Kulturens frislipp med mye korpsmusikk og nogo attåt

At menneskene trenger kulturopplevelser, hersker det ingen tvil om. Og at vi er blitt kulturelt underernært i løpet av koronaåret, er like sikkert. Derfor representerte Blanke Mezzingens konsert i Hyttvang søndag kveld et kulturelt næringsinntak som var helt nødvendig.

En flott kveld med mye variert musikk, selvfølgelig aller mest korpsmusikk, men også gammeldans og mer moderne rytmer, og alt viste at musikerne har holdt koken uten å legge instrumentene på mørkeloftet om de aldri fikk spille for publikum.

Marsjer av Skjalg

Vertene i Blanke Mezzingen åpnet forestillingen med tre marsjer, derav to vidt forskjellige som begge var komponert av Skjalg Bjørstad, pluss en tysk alpejegermarsj som var tilegnet en for oss totalt ukjent general. Så kom et knippe filmmelodier,  blant annet den flotte OL-hymnen fra OL i Seoul i 1988. Og det låt praktfullt, alt sammen.

Hærslæm og fem saxofoner

Deretter var det Hærslæms tur, først med to egenproduserte låter, og deretter med Halfdan Sivertsens Det kunn ha vorre verre enn det herre, alt framført med spilleglede, humør og glitrende musikalsk utøvelse. Deretter fikk vi gjenhør med de fem damene i Saxy harmonies, som det alltid er en fryd å lytte til med myke og varme saxofontoner fra  en sopransax, en altsax, to tenorsaksofoner og en barytonsax.

Musikk av Frode Alnæs og Benny Anderson + gammeldans

Utmerket servering, og loddsalg med en haug med gevinster, hører absolutt også med på en slik kveld. Og så var det Vikvarvet musikkorps sin tur med brassmusikk av beste klasse, først brasilianske rytmer, deretter Vita Lux av Frode Alnæs, og Benny Andersons Vinterhamn, før vikvarvingene avsluttet med Bruremarsj fra Lødingen.

Deretter ble det gammeldans med ei for anledningen noe amputert Selbu toradergruppe. Om de var få denne gangen, så fikk de dansefoten til å trampe takten i både vals, swing, pols og ringlender. 

Med musicalperler til konkurranse i Kimen

Da gjenstod bare vertskapets  avslutning på denne første konserten etter at samfunnet har åpnet og kulturen er sluppet fri. Og det ble litt av ei avslutning. Kommende helg skal Blanke Messingen delta i korpskonkurranse i Kimen på Stjørdal der musicals er tema for det hele. Og nå fikk publikum i Hyttvang oppleve de fire numrene som korpset skal framføre der.

Det ble en opplevelse fra begynnelse til slutt, først med melodier fra Les Miserables, deretter I know him so well, fra Chess, og så You never walk alone, opprinnelig en musical-låt, men mest kjent fra Anfield Road i Liverpool, før korpset avsluttet med den feiende, friske Consider yourself at home, fra musicalen Oliver, som igjen bygger på Charles Dickens roman om Oliver Twist. Det låt så flott der korpset både spilte som aldri før, og sang i tillegg, at faller ikke dommerne for Blanke Mezzingens prestasjoner her, så vet ikke vi.

Denne konserten ble som vi skrev innledningsvis, et skikkelig kulturelt næringsinntak for alle som hadde vært så lure å finne vegen til Hyttvang søndag kveld.