En dag på jobb med Ove Harry

Hvorfor trengs en sånn reportasje tenker du kanskje? Vel, hvorfor ikke? For hva gjør egentlig den gjengse selbygg på jobb hver dag? 

I denne reportasjen skal du få et innblikk i en normal arbeidsdag for Ove Harry Kulset og Ove Harrys Transport. Han startet firmaet sitt for fire år siden, og har siden den gang opplevd å måtte utvide arbeidsstaben i tillegg til en verdensomspennende pandemi og dens utfordringer på lik linje med alle andre. Og man kommer ikke unna drivstoffprisene som nå er en utfordring for de mange som er yrkessjåfører eller driver firma med høyt forbruk av drivstoff.

Typisk mandag

Han starter som regel arbeidsdagen før hanen galer på mandager, rundt klokken 04 eller 05 for å være mer nøyaktig. Denne mandagen ble starten tilpasset en journalist som også har barnehagebarn – og alt som det innebærer. 

Klokken 08.00 møttes Ove Harry og jeg på B. Langseth, det var nemlig på tide å fylle diesel på en av de to semitrailerne hans. For en som ikke er vant med å fylle drivstoff på annet enn personbil ble bakoversveisen bare større og større ettersom summen på dieselpumpa steg, både i pris og liter. Til sammen ble det nærmere 12 000 kroner for drivstoff, i tillegg til ca. 700 kroner for AD Blue som skal redusere utslippet av CO og NOx fra dieseldrevne motorer. Litt av noen summer altså, men så er det også litt av et kjøretøy.

– Da jeg startet firmaet kostet det 7000 kroner å fylle tanken. Så vi merker prisstigningen godt ja. I avtalen med Circle K betalte jeg 9,50 kroner per liter pluss moms, nå er det oppe i 16,50 kroner pluss moms, forteller Ove Harry. 

Og når han i tillegg har en semitrailer til i firmaet som må fylles opptil tre ganger per uke grunnet langkjøring, kan man jo bare tenke seg til hvor store summene blir på bare drivstoff hvert år.

– Det beste ville jo vært at staten kutter avgifter på diesel, sier han.

Gode kolleger

Jørgen Uthus er 23 år og har vært sjåfør i Ove Harrys Transport de siste to årene. Hans lengste tur så langt kom i fjor sommer da han måtte opp til Kirkenes, med lasting i Umeå. Han ble headhuntet av Ove Harry mens han fortsatt var i militæret. 

– Jeg måtte «sikre meg» Jørgen. Han er en pålitelig kar, noe som gjør at jeg slipper å ligge våken om nettene. Ting ordner seg uansett, og han er flink til å ta vare på bil og utstyr. Vi praktiserer vel frihet under ansvar, sier Ove Harry. 

Som regel frakter Uthus asfaltolje, men akkurat denne dagen var det traktortransport som stod på planen. For Jørgen var det for fristende til å si nei da han ble tilbudt jobb.

– Jeg var lærling i Hernes på Stjørdal før militæret, men det er moro å jobbe i et lokalt firma og å være i bygda, sier Uthus før han kjører av gårde.

De to samarbeider om mer enn jobb. For to år siden startet de Selbutreffet sammen med Magnus Eidem og Roger Warmdal, noe som har blitt en suksess. 

– Det gikk fra at vi sendte ut en melding til noen sjåfører om vi skulle treffes, til å bli en konvoi på 70 biler i fjor. I år blir det også treff og fest, og det er stor interesse før påmeldingen i det hele tatt har begynt, forteller Ove Harry som også berømmer samarbeidet med B. Langseth. 

Første stopp

Første stopp etter vi forlater Selbu og setter kursen mot Trondheim er på Sveberg hos bedriften Onsite Security. Der skal to knallgule slukkehus, som Ove Harry hentet hos Sifa tidligere den morgenen, lastes av bilen. Sikkerhetsrådgiver Odd Helge Pettersen står klar når lasten ankommer, og ga meg ett innblikk i hva det faktisk er som fraktes fra en plass til en annen bak i lastebilen.

– Vi bygger disse slukkehusene for stasjonære slukkeanlegg for ulike industribedrifter som har behov for å brannsikre seg på en god måte. De er gjerne koblet til svært avanserte sensorer, for brannvesenet kan gjerne være et stykke borte, og når en brann utvikler seg kan det gå fryktelig fort. For eksempel i gjenvinningsbransjen eller trebearbeidingsindustri kan det oppstå brann veldig, veldig raskt. Det er en del kunder som trenger en brannberedskap som er så høy at de slukker brannen tilnærmet med en gang. Slukkehusene innehar et spesielt slukkeskum som trykksettes, så kan vi utløse det fra vår vaktsentral eller kunden kan selv utløse systemet. 

