Klimaavtalen forplikter:
Nå må tiltakene på plass i landbruket
Onsdag kveld arrangerte Bondelaget i Selbu informasjonsmøte ved gamle Innbygda skole. Tema for kvelden var klimatiltak i landbruket.
Publisert
Rundt tredve møtte opp for å høre Gunnar Alstad fra Norges Bondelag, og Maren Kjøren Leraand fra Norsk Landbruksrådgivning informere om temaet.
Gunnar Alstad er i tillegg til å være melkebonde leder for Bondelagets Miljø - bærekraftsutvalg, som blant annet arbeider med miljø- og klimavirkemidler over jordbruksavtalen. I møtet pratet han om bakgrunnen for klima blir en større del av bøndenes hverdag i tiden som kommer:
2015: Norge forpliktet seg gjennom Parisavtalen til å kutte 55% av sine CO2-utslipp
2019: Landbruket inngår klimaavtale med staten for å kunne styre hvor utslippskuttene i sektoren skal gjennomføres
2021: Landbruket legger frem sin klimaplan som beskriver mulige måter å kutte utslipp på i landbruket
2023: Klimatiltak i landbruket kobles inn i jordbruksavtalen
Næringen har forpliktet seg
Kort oppsummert betyr dette at bondenæringen selv, representert av Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag, i 2019 forpliktet seg til å kutte sine egne utslipp. Per i dag sier avtalen at landbruket skal bidra med utslippsreduksjoner og økt opptak av klimagasser som til sammen tilsvarer 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette innen 2030.
Bovaer
Statistikk viser at hovedandelen av utslippene fra norsk landbruk kommer fra husdyrhold - nærmere bestemt som metanutslipp fra drøvtyggere. Bovaer er et tilsetningsstoff diskutert mye i norsk landbruk den siste tiden. Forskning viser at metanutslipp kan reduseres med 20-30% ved å tilsette Bovaer i foret til melkekyr, men innføringen av stoffet er foreløpig satt på pause da norske meierier og næringa selv ønsker mer kunnskap før det eventuelt tas i bruk.
Konkrete tiltak
Maren Kjøren Leraand informerte om konkrete tiltak bøndene kan gjøre for å kutte utslippene sine. Eksempler hun dro frem var riktig bruk av sprøytemidler, god drenering av dyrka jord, og å unngå tettpakket jord. Dette er alle tiltak som fører til at gjødsel i større grad trekker opp i plantene (f.eks gras og korn), fremfor å slippes ut i lufta som klimagass (lystgass, N2O). Andre tiltak som ble nevnt var energieffektiv traktorkjøring og tiltak på maskinparken, som begge kan redusere både diesel- og gjødselforbruk.
I tillegg til nevnte tiltak oppfordret både Kjøren Leraand og Alstad bøndene til å ta i bruk klimakalkulatoren. Les mer om klimakalkulatoren i saken under.
