Sigrid (94) krysset sine spor

– Jeg har et helt spesielt minne om denne togbanen. Juleaften for 77 år siden, i 1949, tok jeg toget fra Løkken og ned til Orkanger. Nå tok vi toget den samme strekningen, bare omvendt vei, fra Orkanger og opp til Løkken. Det ble en tur som vekket sterke minner, sier nittifireåringen.

Skulle bli meierske

Sigrid ble født i 1932 og vokste bokstavelig opp på meieriet i Statsbygda der faren var meieribestyrer og moren meierske.

– Jeg var fast bestemt på at jeg skulle gå Statens Meieriskole for kvinner på Ørlandet og bli meierske som mor, forteller Sigrid.

17 år gammel ble hun en av to lærlinger ved Rennebu meieri.

– Vi bodde på meieriet der vi hadde gratis kost og losji. Lønna var 125 kroner i måneden. Det høres lite ute i dag, men den gangen var det ikke så verst. Jeg la meg til og med opp noen penger slik at jeg kunne kjøpe julegaver til familien, sier Sigrid.

Julekveld med forviklinger

Hun husker ikke om hun hadde noen forhåpninger om å få fri for å reise hjem til Statsbygda i jula, men det kom uansett ikke på tale.

– Vi skulle få fri fra klokka 15 juleaften, men andre juledag måtte vi være på plass igjen. Det var dårlig med kommunikasjon, og å reise heim til Statsbygda bare for en dag, var ikke snakk om. Men jeg hadde en onkel i Børsa og var heldigvis velkommen dit, forteller Sigrid.

Bussen, som skulle være ved meieriet i Rennebu klokka 15, kom uventet allerede klokka 12. Da holdt de to lærlingene fortsatt på med arbeidet, og flere busser gikk det ikke den dagen.

– Meieristen hjalp oss, han sprang ut og ba buss-sjåføren om å vente til vi hadde gjort oss klar. Til gjengjeld fikk en han stor gaudaost, forteller Sigrid.

Bussen gikk til Løkken, og på stasjonen der ble de to ungpikene sittende og vente på at Thamshavn-toget skulle komme.

– Det var ingen flere på stasjonen. Vi ventet og ventet. Timene gikk, og det ble mørkt og veldig seint. Jeg tenkte på onkel som sikkert begynte å bli urolig da jeg ikke kom som avtalt, og at jeg måtte ringe og varsle han. Det var en telefon på stasjonen, men rikstelefonen var stengt. Vi måtte ut og lete oss frem til huset der telegrafen var. Omsider fikk jeg ringt, og onkel sa han skulle sende en drosje til togstasjonen i Orkanger.

Som sagt så gjort, og klokka halv ti om kvelden var Sigrid vel fremme hos onkelen i Børsa.

– Det var første gangen jeg reiste med Thamshavn-banen. Den ble bygd for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk til utskipningshavna på Orkanger og ble åpnet av kong Håkon i 2008. Det var Norges første elektriske jernbane, og en stor opplevelse å få reise med dette toget; og veldig spesielt fordi det var julekvelden, minnes Sigrid.

– Livet består av tilfeldigheter  

Hun var fortsatt fast bestemt på å fullføre meieriutdannelsen, men arbeidet var tungt og slet hardt på ryggen. Og da smertene bare ble verre og verre, varslet legen om at hun burde legge om yrkesplanene.

– Verden ble lagt i grus da legen beordret meg hjem og varslet at jeg måtte legge meg på en hard seng, sier Sigrid.

Men livet gikk videre. Etter ett år på folkehøyskole og videre husmorskole, begynte hun på Statens lærerskole i husstell på Stabekk i1959. Som ferdig utdannet husstellærer fikk hun jobb ved den nybygde Fosen folkehøyskole i Rissa.

– Rektor der var en kjekk selbygg ved navn Ingulv Røset, og deretter gikk det fort i svingene, forteller Sigrid.

– Vi gifta oss og fikk tre barn, og i 1972 kjøpte vi heimplassen til Ingulv, Børstad i Øverbygda og flytta til Selbu. Noen få dager senere ringte det noen i fra fylkeskommunen og tilbød meg jobb ved den flyttbare husmorskolen som da skulle lokaliseres i Selbu. Senere ble den fast og lagt under Selbu videregående skole der jeg var husstellærer til jeg gikk av med sykepensjon i 1986.  

– Når jeg tenker tilbake på livet mitt, tror jeg at det meste har vært tilfeldigheter. Eller kanskje er det likevel en mening med alt? undres Sigrid Juul Røset.