch-filmen av Bernt Kulseth og filmen om Kampene ved Garberg bru av Ola Bjerken.

– Vi har tatt ett år av gangen

Egentlig er det ingen selvfølge at laget har fylt 120 år.

– I år 1999 var det ingen som ville være formann. Da lå laget nede et års tid, før vi bestemte oss for å holde det gående fram til 100-årsjubileet i 2005, sier Valstad.

– Vi har tatt ett år av gangen, og nå er det plutselig nytt jubileum igjen, sier Kjøsnes.

Vegen videre for Neadalslaget

– Problemet, kan du si, er å rekruttere yngre, sier styremedlem Oddmund Voldseth og viser til at lagets medlemmer har en høy gjennomsnittsalder.

Bente Kjøsnes poengterer at tida har endra seg.

– I 1905 var det en dagsreise å komme seg til Selbu. Nå kan man bare å ta bilen hvis man lengter hjem, og så er man framme om en time. Bygdelagene har ikke lenger den samme betydningen som de hadde tidligere, for avstandene er på en måte blitt mindre, sier Kjøsnes.

– Vi har ingen planer om å legge ned laget. Det er tydelig at medlemmene setter stor pris på de to møtene vi har for året. Samtidig er det et høyt aldersgjennomsnitt i medlemsmassen, og dersom færre dukker opp på møtene, må vi se det an, sier Kjøsnes.

Tida har forandra seg, men det er fortsatt det samme formålet som ble nedfelt i stiftelsesdokumentet i 1905 som gjelder: "at befordre og vedlikeholde et nærmere kameratslig forhold mellom dens medlemmer, samt bevare overleverede og opplevde tradisjoner fra fødebygden".