Nea-revisjonen inn i en ny fase: – Selbu og Tydal har gjort et grundig forarbeid, og saken vil bli prioritert

Seniorrådgiver Ingrid Haug bekrefter at NVE har mottatt kravene fra Selbu og Tydal og at saken snart vil få en saksbehandler.

– Regulanten, i dette tilfellet Statkraft, vil få muligheter til å komme med sine kommentarer til kravene før NVE avgjør om de vil åpne en revisjonssak. Så lenge kravene ligger innenfor det som er formålet med en vilkårsrevisjon – nemlig å forbedre miljøforholdene i de regulerte vassdraga våre, er terskelen normalt lav for å åpne en slik vilkårsrevisjon, sier Haug.

I dette tilfellet har kommunene Selbu og Tydal gjort et grundig forarbeid, noe som letter den videre prosessen, opplyser hun.

– Vilkårsrevisjoner i vassdrag med miljømål og tidsfrister for måloppnåelse i godkjente, regionale vannforvaltningsplaner slik Nea- vassdraget er, vil bli prioritert, sier Haug.

Tidkrevende og komplekse saker

Seniorrådgiveren opplyser videre at dersom NVE åpner en slik sak, vil det bli satt en seks måneders frist for regulanten til å utarbeide et revisjonsdokument som vi bli sendt ut på høring i tre måneder. 

– Alle som ønsker det vil da få mulighet til å sende inn en uttalelse til oss. Videre skal det gjennomføres befaring der alle som har uttalt seg i saken vil bli invitert før NVE kommer med sin innstilling til Olje- og energidepartementet. Det endelige vedtaket blir tatt av Kongen i statsråd, opplyser Haug.

– Dette er en tidkrevende prosess, og det er for tidlig å ta stilling til vilkårsrevisjonen nå. Det jeg kan si er at konsesjonsvilkår kan endres, men ikke selve konsesjonen. Kravene må være konkrete, begrunnede og må beskrive skader og ulemper som må avbøtes. Krav om minstevannføring og magasinrestriksjoner kan være gjenstand for revisjon. Men revisjonssaker er ofte komplekse, og det er mange interesser og hensyn som må avveies. Minstevannføring og mer vann i elevene må avveies i forhold til kraftproduksjon og samfunnsnytten, sier seniorrådgiver i NVE, Ingrid Haug.

– Frykter revisjonen vil ta lang tid 

Som leder i styringsgruppa i Nea-revisjonen har Ole Bjarne Østby fått merke stor, allmenn interesse for saken og at mange synes arbeidet lokalt har tatt lang tid.

– Det finnes dem som mener at det kunne ha blitt ferdig i løpet av tre-fire uker, men så enkelt er det ikke. På grunn av pandemien har det tatt ekstra lang tid å foreta befaringer, innhente innspill og utforme kravdokument. Men nå betrakter jeg oppdraget i styringsgruppa som fullført.

Kommunestyrene i Tydal og Selbu har fattet vedtak, og resten av revisjonen er opp til de statlige myndighetene, sier Østby.

Behandlingstiden i NVE tør han ikke spå noe om, men til sammenligning tok revisjonen av konsesjonsbetingelsene i Selbusjøen over ti år.

– Det jeg frykter mest med Nea-revisjonen er at den vil dryge veldig ut i tid, sier Østby som selv er opptatt av det han benevner som enorme erosjonsskader i Essandsjøen.

Stor forandring 

– Jeg har fiska mye og er godt kjent i områdene rundt Essandsjøen. Jeg er skremt over hvor mye sjø-landskapet har forandra seg på kort tid. Mange små øyer og holmer er helt borte, mæl-kanter i strandsonen raser ut, og vi ser at landskapsmerket Stormælen krymper tid for tid, sier Østby.

Å redusere oppfylling av Nesjø- og Essandsjø-magasinene før isen legger seg og slik redusere ytterligere erosjon i områdene, er for Tydals del et helt sentralt krav, sier Østby som fastholder at Nea-revisjonen er en stor og viktig sak for Tydal.

– De store sjøene og stordelen av kraftverka ligger på tydalssida i Nea-vassdraget. Vi følger fortløpende med og er spent på hva som skjer videre i NVE, sier Ole Bjarne Østby.

God gyte-elv for Selbusjøen 

 Jan Erik Marstad, virksomhetsleder plan, areal og teknikk i Selbu kommune, har vært Selbus representant i arbeidsgruppa for Nea-revisjonen og den som kjenner kravene fra Selbu-sida best. 

– Essensen i innspillene er ønsket om at Nea skal bli ei god gyte-elv for Selbusjøen, sier Marstad.

– Ørreten må ha nok vann i vandringstida, det vil si i siste halvdel av året. Vandringshinder, gode gyteplasser og nok vann der yngelen oppholder seg er også viktig. Ifølge biologien går det ca. to år før yngelen beveger seg nedover elva mot Selbusjøen. For at den skal overleve i elva, må det være nok vann og oppholdsplasser i forhold til vinteren, opplyser Marstad.

– Minstevannføring og nok vann i elva hele året er sentralt for at Nea skal bli ei god gyte-elv, men det finnes også avbøtende tiltak som godt utformede terskler og elv i elv, mener han.

– Det vi ønsker er at NVE vil se på hele Nea-vassdraget under ett og gi miljøkrava en helhetlig vurdering. Det som skjer øverst i Sylsjøen påvirker hele vassdraget ned til Selbusjøen, og jeg synes vi har kommet langt som har fått prioritet i NVE for Nea-revisjonen, avslutter Jan Erik Marstad