Næringsfond til dyrevelferd?

De siste månedene har det vært en debatt om hvordan dyrlegevakta og finansiering av denne skal løses i Neadalføret. Dette er en lovpålagt oppgave som landets kommuner har ansvar for, og det må derfor inn i kommunebudsjettet. Nå foreslår kommunedirektøren i Selbu i sitt saksframlegg å ta 300 000 kroner årlig i tre år fra næringsfondet for å redde vaktordninga. Dyrlegene i dalføret har varslet at vaktordninga sto i fare om ikke det blir lagt mer penger på bordet.

Dette har ført til at bondeorganisasjonene, i første omgang Selbu Bondelag og Tydal og Selbu Produsentlag, har reagert. De mener kommunen bruker penger som allerede er avsatt som tilskudd til nydyrking og utbyggingsprosjekter. De mener disse midlene ikke kan brukes til drift, noe dyrlegevakt helt klart er. Penger fra næringsfondet skal brukes som støtte til investeringstiltak. Organisasjonene mener pengene burde vært tatt fra en annen pott.

I retningslinjene for bruk av næringsfondet i Selbu kommune er det særbestemmelser for jordbruk. Der står det listet opp hva fondet kan brukes til. Det er fellestiltak for utvikling av primærnæringene, tiltak på landbrukseiendommer, nydyrking, driftsutvidelser, oppstart av tilleggsnæringer, fôrlager eller korntørke eller alternativ strømforsyning. Under flere av punktene er det presisert at tilskudd ikke kan gå til drift. Nå mener organisasjonene at det er nettopp det kommunen gjør. De tar penger som skal brukes til investeringsstøtte og bruker dem til drift, og attpåtil drift som skulle vært dekket av kommunens driftsbudsjett.

Jordbrukssjefen og virksomhetslederen for plan, areal og teknikk stiller seg bak saksfremlegget. Selv om det vil gå utover støtte til investeringer de kommende tre årene, så mener de at det kan forsvares og at det er en del av det handlingsrommet de har. 

– Vi har forståelse for bøndene, men nå har vi forsøkt å vekte det som er viktig, altså det som er det mest prekære nå. Det er der det brenner mest at det er viktigst å få ting på plass. Det er ikke en ønska utvikling, men hvis vi ikke gjør det så står vi uten veterinærvakt, noe som gjør det enda verre for alle sammen, svarer virksomhetslederen i dagens avis.

Nå er det opp til politikerne å vurdere dette handlingsrommet. Skal kommunen gi med en hånd og ta med den andre? Eller kan man finne 300 000 kroner per år de kommende tre årene for å unngå at dette skal redsusere mulighetene til å gjøre investeringer i jordbruket i Selbu? 300 000 kroner er ikke mye penger, og hvis det er nok til å redde en viktig vaktordning, så bør disse pengene finnes i kommunebudsjettet, selv om det muligens må til en budsjettjusteringssak i politiske organer. 

Det handler om dyrevelferd og dyrenes helse. Den må ikke settes i fare. Det må heller ikke bøndenes muligheter til å drive og utvikle et bærekraftig landbruk. I verste fall kan det føre til brudd på lovbestemmelser om dyrevelferd. Det er det ikke verdt å risikere for et relativt lite beløp- Dette må Selbu kommune finne en bedre løsning på.