– Jeg ønsker meg en åpen kirke og å få vandre sammen med folk

– Jeg var glad da jeg nylig fikk meldingen om at jeg var ansatt. Etter søndagens familiegudstjeneste gleder jeg meg enda mere til å bli kjent med folket, naturen og kulturen i Selbu, sier Veium.

– Siden han og kona tilfeldigvis var i Selbu, ville de gjerne benytte sjansen til å gå på gudstjeneste og få med kirkekaffe med avskjed for Hilde, fortsetter han.

– Det ble en svært god opplevelse for oss i kirka med masse folk, solosang, dåp og vandring, varmede ord og folk som ville hilse på. Dette ble også «vår dag», der vi ble viet mye positiv oppmerksomhet, sier Veium.

Trenger både båt og traktor

Årsaken til at han forlater Stor-Elvdal kommune der han har virket som sogneprest siden 2017, var ganske enkelt at det ble en ledig prestestilling i Selbu, omtrent samtidig som det kom et fristende tilbud om å bosette seg der.

– Datter og svigersønn har bestemt seg for å flytte fra Trondheim til Selbu. De har kjøpt seg et lite gårdsbruk i Vikvarvet og inviterer kona og meg til å komme etter og bo på samme gårdstun. Planen er å bygge ny kårbolig i forlengelsen av eksisterende hus, men i første omgang er vi på utkikk etter noe å leie. I et portrettintervju i Selbyggen uttalte Hilde at «alt det gode kommer fra Vikvarvet», og da må vi jo tro det. Kona har for øvrig slekt i Selbu, så helt fremmed er ikke bygda for oss, sier Veium som også er glad for fiskerettighetene som følger med gården.

– Jeg vokste opp på en gård i Grong som har laksevald i Namsen. I oppveksten var jeg roer for laksefiskerne som leide vald hos oss, og fiske og friluftsliv har fulgt meg gjennom hele livet. Nå gleder jeg meg til å prøve fiskelykken i Selbusjøen og Nea. Jeg trenger både båt og traktor, så hvis noen skal selge, er jeg glad for tips, sier Veium.

Fra en kraft til en annen

Etter å ha utdannet seg til sivilingeniør i elkraft, har Veium en lang fartstid i el bransjen, blant annet 15 år i Nord-Trøndelag energiverk. Hva som fikk han til hoppe av og begynne i trosopplæringa i Snåsa og deretter på teologistudiet, har han ikke noe klart svar på.

– Men gjennom å delta på retreat, med stillhet og et roligere liv, ble det tydelig at jeg ønsket å jobbe mer med mennesker, sier Veium.

– Å være ute på elva en fin sensommerkveld og kjenne på stillheten når årene treffer vannet, står for meg som den optimale naturopplevelsen. Noe av det samme nærværet kan jeg også noen ganger oppleve i kirkerommet. Jeg har en lengsel etter å finne disse «lommene» i hverdagen der jeg bare kan være til. Fra el-bransjen til å bli prest; det var som å gå fra en kraft til en annen. Jeg kan ikke forklare det annerledes, sier Veium som ble vigsla til prest i 2017.

En vandrer

Han presenterer seg som en prest med en folkekirkelig bakgrunn og som ønsker seg en åpen kirke dit det skal være mulig å komme med det livet og den trua en har.

– Jeg vil vandre sammen med folk og dele felleskap og opplevelser, gleder og sorger i det alminnelige livet. For meg er det et privilegium å få forkynne det kristne budskap, og dåp er en av de kirkelige handlingene jeg setter høyest. Sist helg var det dåp i Stor-Elvdal kirke, da døpte jeg et lite barn, men det er like stort å få døpe ungdommer og voksne, sier Veium, som ser fram til å gjøre seg kjent i Selbu og Tydal og vandre på nye stier.

– Jeg er nok en vandrer i flere betydninger av ordet. Pilegrimsleden i Nord-Østerdal er jeg godt kjent med, og nå har jeg hørt at det skal være en fin pilegrimsled fra Sverige og gjennom Neadalføret også. Med flytting og nytt embete blir det nok en travel sommer, men en tur i pilegrimenes fotspor gjennom dalen her, må jeg prøve å finne tid til, avslutter Jan Olav Veium.