Når valgflesket blir harskt
Dette er en lederartikkel. Meninger i teksten tilhører redaksjonen.
Da valgkampen nylig rullet gjennom landet ett, ble ordningen med sletting av studiegjeld i distriktskommuner brukt som et av de sterkeste lokkemidlene. Politikere reiste fra by til bygd og lovet at dette skulle bli en historisk satsing – en håndsrekning til distriktene, til små kommuner som kjemper for å rekruttere arbeidskraft og holde liv i grendene. Over 180 kommuner sto på lista, og mange trodde på det de hørte.
Nå, når statsbudsjettet er lagt fram, er det mer enn 100 av disse kommunene som blir strøket fra ordningen før den i det hele tatt har rukket å tre i kraft. Over natta er forventninger snudd til skuffelse, og løfter har blitt til valgflesk.
For mange handler ikke dette om småpenger. Det handler om livsvalg. Det handler om å tørre å flytte til bygda, om å etablere seg et sted der man håper å få til både jobb, hus og familie – og ja, en økonomisk gevinst som kan gjøre det litt lettere å få endene til å møtes. Dette grepet er brukt i mange år for å øke tilflyttingen i nord, og det er god distriktspolitikk, men bare når gulrota faktisk finnes.
Tydal står fortsatt på lista over kommuner som får være med i ordningen. Det er selvsagt en god nyhet for Tydal. Det kan bidra til at unge arbeidstakere velger å flytte dit, og bli boende. Men også her blir ordningen innskrenket. For ordningen som skulle vare til gjelden var nedbetalt, gjelder nå kun for tre år.
Dette er stygt spill, og det er ikke rart om velgerne føler seg lurt. Denne typen løftebrudd gjør noe med folks forhold til politikken. Det er nærliggende å tro at det gjør det enda vanskeligere å få unge folk til å velge distriktene, når de ser at virkemidlene kan forsvinne med et pennestrøk.
Vi kan leve med at politiske prioriteringer endrer seg. Men vi kan ikke leve med at store, styrende valgkampsaker rett og slett blir tatt av bordet uten konsekvens. Akkurat nå er det mange som sitter igjen med en bismak – en smak av løfter som ikke ble holdt. Valgflesk kan lokke velgere, men når det surner, smaker det rett og slett vondt.