Her er Selbu og Tydal dyrest i fylket: – Grense for hvor store utgifter en vanlig boligeier kan tåle

Forbrukerorganisasjonen Huseierne melder at Tydal og Selbu har de høyeste vann- og avløpsgebyrene i fylket. De har engasjert SSB til å beregne tallene basert på KOSTRA-tall.

De aller høyeste gebyrene finner vi i Tydal. Der må boligeierne betale 19 830 kroner for vann og avløp. Det er en økning på 1 500 kroner fra 2022.

Selbu kommer på andreplass med 19 708 kroner, som er en økning på 1 570.

Flatanger er rimeligst i fylket. Der er gebyrene uendret fra i fjor, og boligeierne betaler fremdeles 7 395 kroner. Trondheim er nest rimeligst. Men vann- og avløpsgebyrene i trønderhovedstaden har økt med 1 486 kroner i løpet av ett år. Boligeiere i Trondheim betaler nå drøyt 8.488 kroner for de to offentlige tjenestene, en økning på 20 prosent.

– Nå må politikerne våkne

Distriktsleder Inger Johanne Dehli i Huseierne er bekymret for at vann- og avløpsgebyrene i Trøndelag har økt.

– Dette er dramatisk. De høye vann- og avløpsgebyrene kommer på toppen av kraftig renteoppgang, høye strømpriser og kraftig prisstigning. Vi i Huseierne er bekymret for privatøkonomien til vanlige husholdninger. Det er en grense for hvor store utgifter en vanlig boligeier kan tåle, sier Inger Johanne Dehli i en pressemelding.

– Vi skal ikke bare stille krav. Boligeiere må være med på spleiselaget. Alle er interessert i rent vann og et avløpssystem som fungerer. Men kommunene må bli mer effektive slik at innbyggerne ikke får unødvendig høye vann- og avløpsregninger. Nå må politikerne våkne og kreve at kommunene samarbeider om disse tjenestene, sier Dehli.

Mange vil få problemer med å betale

En rapport fra Sintef og rådgiverbedriften Norconsult viser et investeringsbehov i kommunaleide vann- og avløpsanlegg estimert til 332 milliarder kroner fram til 2040. Vann- og avløpsgebyrene kommer til å bli stadig mer tyngende for boligeiere i årene framover.

– Våre prognoser viser at økningen i gebyrer kan bli så stor at mange vil slite med å betale regningene. Derfor er vi opptatt av at kommunene velger løsninger som ikke er dyrere enn nødvendig, sier Inger Johanne Dehli.

Hun hevder at saker som denne ofte ikke utløser voldsomme diskusjoner i kommunestyresaler:

– Det ligger ingen politisk gevinst i å bry seg om vann og avløp. Derfor uteblir spørsmålene og kravene til å finne smartere, bedre og mer effektive løsninger, mener Huseiernes distriktsleder.

Ber kommunene effektivisere

I 2018 satte Huseierne i gang et arbeid for å begrense avgiftsøkningen innen vann og avløp.

– Det er viktig for forbrukerne at vann- og avløpstjenestene driftes så effektivt som mulig, slik at økningen i gebyrene til abonnentene blir så lav som mulig. For å få til dette kreves det økt satsing på effektivitet i sektoren samt en storstilt satsing på ny teknologi, sier Inger Johanne Dehli.

Går hardt utover distriktene

I Trøndelag ser Dehli en ekstra utfordring, som hun mener politikerne ikke må glemme når de tar avgjørelser.

– Vi ser en bekymringsverdig utvikling i økte gebyrer, særlig i utkantkommuner med store avstander, hvor det er få husholdninger å dele regningen på. Vedlikeholdsetterslepet innen vann og avløp er en tikkende kostnadsbombe for mange husholdninger. Her må staten inn og ta en del av kostnadene, sier Inger Johanne Dehli.

Oppfordrer til samarbeid

En bedre løsning, slik hun ser det, er at små kommuner med fordel bør gå sammen om interkommunale samarbeid der denne typen tjenester kan tilbys beboerne til en lavere pris.