– Hva betyr det for dere å bare kunne sende ei melding og få såpass store ting fraktet hit på kort varsel?

– Det å bruke en lokal leverandør på transportsiden er gull, han har transportert en del til oss før og det er jo ganske spesielle ting som skal fraktes. Så er han presis, og det er viktig at transportørene kjenner lasten, sier Pettersen.

Litt dårlig samvittighet

Vi kjørte videre mot Trondheim og mellom alle stoppene vi skulle innom ble det god tid til å prate om alt mellom himmel og jord. Noe som slo meg underveis, er at i denne jobben må man beregne lange dager rett som det er. Ove Harry har tre barn som er henholdsvis 10, 14 og 17 år sammen med kona Tove, og han får ikke fullrost Tove nok.

– Hun er tålmodigheten selv, og tar det meste av ansvaret hjemme. Her slår nok samvittigheten inn en del, jeg skulle jo gjerne vært mer hjemme med henne og barna. Det er vanskelig å for eksempel ta lang ferie, men samtidig har jeg frihet til å ta en dag fri nå og da.

Det er ikke bare, bare å finne noen til å ta over kjøringen om Ove Harry skal ha ferie i fire uker. Finner han ikke noen som kan steppe inn må bilen stå i hele perioden, noe som gir et tilsvarende inntektsbortfall. Det er kostbart å ivareta to trailere, bare på dekk beregner han å bruke 50 000 kroner i året per trailer.

Trondheimsterminalen

Litt utpå dagen kom vi frem til ett av hovedstoppene for Ove Harry, nemlig Trondheimsterminalen. Før dette uttalte han at jeg aldri kom til å få høre ham skryte av seg selv, for det er det verste han vet. Han ønsker bare å gjøre jobben som kundene ber ham om, og så lenge oppdraget er vel utført er han fornøyd. Og han slapp å skryte av seg selv, for det var det andre som sørget for. Umiddelbart i det Ove Harry går gjennom dørene på bygget blir stemningen skøyeraktig, og daglig leder Aksel Norli lå henslengt i kontorstolen i det han fikk besøk på kontoret.

– Hvordan er det å være i forretninger med Ove Harry, sånn egentlig? 

– Han er her for ofte, sier Norli og ler høyt.  Det samme gjorde de andre karene på kontoret som overhørte samtalen. Så går spøk over til seriøsitet.

– Det sier jo litt når vi tuller med at han er her for ofte, for han gjør en god jobb for oss. Han blir prioritert til alle undertransportører her, og alle er fornøyde. Det er bra service og null trøbbel. Vi anbefaler alle å bruke ham. I utgangspunktet så kjører han bare til Selbu for oss, men om det kommer opp noe så ringer vi ham og så ordner det seg alltid. Om det er ei flaggstang på tolv meter som skal opp i en hage på Byåsen så kommer den flaggstanga fram den. Jeg er imponert over alt han får til med en så stor bil, sier Norli.

Raset i Hommelvik

Tilbake på veien kommer praten over på et mer alvorspreget tema, nemlig livet på veien og de tingene man kan komme borti i form av ulykker og lignende. Det er ikke lenge siden Ove Harry fikk oppleve naturen på nært hold, for tilfeldighetene ville ha det til at han var inne i Stavsjøtunellen i retning Hommelvik da det store raset gikk. Han estimerer selv at han var omtrent 30 sekunder unna selve raset. Han er glad for at det gikk så bra som det gjorde med alle involverte.

– Som lastebilsjåfør må man regne med at man i alle fall én gang kommer borti noe, enten du selv eller for eksempel være først på stedet i en ulykke. Jeg har selv kjørt av veien og havnet på siden, det gikk heldigvis bra.

Noen tanker gjør han seg likevel rundt konsekvensene et liv på veien kan ha.

– Men man kan ikke sitte og tenke på disse konsekvensene hver dag, da blir man gal. Tankene er selvfølgelig til stede langt bak i hodet, men de kan ikke ta overhånd. 

Noe han merket seg i forbindelse med raset var at det ikke kom noen nødetater inn i tunellen fra deres side. Han føler at det vitner om at de kanskje ikke var spesielt godt forberedt på en slik situasjon. Sjåførene ordnet opp selv, og de store trailerne måtte rygge den lange veien ut da det ikke var mulig å snu.

– Vi er drillet i ulike ting som yrkessjåfører, blant annet oppdateres vi med kurs innen ulike ting hvert femte år. Så gjør man seg erfaringer hver eneste dag. Nestenulykker er en stor del av hverdagen. Til at det er så mange nestenulykker er det faktisk utrolig få faktiske ulykker. 

En erfaring han gjerne skulle vært foruten er hvordan mange tilskuere oppfører seg på ulykkessted.

