Jobber for å gjøre Tydal til en mer attraktiv hyttekommune

Det hersker liten tvil om at hyttenæringa er en av de viktigste næringene i Tydal. I 2016-2017 ble det gjennomført en stor undersøkelse blant utenbygds hytteeiere, der det kom fram at hyttefolket gav ringvirkninger som tilsvarte minimum 71 lokale årsverk. Resultatet fra undersøkelsen har vært en viktig pekepinn for hvordan kommunen og andre aktører bør videreutvikle hyttekommunen Tydal. Men hvordan har det gått? Selbyggen har tatt en prat med ordføreren.

Undersøkelsen ble gjennomført blant hytteeiere i Tydal som ikke var fastboende i bygda.

Undersøkelsen ble utført av Nasjonalparken næringshage på Oppdal i samarbeid med Easyfact på oppdrag fra Stugudal Bedriftsnettverk og Tydal kommune.

Samtlige 1.525 utenbygds eiere av fritidsbolig i Tydal ble invitert til å delta i den nettbaserte undersøkelsen. Det var 465 som svarte. Hytteeierne skulle svare på vegne av alle som brukte hytta.

Resultatet ble presentert for kommunestyret i mars 2017.

70.000 i året per hytte

I undersøkelsen kom det fram at ei hytte i Tydal genererte i gjennomsnitt 70.000 kroner til lokalsamfunnet hvert år. Det tilsvarer til sammen 107 millioner kroner. I disse tallene inngår alt fra kommunale avgifter til dagligvarer. I tillegg kommer inntektene fra hytter som eies av fastboende tydalinger.

Bruken av hyttene tilsvarte 260.000 gjestedøgn eller 712 fastboende. Ifølge undersøkelsen gav dette ringvirkninger som tilsvarte minst 71 årsverk, inkludert årsverk i bygg- og anleggsbransjen.

Se flere resultater fra undersøkelsen nederst i artikkelen.

Et verktøy i tilrettelegginga

– Prisene på hyttemarkedet stiger, og det tyder på at Tydal er blitt en mer attraktiv hyttekommune, sier ordfører i Tydal kommune, Jens Arne Kvello (Sp).

Han satt i kommunestyret også da hytteundersøkelsen ble gjennomført.

Tydalsordføreren sier at hytteundersøkelsen har vært et viktig verktøy i kommunens arbeid for å tilrettelegge for det gode hytteliv i Tydal.

– Undersøkelsen viser at hytteeierne er veldig godt fornøyde med Tydal, og kommunen må stå på for at de fortsatt skal være det. Blant annet er hytteeierne svært godt fornøyd med løypekjøring, og dette brukes det mye ressurser på. Vi har nylig gitt tilskudd til innkjøp av to tråkkemaskiner, og frivillige gjør en stor innsats, sier Kvello.

Bedre preparerte skiløyper var blant de viktigste punktene på ønskelista til hytteeierne.

Bruker hytta hele året

Nesten sju av ti oppgav at de brukte hytta hele året, og ordføreren tror denne andelen ikke er blitt noe mindre. I disse tider, når folk ikke reiser til utlandet, har hyttebruken i Norge økt.

Hytteeierne svarte at natur, fred og ro, vinterbrøytet veg, preparerte skiløyper, strøm/vann og mobildekning var de viktigste faktorene for bruken av hytta.

Hest/ridning, snøskuterløyper, jakttilbud, restaurant og alpinbakke var mindre viktig. Det må understrekes at det har skjedd ei utvikling på flere av disse områdene siden 2017. Dersom undersøkelsen hadde blitt gjennomført i dag, kunne resultatet ha blitt annerledes.

Dette var de misfornøyde med

I hytteundersøkelsen var det en del som svarte at de syntes de kommunale avgiftene var for høye.

– Kommunale avgifter er lagt opp etter selvkostprinsippet, så der har ikke kommunen lov til å tjene penger. Renovasjonsavgifta er prisene som Innherred Renovasjon operer med. Flere svarte at de ikke ville ha eiendomsskatt, og dette har vi greid å unngå, sier Jens Arne Kvello.

Undersøkelsen viste også at flere mente at fiskekortene er for dyre. Det er grunneierne som fastsetter prisene.

Hytteeierne var heller ikke fornøyd med kollektivtilbudet i området.

– Problemet her er bruken. Busstilbudet som finnes, blir for lite brukt. Men nå er det en ordning på trappene der drosje blir en utvida del av rutetilbudet, forteller ordføreren.

Det er AtB som står bak den nye ordninga, som trer i kraft den 7. august. Den innebærer at kundene kan forhåndsbestille en drosjetur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste ruter eller faste rutetider, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Prisen blir den samme som om det var en ordinær bussbillett.

Vil gjøre hytta til bolig

Tydalsordføreren ønsker at folk skal bruke hyttene sine så mye som mulig, og i det siste har det blitt mer aktuelt for mange å omregulere hytta til bolig.

– Standarden på hyttene har økt, og da er det lettere å innfri kravene til å kunne omregulere. I tillegg har flere hytter fått vinterbrøyta veg, noe som er et av kravene som stilles, sier Kvello.

Vinterbrøyting er en avgjørende faktor for hvor mye hytta blir brukt. Ordføreren sier at Tydal har mange vinterbrøytede hytteveger sammenligna med andre kommuner.

Fiberutbygging

Det jobbes bredt med fiberutbygging i hele kommunen. Dette inkluderer også hyttefelt.

