– Jeg vil jobbe for ei best mulig skogbruksnæring i Selbu og Tydal
Tidlig i sommer ble stillinga som fagansvarlig skog i Selbu og Tydal lyst ledig. At den søkeren som ble ansett for å være best kvalifisert het Henrik Selboe, kom neppe som noen stor overraskelse for folk i skognæringa.
For livet til den nyansatte skogbrukssjefen har i stor grad handlet om skog.
– Ja, det stemmer nok det. Foreldrene mine tok meg tidlig med ut på turer i skog og mark, og jeg var ikke så gammel da jeg begynte å dilte etter faren min på jakt, forteller Henrik.
På ungdomsskolen i Selbu fikk han en bestekompis i jevngamle Vegard Kjøsnes. Det skulle bli avgjørende for veien videre.
– Musikk, jakt og friluftsliv; Vegard og jeg hadde samme interessefeltet, og etter videregående søkte vi begge på et bachelorstudium i skogbruk ved universitetet i Innlandet, tidligere kjent som skogskolen på Evenstad, forteller Henrik.
Rett fra skolebenken til bedriftseiere
Våren 2017 og nesten før de hadde rukket å vaske ut hybelen etter det treårige bachelorstudiet, startet Henrik og Vegard bedriften Trøndelag Trefelling AS.
– Ideen fikk vi på Evenstad gjennom faget Næringsutvikling og økonomi. Etter en gründercamp og en oppgave der vi hadde utarbeidet en forretningsplan og budsjett, hadde vi det meste klart og kunne starte opp vår egen bedrift ganske umiddelbart. Det var ikke noe å vente med. Vi bestemte oss for å hoppe uti det, forteller Henrik.
De to unge bedriftsgründerne kom seg raskt inn på markedet, omsetningen og kundekretsen økte år for år, og med fire ansatte lever Trøndelag Trefelling i beste velgående, men nå uten Henrik.
Måtte gripe sjansen
– Nesten alt det praktiske jeg kan om skogbruk, næringsutvikling og økonomi har jeg lært gjennom jobben min i Trøndelag Trefelling. Det har vært åtte veldig gode og ikke minst lærerike år. Men da stillingen som fagansvarlig ble lyst ut, kom jeg til et punkt da jeg måtte ta et valg. Lederstillinger på skog blir ikke lyst ut hvert år i dalføret vårt. Så jeg måtte bare gripe sjansen når jeg hadde den, sier Henrik som presiserer at han har solgt seg ut av bedriften og ikke lenger har noe å gjøre med Trøndelag Trefelling.
– Men jeg og Vegard er fortsatt like gode venner. Vi driver ikke og slåss akkurat, sier skøyeren Henrik.
Skogens vokter
Som fagansvarlig på skog ser Henrik for seg at han vil få et variert yrke, fire arbeidsdager i uka på rådhuset i Selbu og en i Tydal til vanlig.
– Generelt blir det å følge opp så at skogbruket i Neadalsføret går som det skal. Kontakten med skogeiere, entreprenører og tømmerkjørere blir viktig, og likedan at regelverket og skogloven blir fulgt. Etter hogst er skogeierne eksempelvis pålagt å plante nytt i løpet av tre år, og det er min oppgave å påse at det blir gjort, sier Henrik.
Som rådgiver for skogbrukerne blir han også bindeleddet opp mot fylkeskommunen, statsforvalteren og Landbruksdirektoratet, samt den som har overblikket over skogfond og tilskuddsordninger. Han vil også bidra med å stelle i stand kurs til både skogeiere, ungdom og andre i dalføret.
– Jeg blir vel en slags kontrollør for skogen, samtidig som jeg ønsker å samarbeide med entreprenører, industri og alle som har med skogbruket i dalføret å gjøre. Jeg gleder med til å besøke og bli kjent med de som holder på med skogbruk og har skogen som arbeidsplass. Vi har mange flinke skogeiere og dyktige folk i skognæringa i Neadalføret.
Rekordhøye tømmerpriser
Henrik oppfordrer skogeierne til å skjøtte og stelle skogen som best de kan og ikke minst til ungskogpleie.
– Tømmerprisene har vært rekordhøye og det omsettes årlig 12 millioner kubikkmeter tømmer i Norge. Skogen er en verdikjede som kaster veldig mye av seg. Norsk tømmer er ettertraktet. Det er godt tider i skogbruket nå, sier Henrik.
Kjepphesten hans i dette bildet er ungskogpleie.
– Nødvendig ungskogpleie er ett av de mest lønnsomme tiltak en skogeier kan gjøre. Hvis løvskogen får overta og vokse uhemmet, vil den stjele lys og næring og ødelegge for framtidstrærne som ofte er gran eller furu. Ungskogpleie er et tiltak for å få til kvalitetsskog og derigjennom lønnsomhet og et bærekraftig og fremtidsretta skogbruk. Riktig stell av ungskogen kan øke hogstinntekten med opptil 50 prosent, og det er gode tilskudd å få til ungskogpleie, sier Henrik.
Rivende utvikling
– Det skjer mye spennende i skogbruket for tiden, sier Henrik og viser til Sverige der de tester ut hogst med droner.
– Dronen er programmert til å kviste, sage, løfte og kjøre ut tømmeret til velteplass, noe som på sikt vil kunne erstatte hogstmaskiner. Og droner blir også brukt til å kartlegge skogbruksarealer, opplyser Henrik.
Om det blir dronehogst i Selbu og Tydal med det første, er lite trolig. Men at det er en rivende utvikling i skogbruket og at han har et veldig spennende yrke, er den nye skogbrukssjefen soleklar på.
Jaktinteressen kom veldig tidlig, og Henrik minnes at han satt ved kjøkkenbordet sammen med bestefaren sin og hørte han fortelle jakthistorier fra da han var i tømmerskogen med svans og øks.
– Jeg hørte på med stor beundring, og dette er nok noe av det som har preget valgene jeg har tatt senere i livet, sier Henrik.
Så fort han ble gammel nok har han jaktet all slags hjortedyr, men den største jaktopplevelsen er fremdeles da han skjøt denne ellevespiringen.
– Jeg var 18 år og det var første året jeg kunne sitte for meg sjøl på post. Jeg fikk være med far på Skardørslaget. Vi jakta innover mot Hersjøen, og det var skikkelig styggvær. Jeg satt alene på post med fjellduken trukket langt ned i ansiktet, da storoksen kom ruslene rolig mot meg over myra. Den var så nær at jeg kunne ikke bomme. Det var stort, jeg glemmer det aldri, sier Henrik. Foto: privat