– Jeg har sett mange ganger at folk blir stående med mobiltelefonen og for eksempel filme ved ulykker. Det er en uting. Hvis man ikke kan hjelpe så holder man seg i bilen. Om din hjelp trengs så kommer noen og henter deg, sier han strengt. 

Yrkesstolthet

– Mottoet mitt er at alt ordner seg. Så bruker jeg å si at «det har alder stoppa fær, så keffår ska det bynj no». 

Det blir tydelig for meg at Ove Harry er stolt av yrket sitt og jobben han utfører. Han betjener telefonen og bestillinger som kommer inn gjennom dagen på imponerende vis, og det kommer gode sitater på løpende bånd. Da vi endelig tar oss en matbit, kommer det nok ett gullkorn.

– Frokosten e bæst i 80, sier han og ler. 

Under pandemien følte han ikke at restriksjonene påvirket hans arbeid like mye som mange andre kanskje gjorde. Under de største smitteutbruddene var det noen færre oppdrag, men så er verden sånn at hvis folk skal ha mat og varer må de transporteres til fra A til B. Han berømmer også kø-kulturen i bransjen, for når man kommer på en plass for å laste varer stiller man seg i kø og venter, det er sjeldent at noen sniker. Alle har det like travelt, ifølge Ove Harry. 

– Vi sjåfører snakker noen ganger om at folk tror varene dukker opp i butikken på magisk vis. De må jo ha blitt transportert dit. Uten transport stopper verden opp, alt du har i hjemmet ditt er transportert til butikken av noen. Det er en viktig brikke i samfunnet. Det eneste du ikke trenger transport til er luften du puster. Vi blir ofte sett på som om vi er i veien for mange om vi for eksempel står i vegen for å laste av. Da kan de som skal på Obs på 9-kaffe bli stresset, for å sette det på spissen. Det er ofte de som er mest stressa, selv om de egentlig ikke har det travelt. 

Hjemturen

Omsider begynte vi på turen mot Selbu igjen, og på veien var det et stopp hos Midt-Norsk Rør AS på Stjørdal. Samarbeidet har så langt vart i to år, og det kan virke som det er fruktbart for begge parter. Opprinnelig så skulle guttene kjøpe seg lastebil selv, men behovet for å gjøre det innkjøpet ble mindre da de kom i kontakt med Ove Harry. Nå er det deres logo som pryder semitraileren hans. 

– Samarbeidet går veldig bra. Det finnes ikke mer pliktoppfyllende type. Han leverer til avtalt tid bestandig. Og om han ikke får til å kjøre så sier han jo faktisk i fra, det er det ikke alle som gjør i denne bransjen. Det er få som han, sier daglig leder Alf Olav Næsbø.

Også her er stemningen og takhøyden god, og det spøkes også rundt Ove Harrys måte å løse problemer på. Som jeg tidligere også har skjønt; det ordner seg alltid.

– Vi bare overlater «haupina» til han vi, så ordner det seg. Men nå ble det heller mye skryt til en selbygg her, sier Emil Alfnes før de alle brøler av latter. 

Til slutt gjenstod bare å komplettere «sirkelen», nemlig en tur innom SIFA AS hvor Ove Harry startet dagen. Daglig leder Arnt Otnes, tar oss imot på hans kontor hvor et stålskilt i Manchester Uniteds logo pryder veggen. Han mener at når ett lokalt firma samarbeider med et annet strekker man seg ofte litt ekstra for hverandre. Han berømmer også Ove Harry for å satse på et sånt tilbud, noe som passer SIFA utmerket i og med at de sender varer i aksen Stjørdal – Trondheim, og noen ganger mot Steinkjer. 

– Hvordan er det å samarbeide med Ove Harry? 

– Det er fint ja, det er enkelt! Det er jo derfor vi vil samarbeide med ham også. Vi har jo brukt flere opp gjennom, og det skal ikke stikkes under stol at vi har hatt utfordringer med noen, hvor vi har gjort avtaler om henting også ringer kunden og sier at ting ikke har kommet frem. Men det har vi aldri opplevd med Ove Harry, så jeg er veldig fornøyd. Og det er de i andre enden også. Han har en bil som får plass til det meste, henter når han skal hente og leverer når han skal levere.

Takk for i dag

Etter stoppet på Sifa gjenstod bare å komme seg til B. Langseth igjen, noe som i utgangspunktet ikke skulle ta lang tid. Men så sier Ove Harry plutselig:

– Hvis du skal komme deg hjem må du kjøre selv.

Etter å ha rygget semitraileren i en litt bedre posisjon(det er vel måte på hvor mye en kan stole på en journalist), klatret han ut av førersetet og satte seg på passasjersiden.

En sånn mulighet kan man ikke takke nei til, så da øvelseskjørte jeg for første (og muligens siste) gang i mitt liv med semitrailer på strekningen fra SIFA til B. Langseth.

Takk for pulsøkningen og turen.