– Jeg er veldig takknemlig for muligheten

Krogstad Auto ble etablert i 1989 av Tor Krogstad og drives altså i dag av Håvard Alsethaug. De første åra holdt bedriften til på Selbustrand, men fra 1996 ble de lokalisert i industriområdet i Ausa. Den dag i dag er Krogstad Auto den eldste bedriften i Selbu som driver med oppretting og lakkering av biler. Alsethaug startet der da han var 17 år, og har vært der siden.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å ta over her, for det hadde kanskje blitt vanskelig om jeg skulle ha startet helt på bar bakke. Her var alt på plass da jeg tok over, og bedriften hadde en god kundebase og opparbeidet seg et godt renommé.  

Skryter av samarbeid

Forsikringsselskap, forskjellige firma og privatpersoner er kundemassen som fyller lokalene til Alsethaug med jobb. Han trekker frem flere ting som er positivt med det å drive firma på en liten plass som Selbu. 

– Vi kjenner jo kundene, og treffer dem på 17. mai og i jula. Og så får vi samarbeidet med flere firma, og har kanskje ikke den konkurransen som dukker opp i byer. For eksempel så har vi et godt samarbeid med Sørflakne, hvor jeg kan komme på jobb om morgenen og da har Eugen (Sørflakne) kjørt biler hit. Likedan sender vi oppdrag til dem som vi vet at de har riktig utstyr for, og ikke vi.

– Her skal jeg jobbe frem til jeg pensjonerer meg

Bjørn Flack har rundet 60 år, og startet i bedriften i 1996. Siden da har han hatt en periode med jobb i Nordsjøen, men selv da var han å se i lokalene i Ausa i friperiodene. Nå jobber han fulltid med biloppretting, en jobb han trives veldig godt i.

– Jeg startet som lærling hos Gunnar Grøtte da jeg var i tyveårene. Og siden har jeg holdt på. Her skal jeg jobbe til jeg pensjonerer meg. Gunnar lærte meg alt på «gammelmåten», og den måten er bedre enn den nye måten, sier han lurt. «Gammelmåten» har han også lært fra seg til yngre generasjoner, fordi Håvard gikk nemlig i læra hos Bjørn. Og nå har rollene på en måte snudd litt, for nå er det Håvard som er sjefen. 

– Her jobbet det tre garvede karer da jeg begynte som lærling, nemlig Tor, Trond (Eidem) og Bjørn. De har lært meg masse, og så fikk jeg prøve meg mye selv. Jeg fikk prøve meg på alt mulig, ikke bare bil. Det ble mekking på eldre biler, snøskuter, traktor med mer. 

Tor stiller fortsatt opp om Håvard trenger hjelp i den daglige driften.

– Han sier ikke nei når jeg ringer, og det setter jeg pris på. Og så hender det jo at han kommer innom på fredager og spør om det er noe å gjøre også, sier Håvard og ler. 

Aldri utlært

De er tre som jobber fulltid i verkstedet er enige om at bransjen nok er i endring, og at ting har utviklet seg gjennom årene. Det er både positivt og negativt i følge dem.

– Man blir aldri utlært, for det kommer nye ting hele tiden, og slik er det vel i alle yrker, sier Bjørn.

– Lei kan man jo bli noen dager, men det blir man jo av alt. Her er det ingen dager som er like, og godt er det. 

Ifølge Bjørn er det enklere å plukke synd nye biler, men teknologien er mer avansert.

– Det betyr jo bare at vi har måttet lære oss mye nytt.  

– Jeg synes det er morsomst å holde på med veteranbil, det er mer sjel i dem, sier han som også eier veteranbil selv. 

Håvard sier at tidspresset også har blitt større, og at bilene blir mindre verdt. Noe annet som har skjedd med bransjen er at det blir vanskeligere å få tak i fagfolk. 

– Vi får ikke inn så mye av de store skadene lenger, fordi bilene som regel blir kondemnert grunnet høye priser på deler, og verditap. Det er ikke lønnsomt å reparere de store skadene. Og så er det helt andre krav til effektivitet i et verksted nå enn det var før. Det skal mates biler gjennom hele tiden. Rekrutteringen er kanskje ikke den beste heller, mange søker mekaniske fag, men ikke lakkering og oppretting. Det har vel nesten ikke vært søkere til den linja de siste åra. 

– Vi håper likevel at vi etter hvert kan finne en lærling som ønsker å bli kjent med bransjen og jobbe og lære sammen med oss, sier Håvard.