– Vi har hatt mange møter om dette, og vi har kommet ganske langt. Vi mener vi skal få på plass full fiberdekning i hele kommunen, sier Kvello.

– Dersom vi begrenser oss til Stugudal, når vil hyttene på Stugudal bli kobla til fiber?

– Vi hadde faktisk håpa å få det til i løpet av året, men nå tror jeg tida begynner å bli knapp. Prosjektet må gjennom offentlige anbudsprosesser, så vi har ikke prosjektert det ferdig. Prosjektet må også opp til politisk behandling.

Ikke bare Stugudalen

Noe av det som er spesielt med hyttekommunen Tydal er at mesteparten av hyttebygginga har foregått på Stugudalen. Men tydalsordføreren ser en tendens til at dette er i ferd med å endre seg.

– Hyttebygginga sprer seg til andre deler av bygda, og det kommer det til å fortsette å gjøre. Da gjelder det å planlegge dette godt med tanke på reindrift og andre interesser, sier Kvello.

Hva er unikt for Tydal?

– Er det noe som er unikt for hyttekommunen Tydal sammenligna med andre hyttekommuner?

– Ja, det mener jeg. Vi hadde en gjennomgang av dette temaet på et næringsforeningsmøte, der ulike aktører poengterte at det finnes mange ulike muligheter. Vi har egentlig «alt», men vi er nok for dårlig til å reklamere for det. Vi har fiskemuligheter, snøskuterløyper, tilrettelagte skiløyper som kjøres opp hver dag i høysesong og alpinbakke som ble veldig godt besøkt i vinter. I mange hyttekommuner må man reise til nabokommunen for å finne hele spekteret av slike tilbud. Tydal har mange store fordeler, men så må vi kanskje bli flinkere til å formidle det, sier Kvello.

I fjor tok kommunen grep i sin markedsføringsstrategi. De lanserte Opplev Tydal-prosjektet, som innebærer blant annet markedsføring på sosiale medier. Prosjektet fortsetter også i år.

– Du sier at Tydal har«alt«, men det er vel noe Tydal mangler eller burde ha hatt mer av?

– Vi jobber med å utvikle friområdene våre, blant annet bedre tilrettelegging for badestrand på Stugudalen, som er et populært tilbud når det er godvær. Ellers er merking og rydding av stier viktig. Folk som er oppvokst i Tydal har et helt annet forhold til dette, men for tilreisende er det ikke alltid like lett å vite hvor de fine turmulighetene finnes. Og så tror jeg det er riktig å kanalisere ferdselen av hensyn til andre interesser, sier Kvello.

Sentrale funn:

Dette var de mest sentrale funnene i undersøkelsen som ble gjennomført i 2016-2017. Det må understrekes at enkelte funn kan være utdaterte.

• 51 % av hyttene var bygd før 1980. Gjennomsnittlig vekst var 9,1 hytter per år siste 10 år (2007-2016).
• Hytteeierne var totalt sett meget tilfreds med å ha hytte i Tydal (snitt 5,4 av 6 mulige).
• Natur og fjellområder, fred og ro, vinterbrøytet vei, preparerte skiløyper, strøm/vann og mobildekning var viktigst for bruken av hytta. Hest/ridning, scootertraseer, jakttilbud, restaurant og alpinbakke var mindre viktig
• Hytteeierne var over middels fornøyd med tilbudet på varer og tjenester i Tydal. Mest fornøyd med mobildekning, dagligvarer, byggesaksbehandling og arrangement/festivaler. Minst fornøyd med byggevarer, taxi og sport/fritidsartikler.
• Lokale kostnader/forbruk: 410 kr per pers/døgn. Stor variasjon i svarene.
• Lokale kostnader/forbruk per fritidsbolig per år: 70.028 kr. Totalt 107 millioner kroner per år for samtlige hytter (utenbygds eid).
• Personer under 21 år og mellom 51-70 år utgjorde de største brukergruppene.
• Gjennomsnitt antall bruksdøgn 61 dager i året. Stor variasjon.
• 68 % sa at de brukte hytta gjennom hele året. Minst bruk i julen.
• Bruken av hyttene tilsvarte 260.000 gjestedøgn eller 712 fastboende. Ringvirkninger forbruk: ca. 61 lokale årsverk/arbeidsplasser+ 10-13 årsverk i bygg/anleggsnæringen (nye hytter). Totalt minimum 71 årsverk.
• 29 % eller 442 respondenter sa at de ville bruke hytta mer i framtida.

Viktigste kommentarer:

Dette var de viktigste kommentarene som kom inn fra respondentene i 2016-2017. Det må understrekes at enkelte kommentarer kan være utdaterte.

• Fjell og natur, fred og ro, ren luft og naturopplevelser var det beste med Tydal og viktigst for bruken av hytta.
• Altfor dyre fiskekort.
• Kritisk til renovasjons-avgift/-ordning og kommunale avgifter.
• Bedre/flere preparerte turløyper ble etterlyst.
• Bedre service fra og samarbeid mellom grunneiere ble etterlyst.
• Frykt for stenging av alpinbakken.
• Savner salg av drivstoff i Stugudal. (Dette tilbudet kom på plass kort tid etter at svarfristen utløp og før resultatene fra undersøkelsen ble presentert.)
• Generelt høyt kostnadsnivå i Tydal.
• Det viktigste for økt bruk av hytta var mer fritid og bedre veiforbindelse/brøyting.