”Morn’a korona” – med håp for Ukraina

Søndag kveld er det klart for megagudstjeneste i Selbu kirke, en gudstjeneste som inneholder alle de vanlige elementene, men likevel en helt annerledes gudstjeneste. I utgangspunktet skulle en her feire det normale livet etter korona, men krigen i Ukraina ga også en annen dimensjon til det som skal skje, forteller Ingrid Borseth, en av de sentrale aktørene ved gudstjenesten.

– Hva vil dere fortelle med denne gudstjenesten?

– Vi mente jo at det skulle handle om koronatida, og om det disse to årene har gjort med oss. Og i glede over at samfunnet igjen åpnes, skulle vi feire at vi endelig var ferdig med denne dritten. Derfor ble tittelen Morn’a korona, der både sangene og tekstene ellers vil bære preg av dette. Her er sanger om håp, om det og holde sammen, om lysere tider etter to år der vi har vært nødt til å holde avstand til hverandre.

– Men hva har i grunnen pandemien gjort med oss?

– Gjennom pandemien har vi nok på mange måter vært nødt til å endre vår tenkemåte, og for de fleste av oss har nok dette representert en positiv, men bratt læringskurve.Om vi hadde visst hvor langvarig dette skulle bli, hadde nok mange gitt opp. Men det skulle vise seg at vi klarte å komme oss gjennom dette også. For vi tåler mer enn vi tror, det viser seg hvor sterke vi er når vi må. Vi klarer nemlig å finne overlevelsesstrategier når det er vanskelig.

– Hvorfor bør en ha slike gudstjenester som er ganske annerledes enn de tradisjonelle søndagsgudstjenestene?

Per prest er flink til å finne fram til sanger og tekster som gir viktig og meningsfylt innhold til gudstjenesten. Og sammen med han har vi artistene også fått kommet med innspill og tanker som har satt sitt preg på det publikum får oppleve. Dette vil skinne gjennom i alt som blir framført i kirken søndag kveld. Når det tidligere har vært slike temagudstjenester, har det vært fullt i kirkebenkene, og jeg tror at nettopp slike gudstjenester har vært med på å senke kirketerskelen for selbyggene.

– Koronaen virker å være på retur, og samfunnet har åpnet. Men verden er vel strengt tatt ikke blitt et nevneverdig bedre sted, med blant annet forferdelige krigsherjinger i Ukraina?

– Etter krigsutbruddet i Ukraina ble det fort klart at vi kunne ikke bare juble over at det norske samfunnet er åpnet igjen. For sjelden har vi opplevd et mer dystert bakteppe for gudstjenesten enn nå. Og vi var alle enige om at det denne gangen også skulle dreie seg om det som skjer i dette krigsherja landet. Derfor vil all ofring gå uavkortet til nødhjelp for flyktninger fra Ukraina. Og tematisk vil innholdet for en stor del handle om all ondskap som truer, blant annet gjennom korona og annen sykdom, gjennom urettferdighet og krig, noe som kan få oss til å føle oss maktesløse. Men like fullt skal vi ikke minte håpet, og gjennom denne gudstjenesten skal vi uttrykke nettopp håp og tro på at det gode vil seire til slutt, også i Ukraina, sier Ingrid Borseth.