Markant politikerveteran fyller 90 år

Per P Evjen har vært en av Selbus mest markante politikere gjennom 30 år før århundreskiftet. Med nærmest fotografisk hukommelse kunne han referere hva som var sagt og vedtatt på møter i lang ettertid. Han husker alt fortsatt også.

Lørdag 25. juni fyller Per P Evjen 90 år. Bonden og Senterparti-politikeren feirer dagen på eldresenteret med slekt og venner, blant annet hans barn, barnebarn og oldebarn, og med sine to eldre søstre, Gjertrud, som blir 99 i høst, og Annepett som er 94.

De tre har alle hver sin leilighet i bygget som huser eldresenteret, og svært ofte inntar de middagen ved samme bord på senteret.

Fem søsken på Evjaret

Per P Evjen, eller Pe P som han kalles av alle i dagligtalen, kom til verden i 1932, som den yngste av fem søsken på Evjaret. I tillegg til de to nevnte søstrene, var det også to jenter til i søskenflokken, Ingeborg, som var sykepleier i Trondheim, og Magna, som var gift og bodde i Oslo. Begge de to er gått bort for noen år siden.

At Gjertrud, Annepett og Per skulle nå slik høy alder som de har gjort, trodde neppe de fleste, for ingen av foreldrene ble særlig gamle. Faren, Peder, døde allerede i en alder av 64 år, mens mora, Anne Kristine, heller ikke ble mer enn 68. Men det lå nok sterke gener i slekta likevel.

Stortrives

Høsten 2020 flyttet Pe P inn i en fin leilighet på senteret etter at han først hadde hatt tilhold på sykehjemmet en måneds tid. Han trives svært godt, steller stort sett seg selv, ordner frokost og kveldsmat, og enkelte dager varmer han seg middag fra Fjordland, som han synes smaker veldig godt.

–  Her har jeg det godt, så jeg er absolutt fornøyd med tilværelsen. Jeg har jo noen plager med hjertet og med magen, men jeg får alt det tilsynet jeg trenger, så jeg har ingen grunn til å være misfornøyd. Jeg trives, for her treffer jeg mye folk som jeg kan snakke med, og er det noe jeg liker, så er det nettopp å snakke med folk. Og så har jeg snille etterkommere som har omsorg for meg, og som besøker meg ofte. I tillegg må jeg nevne at jeg ofte får besøk av Olav Korsvold på søndager. Han blir 90 år til høsten, og vi begynte sammen på skolen på Hyttbakken i 1939. Vårt vennskap har holdt gjennom hele livet, så disse søndagsbesøkene setter jeg umåtelig stor pris på, sier han.

Sju perioder i kommunestyret, fem i formannskapet

Han har hatt et langt, aktivt og interessant liv med stort samfunnsengasjement fra helt unge år. Først og fremst var han bonde og familiemann med kone og to barn. Men han var engasjert i det meste som foregikk i bygda og har satt spor etter seg på svært mange viktige områder. I hele sju perioder var han medlem av Selbu kommunestyre, til sammen 28 år fra 1963 til 1991, og han satt fem perioder, 20 år, i formannskapet. I 20 år satt han i styret for E-verket, av disse ti år som styreformann. Han var høyt respektert som politiker, hadde fantastisk god hukommelse, nærmest fotografisk minne, så det var nesten håpløst å sette han fast når det gjaldt blant annet tidligere debatter og vedtak som var gjort.

Krig, med far i tysk fangenskap

Pe P var sju år da tyskerne invaderte Norge. Han husker at lærer Kjøsnes kalte inn alle elevene og fortalte dem at nå var det blitt krig. Og så fikk alle gå hjem.

– Da jeg kom hjem, var far i uniform, og mor og søstrene mine var svært alvorlige. Vi visste i grunnen ikke hva krig var for noe, men jeg skjønte jo at det var svært alvorlig. Far var offiserutdannet og ble mobilisert i de norske styrkene som kjempet mot tyskerne på Hegra festning. Han kom tilbake 16. mai etter at styrkene der hadde kapitulert vel ei uke tidligere, forteller Pe P.