I 2022 publiserte Huseierne for femte gang Bokostnadsindeksen som viser hvor dyrt det er å bo i hver kommune i Norge. Kommunale avgifter er en viktig del av denne indeksen, og en medvirkende årsak til at prognosene viser at bokostnadene vil stige i tiden framover.

– Økte bokostnader gjør at den norske boligmodellen er under press. Huseierne arbeider med å ivareta den norske boligmodellen slik at så mange som mulig har råd til å eie sitt eget hjem. Det er bakgrunnen for at vi gjør denne undersøkelsen, sier Inger Johanne Dehli.

Så mye koster vann og avløp i trønderske kommuner:

Har gjort store investeringer

Ordfører i Tydal kommune, Jens Arne Kvello (Sp), understreker at vann- og avløpstjenestene er selvkostområder. Gebyrene skal dekke kommunens utgifter, og kommunen har ikke lov å tjene på det.

– Mange kommuner henger igjen på dette området. I Tydal har vi bygd ut mye, og dermed har vi tatt kostnadene tidligere enn resten, sier Kvello.

Kvello understreker også at det er dyrere å drifte vann- og avløpstjenester i kommuner med liten og spredt bebyggelse enn i større kommuner hvor bebyggelsen er mer konsentrert. I en liten og utstrakt kommune som Tydal, blir ledningsnettet langt og abonnentene færre. Dermed blir tjenesten kostbar, og det blir færre abonnenter som deler på utgiftene.

– Organisasjonen Huseierne peker generelt på interkommunale samarbeid som en mulig løsning for å få ned gebyrer. Er dette aktuelt for Tydal?

– Nei, det er det ikke. Det er for store avstander til nabokommuner til at det lønner seg, sier Kvello.

– Er det andre tiltak Tydal kommune kan gjøre for at gebyrene blir billigere?

– Det jobbes hele tida med å begrense kostnadene. Vi vet det gjenstår en del arbeid fortsatt, som gjør at gebyrene ikke vil gå ned med det første. Det er avskrivninger på disse anleggene, og når vi begynner å betale ned investeringer som er gjort, vil forhåpentligvis gebyrene gå ned. Det er ikke godt å si, for det dukker opp stadig nye ting og nye krav.

30 mil langt ledningsnett

Varaordfører Tanje Fuglem (Ap) i Selbu kommune peker på de samme årsakene som Kvello.

– Dette er et selvkostområde, og da blir dét kommunen bruker på tjenesten fordelt på innbyggerne, sier Fuglem og fortsetter:

– De siste årene har vi investert veldig mye i vann og avløp i Selbu. Vi har bygget mange nye renseanlegg og høydebasseng. Når vi bruker mye penger på tjenesten, vil det merkes på gebyrene til innbyggerne. Nå har vi topp moderne løsninger på renseteknologi på de fleste anleggene, og vi har en sikker og robust vannforsyning. Vi er fortsatt ikke ferdige, men vi har kommet langt på vei med å ta igjen etterslepet, sier Fuglem.

Også Selbu er en forholdsvis stor kommune i utstrekning med få innbyggere.

– Vi har et 30 mil langt ledningsnett, noe som tilsvarer i snitt en befolkning på 16 000 innbyggere. Når vi i Selbu er bare 4 000 innbyggere å fordele kostnadene på, så sier det seg selv at gebyrene blir høye, sier Fuglem.

– Er det noen mulighet for at gebyrene vil bli redusert?

– Det ser jeg ikke for meg, for det stilles strengere og strengere krav til rensing av kloakk og kvaliteten på drikkevann. Imidlertid kan det hende at nye anlegg blir enklere å betjene og at nye rørsystem gjør at det blir færre lekkasjer. Jeg tror nok at Selbu vil ha en mindre økning i vann- og avløpsgebyrene enn andre kommuner framover, sier Fuglem.