Kraftige reaksjoner mot ny motorferdsellov: – Kan føre til kaos i fjellkommunene

Stortingsrepresentant Bente Estil (Ap) var til stede for å lytte til innspill – og signaliserte at hun langt på vei deler bekymringene.

– Det viktigste for meg er å få gode, saklige innspill som vi kan ta med videre til Stortinget. Og jeg tror i stor grad at jeg er enig med dere. Vi ser utfordringene, sa Estil, som er tidligere ordfører i Lierne kommune.

Det må påpekes i denne saken at salen i stor grad var fylt med stemmer som er imot forslaget, og at det var ingen til stede som talte for at denne loven skal få gjennomslag slik den fremstår i dag.

En lov som skulle forenkle – men som møter motstand

Den nye motorferdselloven skal erstatte dagens regelverk fra 1977. Målet har vært å gjøre reglene enklere, gi kommunene mer ansvar og samtidig ta hensyn til natur og friluftsliv.

Men ifølge flere av dem som møtte opp i Selbu, bommer forslaget på nettopp dette.

– Tilbakemeldingene etter høringsrunden var at man hadde bommet på mandatet. Det var ikke forenkling, men snarere mer byråkrati og innstramminger, sa Estil.

Strid om arealplaner

Det mest omstridte punktet i lovforslaget er at scooterløyper og skiløyper i større grad skal inn i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven.

Flere reagerer på at en sesongbasert aktivitet skal behandles som et varig inngrep.

– Da vi etablerte løypene i Lierne, så vi hvor viktig det var å kunne justere dem raskt. Tegner du dem inn i en arealplan, blir det mye mer omfattende å gjøre endringer, sa Estil.

Hun pekte også på konsekvensene for grunneiere.

– Det er ikke sikkert alle synes det er greit å få arealet sitt bundet opp i en arealplan med ei løype over eiendommen, sa hun.

– Kan føre til opphør av løyper

Tydal-ordfører Jens Arne Kvello (Sp) var blant de tydeligste kritikerne.

– Hvis dette går gjennom nå, så blir det kaos. Da blir det opphør av en del løyper, og vi risikerer mer ulovlig kjøring igjen. Vi ønsker jo regulerte og lovlige former, sa han.

Kvello mener lovforslaget bryter med intensjonen om økt lokalt selvstyre.

– Det som kommer nå er mer byråkratisk, og det svarer ikke på det mandatet som ble gitt. Vårt syn er at loven bør sendes tilbake, sa han.

Han pekte også på uklarheter i selve lovteksten.

– Når du leser alle paragrafene, så sier noen ting det motsatte av andre. Det skurrer på flere områder, sa Kvello.

– Feil lovverk for denne typen aktivitet

Snåsa-ordfører Arnt Einar Bardal (Sp) stilte spørsmål ved hele grepet med å bruke plan- og bygningsloven.

– Arealplaner er laget for varige strukturer. Skiløyper og skuterløyper eksisterer kanskje bare noen måneder i året. Det blir feil å regulere dette på samme måte, sa han.

Han frykter også at statsforvalteren kan få større mulighet til å gripe inn.

– Med innsigelsesmyndighet kan mye av det som er bygd opp over tid bli stoppet. Det kan forsvinne med et pennestrøk, sa Bardal.

– Loven fungerer – det er praksisen som er problemet

Erik Kirkvold, som har vært engasjert i snøscootermiljøet i mange år, mener problemet ikke ligger i dagens lov.

– Intensjonen har vært å gi kommunene mer selvstyre. Men statsforvalteren overprøver ofte lokale vedtak. Da hjelper det lite med ny lov hvis ikke det ryddes opp der, sa han.

Han viste til konkrete eksempler fra Tydal.

– Vi har hatt saker der reindrifta har sagt ja, kommunen har sagt ja, og likevel blir det stoppet av statsforvalteren. Det er der problemet ligger, sa Kirkvold.

Han advarte også mot å forsøke å justere forslaget.

– Hvis dette skal lappes sammen, blir det bare et enda mer uoversiktlig system. Dette bør startes på nytt, sa han.

Reagerer på hyttekjøring og personvern

Flere tok opp forslaget til nye regler for kjøring til hytter.

– Det høres fint ut med lengre tillatelser, men så ser vi at kommunene skal fastsette antall turer, og at det kan bli krav om rapportering på forhånd. Da må vi spørre: Hvem skal vite hver gang vi drar på hytta? sa Estil.

Håvard Welve reagerte på detaljnivået i forslaget.

– Det er helt hinsides at staten skal bestemme hvor mye du kan bruke hytta di på vinteren. Og hva er egentlig «nødvendig bagasje»? De har ikke begrep om hvordan vi lever livene våre, sa han.

Flere pekte også på de praktiske konsekvensene for kommunene, blant andre kommunestyrerepresentant og tidligere ordfører Ole Morten Balstad (Ap), som mente at forslaget vil kreve økte ressurser.

– Dette vil fort bety behov for å oppbemanne med minst en halv stilling, kanskje mer, bare for å håndtere regelverket. Det blir mye administrasjon, sa han.

Han trakk også fram personvernutfordringer knyttet til rapporteringskravene.

Jan Bøhle fra Naturvernforbundet i Selbu og Tydal tok til orde for en mer forsiktig tilnærming.

– Jeg foreslår at dette heller gjøres som et prøveprosjekt som evalueres etter fem år. Da kan man justere underveis dersom man ser uheldige konsekvenser, sa han.

Bekymring for beredskap og arbeidsbruk

Flere pekte på at snøscooter ikke bare er fritidsbruk.