Men krigen var bare så vidt begynt, og etter tre år krevde tyskerne at alle norske offiserer skulle underskrive på en lojalitetserklæring til nazistyret. Det nektet de fleste offiserene, også Peder Evjen, som ble arrestert 16. august 1943. Og dermed ble alle som nektet å skrive under, tatt til fange og ført til fangenskap i Tyskland der de ble som krigsfanger til nazi-Tyskland kapitulerte. Peder Evjen kom hjem 7. juni 1945.

– I nesten to år var det mor som drev gården, men heldigvis hadde hun svært gode hjelpere, spesielt Sakarias Uthus, som var hos oss i mange år, og John Nessmo. I disse to åra hadde de to ansvar for alt utearbeidet, arbeid som de skjøttet på en svært gode måte. Det var karer en kunne stole på. I det store og hele må jeg si at jeg hadde det godt i oppveksten, en oppvekst der jeg alltid følte meg trygg, sier Pe P.

Realskole, landbruksskole, militærtjeneste – og så bonde

Han ble konfirmert i 1947, så fulgte to år på realskolen i Selbu, før ferden gikk videre til landbruksskolen på Skjetlein. Og så ble det militærtjeneste, i sanitetskompaniet på Helgelandsmoen ved Hønefoss. Han fortsatte også i saniteten på Helgelandsmoen ett år til, nå som sanitetssersjant og trivdes så godt at han vurderte sterkt om han skulle satse på et yrkesliv i forsvaret.

–  Men jeg visste at mor og far hadde behov for hjelp på gården, og i 1954 dro jeg så hjem og hadde bestemt meg for å bli bonde. Jeg overtok gården i 1956, og allerede året etter døde far. På Evjegjerdet drev jeg melkeproduksjon, i tillegg til at jeg også drev med gris. Vi hadde også råne, og dermed var det mye besøk av andre svinebønder som skulle få para purkene. Det var trivelige besøk, minnes han.

Ingeborg

I 1960 giftet Pe P seg med Ingeborg Trondseth fra Midtistokkenj. De fikk to barn, Peder i 1961, og Anne Kristine i 1969. Ingeborg kom til Evjgrenda som butikkdame på Øvre, og hun var slett ikke den første blant butikkdamene der som ble gift i grenda. Så vidt Pe P husker, var det hele sju damer før henne som opplevde det samme.

Han og Ingeborg drev gården sammen, og hun var også samfunnsinteressert og satt blant annet i kulturstyret i to perioder.

Men i 1991 døde Ingeborg, brått og uventet, 52 år ung.

– Det var et sjokk. Det er uvirkelig enda, sier Pe P.

Fra Bondepartiet til Senterpartiet

Da han kom tilbake fra militærtjenesten i 1954, hadde han meldt seg inn i Bondepartiet og ble oppnevnt til grendamann for partiet i kretsen. Dette skulle bli starten på en lang karriere i politikken, først og fremst lokalt her i Selbu. Han var blant annet gruppefører i kommunestyret i flere perioder, og i det store og hele var han en av Selbu kommunestyres mest markante politikere i nesten 30 år. Da Pe P ble innvalgt i kommunestyret i 1963, hadde partiet hans skiftet navn til Senterpartiet i 1959.

Dyktige politikere fra flere partier

– Jeg møtte også en periode som 1. varamann til fylkestinget, men akkurat det passet meg ikke særlig godt. Jeg likte bedre å jobbe med lokale saker her i Selbu. I hele tatt syntes jeg den gamle ordningen med at ordførerne utgjorde fylkestinget, var ei bedre ordning enn den vi har nå med egne fylkestingsvalg. Og da må jeg nevne at jeg synes at Selbu hadde mange gode ordførere i min tid i politikken, også fra andre partier. Olav Overvik fra Arbeiderpartiet var ordfører i tolv år og gjorde en meget god jobb. Det gjorde også min partifelle, Hallvard Kulseth. Og så må jeg trekke fram en som aldri var ordfører, Arbeiderpartiets Trygve Nervik, som jeg også hadde stor respekt for. Det var realpolitikere som fikk utrettet mye i stedet for bare å snakke, sier Pe P.

