– Jeg føler glede ved å gi bort plaggene

Vi er inne i den tiden av året hvor det kanskje blir ekstra vanskelig å kjenne på at man har dårlig råd. Jula er rett rundt hjørnet, maten har blitt dyrere og renta spiser kanskje opp det lille ekstra en hadde på konto tidligere. Vi må nok erkjenne at i 2024 så har flere fått mindre å rutte med i Norge. 

Strikker mer enn de fleste

Heidi Krogh er kanskje kjent for mange i Selbu som ei aktiv dame, med mange jern i ilden. Hun og mannen Terje flyttet til bygda for mange år siden, og har siden hun kom hit engasjert seg i mange foreninger. For noen år tilbake ble hun ufør, men man kan kanskje si det sånn at hun ikke ble arbeidsledig av den grunn. 

– Jeg pleier å si at jobben min nå det er å komme meg på trening og å ta vare på meg selv. Og så strikker jeg hele året, og bidrar der jeg kan – om det er tomflasker til korpset eller i Diakoniutvalget, forteller hun.

Hun har strikket til barn og barnebarn, men det er grenser for hvor mange strikkede produkter de trenger, forklarer hun. Butikk har hun også hatt hjemme i Johan Petter-svingen der hun og mannen Terje bor. 

– Jeg har alltid strikket og tidligere forsøkt å selge mye av det jeg lager. Jeg produserte mang en selbuvott før jeg i det hele tatt flyttet til Selbu. Men etter hvert så skjønner man at det er vanskelig å få igjen verdien et strikkeplagg har i penger.

Hvis man har litt erfaring med innkjøp av garn, så vet man at det koster i kroner og øre. Og når ikke lønnsomheten er der ved å prøve å selge produktene kunne man kanskje tro at strikkepinnene ble lagt på hylla. 

Den påstanden medfører nok ikke riktighet, for Heidi har likevel tilfredsstilt sitt strikkebehov, uten at hun begraves under sokker, luer og skjerf hjemme. I tillegg forsyner hun flere strikkersker med garn innimellom, så blir produksjonen enda høyere.

Heier på dugnad

De siste årene har hun sørget for å gi bort mange produktene hun strikker til mennesker som av ulike årsaker har behov for dem. 

– Hvor fikk du ideen fra?

– Det er ikke så lett å si, men det handler kanskje litt om det at jeg har disse helseutfordringene, og at jeg ikke kan bidra i det «normale» arbeidslivet lenger. Jeg har veldig tro på dugnad, for det er både sosialt og en måte å bidra på uten at noen skal være nødt til å tenke penger. Og jeg føler mer glede ved å gi bort plaggene enn jeg gjør ved å ta betalt for dem, både til privat bruk, men også for å gi bort i gave.

– Jeg ga bort mye via Finn.no tidligere, men de har sluttet med akkurat den tjenesten. Jeg skal være så ærlig å si at det var en del spesielle henvendelser som kom da jeg annonserte at jeg ga bort ting der, og det fungerte ikke så godt, forteller hun. 

– Hvis de har nytte av det, så får de det

Krogh er utdannet psykiatrisk sykepleier, og har erfaring både fra jobb og fra engasjement utenfor jobb når det kommer realiteten av det folk står i. Hun er kjent med at det kan være skam knyttet til det å ta imot hjelp fra andre. Derfor vil hun også presisere at hun ikke krever noe av den som eventuelt henvender seg til henne, og at de som tar kontakt ikke trenger å være bekymret for at identiteten deres kommer ut.

– Det er nok ikke sult som er det største problemet i Norge, men vi lever i en tid der det er et sånt fokus på alt vi skal ha. Alle har ikke penger til en sånn type livsstil. De tingene jeg lager kan være et lite tilskudd til julebudsjettet, og jeg håper at det kan være nyttig for de som trenger det. Og det er ikke sånn at noen skal stå i en takknemlighetsgjeld eller at jeg skal vite hva de bruker pengene sine på. Om det er én eller ti ting de henter spiller heller ingen rolle. Dette handler om å møte folk med tillit, så kan man også få tillit tilbake. Hvis de har nytte av det, så får de det, sier hun klart og tydelig.

I 2023 ga hun også bort strikkeprodukter på samme måte som hun gjør i år, og på Facebook har hun lagt ut informasjon i lokale grupper. Mange har delt innlegget hennes, noe som hjelper med å få spredt ordet om at tilbudet finnes. Hun startet med omtrent 130 «enheter» å gi bort, og har nå igjen omtrent halvparten. 

Hvis hun sitter igjen med noe etter desember har hun en løsning for det også.

– Jeg er i kontakt med Frivilligsentralen hele tiden, og de har fått beskjed om at hvis de vet at jeg har noe de trenger så må de si fra. Og hvis ikke alt blir gitt bort nå før jul, så frakter jeg det dit sånn at de kan distribuere ut derfra. 

– Opplever du at det er et stort behov for denne typen bidrag inn mot jul? 

– Ja det vil jeg tro. Jeg er ganske sikker på at behovet er større enn det vi vet. Det hadde derfor vært fint hvis enda flere hadde fått nytte av dette, sier hun.