Mesterlig konsert

De velrenommerte musikerne startet med klassiske wienerske toner i Fritz Kreislers Tempo di Minuetto for så å gi publikum spanske rytmer i dansene Malaguena og Habanera av Pablo de Saretes. Da de deretter spilte et klaverstykke av J.S. Bach skulle man nesten tro tyskeren opprinnelig skrev komposisjonen for nettopp fiolin, trekkspill og kontrabass. Den musikalske reisen gikk deretter hjemover med Johan Halvorsens danser og Veslemøys sang, hans vakre skildring av Arne Garborgs Haugtussa. Kontrasten mellom fiolinens sarte, trekkspillets lekne og kontrabassens dype toner fikk virkelig frem gjeterjenta Veslemøys sammensatte personlighet.

Musikksjangrene ble visket ut

Dersom tilhørerne på forhånd tenkte at folkemusikk eller gammeldans er en sjanger og klassisk musikk noe helt annet, ble de motbevist denne førsommerkvelden.

– Jeg liker ikke helt disse båsene, sa Håvard Svendsrud da han introduserte Anders Sørensens vals, Den ubemærkte. Han refererte til at klassiske stykker kan ha elementer fra folkemusikk og at en tradisjonell vals like gjerne kan spilles i en konsertsal som på lokalet. Heller ikke musikerne selv kan plasseres i en kategori. Svein Haugen, som er mest kjent for å ha spilt kontrabass i Oslo Filharmoniske orkester i 38 år, har spilt tango i Buenos Aires, men startet selvsagt musikkarrieren sin på trekkspill.

Mestere på sine instrumenter

Det siste nummeret var en klassisk ungarsk sigøynersuite. Kontrabassist Haugen spilte den langsomme og melankolske introen som underbygget den dystre stemningen hos Fiskeren på Balatonsjøen. De lyse tonene fra Engegårds fiolin markerte så overgangen til de to hurtige csárdásene der kontrabass og fiolin nærmest kjempet om kapp med Svendsruds heseblesende traktering på trekkspill. Dette stykket viste nok en gang hvordan alle de tre musikerne fikk fremhevet sine ferdigheter uten å overskygge hverandre, og publikum var fulle av lovord om det de opplevde.

Fenomenalt

– Fenomenalt, var reaksjonen fra en av fiolinistene i salen. 

– Dette er en demonstrasjon av hva som går an å gjøre på en fiolin. Det kreves vanvittig mye øving for å få til dette.

En kan alltids tenke seg at en konsert med såpass dyktige musikere kan fremstå for fikst for publikum, men slik var det slett ikke.

– En drukner ikke i profesjonalitet. Det er ikke så polert som man kan se for seg. De gjør det folkelig, sa en av dalførets musikere i pausen. Han siktet ikke bare til det musikalske, men også de mange morsomme anekdotene om kjente komponister.

Et par damer som vet å sette pris på klassisk musikk lot seg også imponere av hvordan musikerne nærmest gikk i ett med instrumentene sine og gjorde dette til en stor opplevelse.

– De var så til stede. De spilte med like stor intensitet som om de sto på en stor scene, sa damene på vei ut for å kjøpe med seg trioens Nordlandslåter.

Kommer gjerne tilbake

Trioens turne blir gjennomført med støtte fra Kulturdirektoratet og sørger dermed for at mindre scener også får nyte mesterlig musikk.

– Vi har spilt sammen siden 2015, og denne sommeren spiller vi 15 konserter. Vi har nå vært i Bodø og Mosjøen, så blir det et par dager hjemme før vi blant annet skal til Stryn, fortalte Svendsrud etter konserten.

Mens han har gjestet Selbu flere ganger, hadde Engegård og Haugen kun vært her en gang tidligere.

– Vi kommer gjerne tilbake, sa trioen og syntes det hadde vært en trivelig stund på Bjørkhov. De takket også Øivind Farmen for å ha tatt initiativet til konserten, og roste samarbeidet med arrangørene Selbu Trekkspillklubb og Selbu Felebyggerlag.

Musikkinteresserte hadde altså mulighet til å få en unik opplevelse denne varme mandagskvelden. Konserter som dette vokser ikke på trær, selv ikke i et dalføre med utallige musikalske arrangementer i løpet av et år.