Kommunestyret avgjorde bedehus-spørsmålet

Innstillingen fra formannskapet, som var å avslå søknaden, falt i kommunestyret. Ingen av våre folkevalgte støttet innstillingen.

På vegne av Senterpartiet fremmet Thomas Engan et forslag om å godkjenne søknaden. Dette forslaget ble satt opp i mot et representantforslag fra Ap-politikerne Gunnar Olav Balstad, Bianca Dretvik Silderen, Rune Langseth og Kolbjørn Uthus.

Representantforslaget lød som følger:

• Behandling av søknaden realitetsbehandles når området eventuelt blir omregulert med tanke på nybygg. 
• Det må avklares at tiltakshaver dekker kostnader med omregulering og risikoen dette innebærer.
• I forbindelse med eventuell omregulering og byggesøknad vil høringsrunder avklare om vernemyndigheter og andre høringsinstanser kan akseptere nybygging i tilknytting til verneområdet.
• En eventuell fremtidig avtale til festekontrakt skal inneholde regler om festeavgift, varighet, innløsning og andre rettigheter og plikter på fester og bortfester.

Representantforslaget fikk 14 stemmer, mens Sps forslag fikk 11 stemmer. Dermed ble representantforslaget vedtatt.

Peder Evjens (H) forslag, som gikk ut på at Selbu kommune ikke skal innvilge festetomter til aksjeselskaper, ble satt opp mot punkt 4 i representantforslaget etter at Sps forslag ble nedstemt. Evjens forslag fikk 9 mot 16 stemmer og falt.

Mange hindre

Døren er altså ikke lukket for Selbu Husflidcentral, men de må gjennom flere hindre før en eventuell flytting av bedehuset kan realiseres.

Basert på hva som kom frem under kommunestyremøtet, er det ikke mulig å gi en dispensasjon fra reguleringsplanen i denne saken. Selve reguleringsplanen må endres hvis bedehuset kan flyttes dit den er tiltenkt. Det slo virksomhetsleder for plan, areal og teknikk, Jan Erik Marstad, fast.

Så meldte spørsmålet seg: Hvem skal ta kostnaden for arbeidet med omregulering? Selbu kommune eller Selbu Husflidcentral? Ifølge ordfører Ole Morten Balstad er det tiltakshaver, altså parten som utløser omregulering, som må ta kostnaden.

I tillegg må vernemyndigheter si sitt. Siste ord er altså ikke sagt i denne saken.

Delte meninger, men enige om én ting

I forkant av avstemmingen var det mange som ville opp på talerstolen. Først ut var Thomas Engan (Sp).

– Denne saken er viktig for Selbus kulturelle identitet (…). Selbu Husflidcentral ivaretar og formidler historien om Selbus unike og levende kulturarv, nemlig Selbu-strikkinga. I en situasjon der kommunen selv ikke på langt nær har økonomi til å selv ivareta kulturarven, bør vi være meget positiv til at private aktører er villig til å ta kostnader, økonomisk risiko og arbeid med å gjøre den jobben. Fra enkelte blir det hevdet at dette (en godkjenning av søknaden, jour. anm) kan skapes presedens. Det gjør det ikke. Kommunens ansvar for Selbustrikkinga må stå i en særstilling. Vi i Selbu Sp gikk til valg på at vi ønsker å utvikle vår kulturhistoriske tradisjon og identitet, derfor er det klart for oss at vi må være positiv når private aktører kommer med en søknad for å gjøre en jobb på dette feltet, sa Engan før han fremmet forslaget om å godkjenne søknaden.

Torger Sletner (SV) støttet Engan.

– La meg starte innlegget med konklusjonen; Selbu kommune sier ja til søknaden fra Selbu Husflidcentral om å sette bedehuset på en festetomt ved Selbu Bygdemuseum. Jeg synes vi skal heie på, og være takknemlig for initiativet til disse damene. De viser med dette et ektefølt ansvar for å videreføre Selbuvotten og strikkekulturen i bygda. Det vi snakker om er intet mindre enn å ta vare på en av grunnpilarene i Selbus tradisjoner og historiske røtter.

Alle som gikk på talerstolen var enige i at Selbu-strikkinga er en viktig del av bygdas kulturarv. Likevel var ikke alle enige i at kommunestyret burde godkjenne søknaden. Rune Langseth var en av skeptikerne.

– Selvfølgelig synes jeg det er positivt at Selbustrikkinga vil til sentrum, men saken handler om en festetomt som vi ikke har og som kan kreve en mindre regulering, eller en større regulering. Hva som er rett vet jeg ikke. Men Selbu Husflidcentral er et AS, og har samme retningslinjer som andre AS. Skal vi da også behandle andre AS på samme måte? Hva vil en festetomt og endring i reguleringsplanen koste oss, lurte Langseth også på.

Peder Evjen (H) omtalte saken som «vanskelig».

– For meg er denne saken litt bakvendt. Man har skaffet seg et hus, også ser man på tomt etterpå. Hva skjer om AS-et opphører? Noen hevder at det ikke vil være problematisk fordi man kan ha avtaler på dette, men et AS som opphører er ingenting. Da er det kun aksjekapitalen som gjelder. Min klare oppfatning er at jeg ser ikke at Selbu kommune skal «bygsle» bort en tomt slik situasjonen er nå, sa Evjen.

Kjell Tore Aftret (Ap) var også svært skeptisk til å eventuelt godkjenne søknaden. Han mente det var flere prinsipielle sider ved denne saken som var viktig å vurdere.

– Selbu Husflidcenral har gjort mye bra arbeid og tatt vare på kulturarven i Selbu gjennom Selbustrikkinga. Det er sagt mange fine ord om dem og de ordene støtter jeg (…). Å godkjenne en festetomt på kommunens eiendom vil imidlertid være en ny praksis fra kommunens side, og dette vil da danne presedens med tanke på fremtidige søknader. Noen overser dette, men jeg mener det er et prinsipp vi må vurdere.

Gunnar Olav Balstad (Ap) gikk deretter på talerstolen.

– Jeg skal ikke delta i debatten omkring viktigheten av kulturarven, jeg tror ingen er uenig i det. Og jeg har litt problemer med å si blankt nei til deres (Selbu Husflidentrals journ. anm) ønske om festetomt, sa Balstad, og fremmet deretter et forslag på vegne av tre partifeller.

Det var altså dette forslaget som endte opp med å bli vedtatt.

– Vi i Selbu Husflidscentral setter pris på at administrasjonens innstilling på avslag ikke ble fulgt. Vi ser positivt på at et flertall i kommunestyret tross alt ser betydningen av å bidra til at vår felles kulturhistorie forsøkes ivaretatt på en bedre måte enn idag. Så gjenstår det å se om vi greier å forsere de hindre som fortsatt gjenstår, sier Liv Grøtte i Selbu Husflidcentral.