Så kom beskjeden vi håpetikke skulle komme, men som vi allikevel ventet skulle komme. Forbudet mot storearrangementer blir forlenget til 1. september. Dermed kom et skred av meldingerom avlysninger i nærområdet. Fra før var allerede Selbumartnan, og flere andrearrangementer utover våren og forsommeren avlyst.
Nå ryker Tydalsfestivalen og andre store utefester og konserter. Elden og andre store teateroppsetninger må avlyses. De store arrangementene under Olavsfestdagene må avlyses, St. Olavsløpet blir avlyst og det er fortsatt uvisst med andre store idrettsarrangementer. Det blir en arrangementstørr sommer.
En ting er selvearrangementet, en annen er ringvirkningene. Mange arrangører var godt i gang medmarkedsføringen av sommerens høydepunkter, selv om de fleste var forberedt påat dette kunne komme og nok har holdt litt tilbake. Allikevel vil mange opplevestore tap på grunn av forbudet. Vi får vente et år til på feststemningen ogmusikalske opplevelser på Stugguvollmoen og andre arenaer. Vi får leve med nettkonserterog vipps en stund til. Vi håper at berørte arrangører får støtte slik at deblir i stand til å ta opp tråden igjen neste år.
For reiselivsnæringen oglokale leverandører av mat og drikke blir det en enda lenger periode med storereduksjoner i omsetningen. Vi kan bare tenke oss hva Tydalsfestivalen villemedført av ekstra omsetning for Væktarstua, Jokerbutikken på Stugudal og andrereiselivsrelaterte virksomheter. Nå får de denne smellen på toppen av enfullstendig ødelagt påske og senvintersesong. Ja, det er støtteordninger, mensignaler vi har fått tilsier at disse så langt bare utgjør en dråpe i havet iforhold til det de har tapt. Vi får sette vår lit til at vi får vår del avferiefolket og at dette kan holde liv i et viktig næringsliv i dalføret.
For folket er det også tungtå ikke kunne møtes på store arrangementer. Selbumartnan er trivselshelga deralle møtes, både fastboende og besøkende. Det er den helga mange familier somellers er spredt over inn- og utland møtes. Vi kan også tenke oss tilbake tiltenårene og hvor høyt vi satte sommerfestene. Nå må ungdommen sette ett år avungdomstida på vent. Det året får de aldri tilbake, dessverre. Men samtidig vetvi at de tiltakene vi må leve med er høyst nødvendige og vil gi andre menneskerflere leveår.
