«Kommunal blomsterpolitikk»

Det ble overskrifta. Det kunne blitt «Den store lupin-krigen». Eller kanskje enda mer beskrivende: «Beretningen om et tapt slag». For det er det det er. Det er for sent, det burde vært gjort i forrige årtusen. Nå vil bare giftbruk (kanskje?) kunne hjelpe. Men all ære til alle som prøver å rette opp den kunnskaps- og skjødesløshet som skapningens herre har utvist.

Dermed faller det noe ære på Tydal kommune også. Sjøl om de konkurrerer med Statens vegvesen om å besitte de største lupinarealene i bygda. Jeg tror kommunen leder, men siden konkurrenten har mye av skylda for at problemet i det hele tatt har oppstått – så kan vi kanskje dømme kampen til uavgjort så langt?

Det har stått en lupinkontainer ved gjenvinningsstasjonen på Berggardsmyra noen år. Midt i et hav av kommunale lupiner. I år melder kommunen at det ikke er noen kontainer, at lupiner skal levers som restavfall, godt innpakka. I neste avsnitt fortelles det at det står en kontainer utenfor gjenvinningsstasjonen likevel, for «større mengder». Neivel, ja. Heldigvis stemte det siste da jeg svingte innom med ei traktorskuffe fullpakka av lupiner.

Jeg var kanskje for sent ute jeg også; de var langt på veg ferdigblomstra og med frøbelger på enkelte planter. Beklager. Men de ble i hvert fall samla opp. Tror ikke det samme var tilfelle med kommunens «kantslått» der plantene ble knust og frøene spredd utover Men det ser bedre ut! I flg. den kommunale informasjonen må plantene kuttes flere ganger i løpet av sommeren, første gang før full blomstring, om det skal ha noen effekt. For ikke å snakke om de arealene som ikke nås med «kantslåtten». Hvor mye mannskap og kroner har kommunen tenkt å bruke for å gjøre noe reelt med sine arealer?

Det ser derimot ut som kommunen gjør det den kan for å hindre frøsetting av våre stedstilpassa planter, de som vi er redde skal bli utkonkurrert av lupinene. Så snart rødkløver og prestekrage blomstrer på de kommunale vegkantene så blir de meid ned – før midten av juli. Jo da, vi skjønner at vegkantene må pusses i løpet av sommeren for å holde krattskogen unna. Men når det ikke blir gjort i vokstertida/sevjetida tidlig på våren (det kan kanskje dempe veksten noe …?), så kan det like godt utstå til høsten. For hvilken skade gjør det om blåklokke og gullris får blomstre ferdig og sette frø, mens de gleder både folk og insekter …?