Asbjørn

Og det var også flere av dem han satt sammen med i kommunestyret, som han minnes med stor glede, ikke minst de to kommunistene, Ola H Garberg og Asbjørn Overvik, som senere ble innvalgt på SV-lista.

–  Spesielt hadde jeg et nært forhold til Asbjørn, kjent i Selbyggen som ASO. Vi kunne absolutt være politisk uenige, men når det gjaldt han, vil jeg karakterisere vårt forhold som et nært vennskap som varte livet ut. Han ble blind på slutten, og jeg besøkte han både titt og ofte. Det var trivelige, minnerike stunder som jeg aldri glemmer, der vi snakka og diskuterte alle mulige tema.

Rådhus og helsesenter

Hvilke saker husker så den gamle politikerkjempen fra sin aktive tid i selbupolitikken?

Han påpeker at det var utallige saker som fremkalte stort engasjement både hos politikerne og hos bygdefolket.

– Men skal jeg trekke fram to saker som mer enn noen andre fikk opp den politiske temperaturen i bygda, så var det slik her i Selbu som i de fleste andre kommuner, at det dreier seg om lokalisering av kommunale bygg som skal være til beste for alle i kommunen.

Først gjaldt det rådhuset, om det skulle bygges i Gimletrøa eller på Nesta. Men enda større engasjement og harde fronter ble fremkalt da plasseringa av helsesenteret skulle avgjøres. Her var alternativene Havernesset eller Nesta, og så vidt jeg husker var alle partigruppene delt, kanskje med unntak for SV. Det var underskriftslister, og både i familier og ellers gikk det på vennskapet løs. At vi endte opp med slik det er i dag, har i hvert fall jeg ment har vært riktig hele tida. For skal vi ha et sentrum, må det være sentralt i Mebonden. Det er alle best tjent med, sier politikerveteranen.

Men noe av det han er mest tilfreds med fra sin tid i politikken, er at han, sammen med mange andre i Selbu, klarte å berge bygdas meieri fra nedleggelse på 80-tallet. For da var det helt på grensa til at nedlegging skulle bli en realitet.

Eldreombud og kraftverk

At han fortsatt er like samfunnsengasjert, overrasker ingen. Han blir fortsatt opphetet og engasjert når det gjelder saker han brenner for.

– Jeg ble veldig skuffet da det ble meldt at regjeringa vil legge ned eldreombudet. For jeg opplever det som meningsløst og ei stor skam å legge ned ombudet som skal ivareta interessene til de eldre som har vært med og bygd landet, og som ikke lenger har krefter til å kjempe flere kamper. En annen ting som engasjerer meg sterkt når det gjelder lokalpolitikken, er at kommunen ikke må finne på å selge aksjer i E-verket. Kraftproduksjonen må aldri bli ei handelsvare til liks med kaffe og sukker, bensin og TV-apparat. Nei, den skal skaffe menneskene og samfunnet rimelig og sikker kraft i framtida, sier den mangeårige styreformannen for Selbu E-verk.

Selbu Blå og maltøl

Lørdag blir Per P Evjen altså 90 år. Hjernen er høyst klar, og hukommelsen kan nesten alle som er yngre, misunne han. Han følger med på det aller meste og har også klare meninger om det meste.

Men hva ønsker han seg så til 90-årsdagen? Og svaret kommer uten å nøle:

–  Da ønsker jeg meg et kilo med Selbu Blå fra vårt eget meieri. Og så ønsker jeg meg en liter med maltøl, sier Pe P og flirer godt.