Joda - vinteren kom i år også den

Han kom overraskende på oss igjen, kong Vinter. Den siste uka har nyhetsbildet vært preget av stengte veger og trafikkuhell. Og i bilbergerbransjen har de vært på jobb tilnærmet døgnet rundt. 

Og det er ikke bare bilbergerne som har hatt det hett i kulda. For mens vi andre sitter og hutrer i bilen og lurer på om dette egentlig var en god dag å dra på jobb, dundrer brøytemannskapene gjennom snøføyka – gjerne lenge før vekkerklokka i det hele tatt har vurdert å ringe. De sitter timesvis bak rattet i tunge maskiner, mens stadig nye snøfall visker ut jobben de nettopp gjorde. 

Uten dem hadde vi sannsynligvis stått fast allerede hjemme på gårdsplassen. De gjør en jobb vi ofte legger merke til først når det ikke er gjort – når brøytekanten er høyere enn bilen, eller når vegen ikke er strødd ennå. Derfor fortjener også brøytefolkene en stor porsjon heder. De holder hjulene våre bokstavelig talt i gang.

Snøen og kulden slo inn ganske brått nå i november, så føret gikk fra å være tørre asfaltveger, til å bli glatte vinterveger, sånn ca. over natta. De fleste var nok godt nok forberedt på den måten at vinterdekk var på plass, men å kjøre på dette føret er utfordrende uansett dekktype. 

Og så er man uheldig og havner i grøfta, og panikken slår inn. Midt i kaoset dukker de opp – de virkelige heltene. De som får «søkktravelt» når vi andre får skrens. Heltene fortjener heder for innsatsen de legger ned. 

For noen av oss ble det møte med grøfta. For andre ble det en ufrivillig piruett på riksveien. Det er lov å le litt av eget kløneri, så lenge alle kommer fra det uten skader. Det viktigste er tross alt at vi tar dette som en mild påminnelse: Vintersesongen er ingen tid for overmot. Det holder ikke at bilen har vinterdekk – de må faktisk være i stand til å gjøre en jobb, og selv den beste elektronikk kan ikke trylle bort fysiske lover. En bil og en fører med selvtillit er ikke nødvendigvis en bil med godt feste. 

Heltene kommer, de hekter på vaier, løser problemer og sender deg videre – ofte med et smil og en kommentar som gjør at du selv klarer å smile litt igjen etter en trasig opplevelse.

Så, kjære medtrafikanter: La oss ta det pent på vinterføret, både fordi vi har lyst til å komme trygt fram – og fordi Eugen fortjener en pust i bakken innimellom.