– Vi er opptatt av at bygda skal være levende

Et samarbeid mellom NTNU Samfunnsforskning, Selbu kommune, Selbu videregående skole og Ruralis ender snart opp i en fersk rapport som omhandler karriereveiledning og karrierelæring for unge i Selbu. 

Nå arrangerer prosjektgruppa en workshop 14. september, hvor lokale aktører fra skole, næringsliv og offentlig virksomhet inviteres til å jobbe følgende problemstilling:

Hvordan kan vi som bor og jobber i Selbu utvikle og opprettholde en samskapt karriereveiledning for våre elever, som på beste vis ivaretar elevene, lokale virksomheter og Selbusamfunnet som helhet?

God plass å forske på

Prosjektet har navnet «Samskapt karriereveiledning og karrierelæring for unge i distriktene – med Selbu som case». Trond Buland, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning, tok kontakt med Selbu kommune fordi han er selbygg selv og tenkte at bygda var en god plass å forske på når det kom til denne tematikken. 

– Jeg tok kontakt med Selbu kommune fordi jeg tenkte at her er det et grunnlag for å se på hvordan det jobbes med karriereveiledning, særlig i forhold til næringsliv og arbeidsliv – og hvor systematisk arbeidet er. Det har vi også fått et godt innblikk i. Forskerne har nå intervjuet og snakket med lærere, elever, rådgivere, rektorer og representanter fra bedrifter, næringsliv og offentlige virksomheter, forteller han. 

Han ble møtt av en veldig positiv prosjektleder som med en gang ville bli med på prosjektet.

– Det skjer mye positivt i Selbu. Vi er opptatt av at bygda skal være en levende distriktskommune og at folk skal ha gode liv her. Karriereveiledningen i skolen henger sammen med og berører andre satsinger og utviklingsarbeid som pågår i Selbu, sier Solli. 

Karriereveiledning starter tidlig

Man skulle kanskje tro at karrierevalg og det å tenke på arbeidsliv er noe barn og unge ikke behøver å forholde seg til før det når en viss alder, men ifølge Solli og Buland er skolene tidlig ute med å forberede barn på livet etter endt skolegang.

– Vi starter med karriereveiledning allerede når de begynner i åttende, men mer systematisk fra niende klasse med faget Utdanningsvalg. Det går ut på å finne ut hvilke styrker man har, hva man liker å gjøre osv. I tiende blir det mer rettet mot videregående opplæring. Vi tilbyr også arbeidslivsfag fra 8.-10. trinn, i tillegg til at alle elever er ute i arbeidspraksis i én uke i niende, forklarer Solli.

– Det starter jo egentlig på barneskolen. Det handler om å ha kunnskap om verden utenfor skolen, sier Buland. 

– Viktig for så mange

Hensikten med prosjektet er ifølge Solli å se på karriereveiledningen som finnes i dag og avdekke hva som er bra og hva som kan utvikles videre. På workshopen håper de å få sett nærmere på hvordan man kan få til en enda bedre karriereveiledning til det beste for elevene, lokale virksomheter og selbusamfunnet som helhet. Og nettopp det aspektet ved prosjektet er viktig, for det omfatter så mye mer enn bare skolene.

– Vi skal sysselsette folk i bedriftene vi har, og i offentlig sektor. Elevene må kjenne til yrkesmulighetene som finnes i de ulike bedriftene, og elevene må vite at det finnes karrieremuligheter i distriktet. De må kunne ta informerte valg når det kommer til yrke og karriere, forklarer Solli før Buland bryter inn:

– Det er viktig for så mange! Det er for viktig til at rådgiveren skal drive med det én time i uka, det er hele skolens ansvar og oppgave. Når folk tenker på en rådgiver så skal det være elevens hjelper. Det skal selvfølgelig rådgiveren fortsatt være, men de har også et samfunnsoppdrag. Man skal tjene arbeidsliv, skolen, elevene. Alle har forventninger til rådgiveren, stakkars. Så sitter man på kontoret og sliter med hvordan man skal møte alle disse forventningene. Kanskje denne workshopen kan bli et møtested, en start på noe som blir fast?, sier han.

Mye samhandling og samarbeid

Nå som forskerne har sett en del på hvordan det står til med karriereveiledningen i skolene i Selbu, har de også fått noen svar som senere vil bli lagt frem i den omtalte rapporten.

– Det står ikke så «gæli» til i Selbu. Det er mye samhandling og samarbeid her, men det som mangler er systematikken. Det mangler et løft på det man kalle samskapning, sånn at man kan lære av hverandre. Det bør skapes noen rammer og møteplasser for å kunne samarbeide med systematisk og forutsigbart. Ved tidligere prosjekter har vi møtt skoler som sier at de så gjerne ønsker nettopp dette, men at bedriftene aldri har tid. Så kommer vi til bedriftene og får akkurat samme beskjed, at skolene ikke har tid. Det handler nok om å sette av tid på årshjulet, sier Buland.