Knut Ivar Furan fra Snøscooterklubbenes fellesråd advarte mot konsekvenser for beredskap og frivillige.

– Dette kan gå utover både Røde Kors og fjellredningstjenesten. Det legges begrensninger som ikke er normale, sa han.

Også fra kjøreskolehold ble det løftet fram at snøscooter er et viktig arbeidsverktøy.

– Rundt halvparten av dem som tar førerkort hos oss bruker det i jobb. Det er viktig at man ser helheten her, sa Geir Hanssen fra ABES Trafikkskole.

– Regjeringen har ikke levert

Selbu-ordfører Lars Sletne (Ap) oppsummerte mye av stemningen i salen.

– Dette er ganske inngripende. Slik det er nå, har ikke regjeringen levert. Det er ikke realistisk å få dette gjennomført, sa han.

Han viste særlig til grunneierrettigheter.

– Når eiendommer skal båndlegges på denne måten, blir det vanskelig å se for seg at dette lar seg gjennomføre i praksis, sa Sletne.

Veien videre

Den videre behandlingen skjer raskt, med åpen høring i Stortinget 27. april og behandling før sommeren.

Selv om Bente Estil ikke sitter i komiteen som skal behandle lovforslaget, bedyrer hun at hun skal jobbe med å fremme motstemmene fra kommunene før man går inn til behandling.

– Hvis det er slik at stadig flere kommuner slutter seg til denne kritikken, må vi ta det på alvor. Da må vi gjøre en grundig vurdering, sa hun.

Lang historie – og omfattende arbeid lokalt

Mot slutten av møtet ble det også gitt en gjennomgang av hvordan Selbu kommune har jobbet med motorferdsel og rekreasjonsløyper over tid.

– Allerede i 1985 vedtok Selbu sin første kommunale forskrift om motorferdsel i utmark, fortalte kommunestyrerepresentant Anne Berit Lien (Ap).

Hun pekte på at regelverket og organiseringen har utviklet seg gradvis, blant annet med et eget motorferdselsutvalg bestående av politikere, grunneiere, reindrift og friluftsinteresser.

– Vi har hatt flere større endringer underveis. Blant annet i 2020, da nye regler for hyttekjøring førte til en mangedobling av søknader. Det ga store saksmengder både for administrasjonen og politikerne, sa Lien.

Hun viste også til at rekreasjonsløypene ble mulig etter en lovendring i 2015.

– Dette var et etterlengtet tilbud for mange. Målet var å få flere ut i utmarka, blant annet til isfiskevann og turmål, sa hun.

De første løypene i Selbu ble vedtatt i 2016–2017 og tatt i bruk vinteren etter. Siden den gang har løypenettet blitt utvidet, og arbeidet pågår fortsatt.

I 2023 vedtok Selbu kommune å utrede muligheten for et sammenhengende løypenett mot Tydal.

– Dette handler ikke bare om fritidskjøring. Det handler også om beredskap, næring og samarbeid mellom kommunene, sa Lien.

Hun viste til at kommunen i 2025 vedtok en helhetlig plan for rekreasjonsløyper.

– Den planen blir et viktig styringsdokument framover, sa hun.

Omfattende prosesser bak hver løype

Virksomhetsleder for plan, areal og teknikk i Selbu kommune, Jan Erik Marstad, ga en grundig gjennomgang av hva som faktisk ligger bak etablering av nye rekreasjonsløyper.

– Dette er omfattende prosesser. En søknad må inneholde vurderinger av naturmangfold, konsekvenser for friluftsliv, hytteområder og reindrift, sa han.

Deretter følger politisk behandling, høring og innspill fra en rekke instanser.

– Statsforvalteren, fylkeskommunen og andre kan komme med innsigelser. Da må vi svare ut det, og ofte justere planene, sa Marstad.

Han la ikke skjul på at dette tar tid.

– Vi har vært gjennom slike runder flere ganger siden 2016. Det er ofte diskusjoner med Statsforvalter om hvorvidt konsekvensene er godt nok utredet, sa han.

– Byråkratisk deluxe

Marstad ble også spurt om hva det nye lovforslaget kan bety for kommunen.

– Hvis dette skal inn i reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, så blir det enda mer omfattende. Det er, for å si det rett ut, byråkratisk deluxe, sa han.

– Det lar seg gjøre, men det vil ta mye mer tid og ressurser, la han til.

Fra salen ble det også uttrykt bekymring for hvilke konsekvenser strengere regler kan få lokalt.

Svein Ove Dyrdal i Nea Løypemaskin pekte på at lange og tunge planprosesser kan skape usikkerhet.

– Hvis dette tar mange år, kan det bli vanskelig å planlegge videre drift og investeringer. Det er snakk om betydelige ressurser, sa han.

Flere trakk også fram betydningen av både scooterløyper og skiløyper.

– Vi må ikke glemme hvor viktig skiløypene er, og hvor mye frivillighet som ligger bak. Det er viktig å finne løsninger som gir rom for begge deler, ble det påpekt fra salen.

– Har brukt enorme ressurser

Avslutningsvis ble det også pekt på hvor mye arbeid som allerede er lagt ned i løypenettet i Selbu.

– Både administrasjonen og politikerne har brukt enorme mengder tid på dette arbeidet gjennom mange år, sa Marstad.

Han understreket at kommunen nå har en tydelig retning videre.

– Målet er å utvikle et sammenhengende løypenett, blant annet mot Tydal. Men det må skje innenfor rammer som faktisk lar seg gjennomføre, sa han.