Natur under press

Sist torsdag ble det åpnet en ny utstilling ved 705 Senteret i Tydal. Utstillingen har tittelen Natur under press og er viet sårbar natur og naturmangfold som er truet. Det var spesielt fokus på sårbare fuglearter.

Utstillinga er bygd opp av nasjonalparkforvalterne Marit Sophie Berger og Lars Slettom i samarbeid med Merete Lien, som grafisk formgiver, og Marit Østby Nilsen, som tekstforfatter. Utstillinga er kommet med bakgrunn i den pågående klimakrisen og FN-rapporter om natur og klima.

Ny rødliste

– I fjor kom det en ny oppdatert rødliste, som er en god indikator på hvordan det står til med naturmangfoldet. Noen arter har fått endret status i den nye lista. Hvis vi tar for oss fjellreven, som er en karakterart for Tydal, så har den gått fra kritisk til sterkt truet. Den har det fortsatt vanskelig, men takket være hjelp så går det bedre med den, sa Marit Sophie Berger da hun åpnet utstillingen.

Berger trakk fram arealendringer som den absolutt største årsaken til at mange arter sliter med å opprettholde en levedyktig bestand. Utstillingen blir stående utover sommeren og kan besøkes ved 705 Senteret i Tydal.

Dynamisk artssammensetning

Martin Røsand, leder i Birdlife Røros, fortalte om Rødlista 2021.

– Det er ca. 50 000 registrerte arter i Norge, og det er ca. 250 fuglearter som hekker i landet. Rødlista vurderer hvor stor sjanse arter har til å dø ut, og den revideres ca. hvert femte år. Ca. 27% av fugleartene og ca. 24% av pattedyrene i landet er nå på rødlista, sa Røsand.

Endringene i rødlista kommer av ny kunnskap og ny tolkning av kunnskap.

– Arealforandringer er den største påvirkningsfaktoren. Ca. 90% av rødlisteartene er påvirket av dette. Ikke nødvendigvis alt er menneskeskapt. Klimaendringer er en stor del av årsaken, men også hytteutbygging, moderne skogsdrift, utbygging av vindkraft og hvordan vi mennesker bruker naturen påvirker artsmangfoldet, sa Røsand.

Han trakk fram storspove, jaktfalk, gulspurv, hønsehauk, snøugle, hettemåke og fiskemåke som arter som er flyttet til en strengere kategori, mens brushane og sivhauk er nedgradert på rødlista.

– Lirype og fjellrype er nå heldigvis ute av rødlista, det samme er blåstrupe. Artssammensetningen er ikke statisk. Noen arter forsvinner mens andre arter kommer til, sa han.

Jaktfalken

Ingebrigt Kirkvold fortalte om jaktfalken, og hva som er gjort i Tydal for å bevare jaktfalken og sikre hekkeområder.

 -Jaktfalken er verdens nordligste rovfugl. Den er sirkumpolar og lever hovedsakelig i nordlige områder rundt Arktis. I Trøndelag er den en fjellfugl med spredt forekomst, mens lenger nord finnes den også ut mot kysten. Den har en variert historie, fra å være et gudesymbol i oldtidens Egypt, via middelalderens falkonering, til myndighetene på 1800-tallet besluttet å svarteliste den. Staten ville faktisk utrydde jaktfalken, men i 1971 ble den fredet, fortalte Kirkvold.

Han kom også inn på årssyklusen til jaktfalken og hvilke perioder den er mest sårbar.

– Den er mest sårbar rundt påsketider. Da begynner den med egglegging og samtidig er det da det er mest folk ute i naturen. Vi må prøve å kanalisere trafikken unna jaktfalkens hekkeområder. Folk må lære seg å forholde seg til jaktfalken, sa Kirkvold.

Reirplyndring

– Tidlig på 1980-tallet snakket flere om plyndring av jaktfalkreir. Det ble da lagt en plan for å følge opp. Vi begynte å sjekke rugingen i april/mai og når ungene kom til verden i mai/juni. Vi brukte smalfilmkamera med timelapsfunksjon, og fikk definitive bevis på plyndring. Det var folk som oppsøkte reirene og tok egg. Heldigvis ble det rullet opp flere ligaer, både i Norge og Tyskland, som drev med dette, og flere ble tatt og straffet. I 1992 var det en opprulling i Tyskland, der det blant annet ble funnet en bil som tidligere ble observert i Tydal. Der ble det også funnet mye jaktfalk, fortalte Kirkvold.

Dette førte til den kjente folkeaksjonen ved Falksjøen i 1993, der det var døgnvakt med overvåking av jaktfalkreir i en og en halv måned. 92 frivillige stilte opp, og aksjonen ble støttet av Tydal kommune, Selbu og Tydal lensmannskontor og Trondheim Elektrisitetsverk.

– Etter dette ble det et skille, og det ble mer slutt på trafikken. Dette viser også statistikken. I perioden 1981-1992 var ca 37% av hekkingene vellykket, mens i perioden 1993 – 2021 var ca 86% av hekkingene vellykket. Dokumentert eller sannsynliggjort plyndring var i 1981 – 1992 årsak til åtte av tolv mislykkede hekkinger, sa Kirkvold.

Bra oppmøte

Det var også en god del folk som møtte opp denne kvelden, de fleste riktignok i godt voksen alder. De fikk imidlertid med seg mye fornyet kunnskap om naturmangfoldet, og hvorfor naturen rundt oss er så sårbar.