«Ingen tvil?»
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten tilhører skribenten.
I Selbyggen 26. april hevder kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Tensio at «det er ingen tvil om at vi trenger mer kraft». I samme artikkel kan vi lese at vi har et stort kraftoverskudd i Norge og at NVE spår at det vil fortsette slik i mange år framover. Så hvorfor da så skråsikker på at vi trenger mer kraft? At noen ønsker seg mer kraft er ikke det det samme som at vi trenger mer kraft.
Som belegg for sin påstand viser Eidem til det han kaller «den store Midt-Norske køa» som er en liste over mer eller mindre seriøse prosjekter som ønsker billig kraft for å produsere alt fra kryptovaluta til hydrogen. Felles for de fleste av disse prosjektene er at de vil gjøre det vanskeligere for oss å nå våre klimamål siden de vil beslaglegge verdifull utslippsfri kraft uten å redusere våre utslipp overhode eller i beste fall er lite klimaeffektiv. Et godt eksempel er produksjon av «grønn» hydrogen eller ammoniakk til bruk som drivstoff til skip. Da forsvinner 70- 80 % av kraften på veien fra strømmen på land til propellen om bord. Det finnes mange andre mer klimaeffektive måter å bruke den kraften på.
Les saken her:
Den gode nyheten er at de fleste av disse prosjektene ser ut til å koke bort i kålen. Og bra er det siden vi verken evner å prioritere hva vi skal bruke kraften til, eller å ta tilbørlig hensyn til naturen. Vi mangler dessuten arbeidskraft til alle disse «grønne eventyrene». Det er heller ingen naturlov som sier at vi bare kan drive på med kraftkrevende industri i Norge.
Til tross for den store usikkerheten om framtidig reelt behov, er Eidem likevel klar på at vi må øke kraftproduksjonen i Midt-Norge. Men det blir upresist, for det er mangel på stabil effekt som er flaskehalsen i vårt område (samt begrensninger i distribusjonsnettet). Så for å kunne koble til nytt forbruk må vi få inn mer stabil effekt, og importerer eller produserer mer kraft. Begge deler er nødvendig.
Vindkraft produserer som kjent ingenting på kalde vindstille vinterdager. Så mer vindkraft alene løser ikke «problemet». Mens økt effekt på eksisterende vannkraft gir ikke nødvendigvis mer kraft.
Et eksempel er Svean kraftverk som nå rustes opp for 1,2 milliarder kroner. Effekten økes fra 27MW til 36MW mens årsproduksjonen forblir tilnærmet uendret på 130GWt. Når Statkraft velger å øke effekten med 33 % uten at energiproduksjonen øker så er det for å gi plass til mer vindkraft. Hvor mye av de 1,2 milliarder som skyldes effekt-økningen sier Statkraft ingenting om.
Det samme skjer ved Nea kraftverk i Tydal. Der planlegger Statkraft en effekt-økning på 10 % tilsvarende 36MW mens energiproduksjonen blir praktisk talt uendret. Til sammenligning har datasenteret i Tydal fått konsesjon på 400MW, så dette dekker bare 9 % av det «behovet». Igjen er planen å kombinere dette med mer vindkraft, og det trengs et vindkraftverk på størrelse med Stokkfjellet for å kunne utnytte den ekstra effekten fra Nea kraftverk.
Økt effekt betyr bl.a. større turbiner, generatorer og større tverrsnitt på den 6km lange utløpstunnelen. Hvor mye ekstra koster det? Og hvor mye har det å si for den økningen i konsesjonskraftprisen som Tydal kommune sliter med?
Et bedre alternativ er da å bygge kjernekraft som gir stabil kraft døgnet rundt uavhengig av været, samt masse tapsvarme som kan utnyttes. Da trenger vi verken vindkraft eller effekt-økning i vannkraften, og vi sparer oss for en masse nettutbygging. Og ikke minst så berger vi masse natur. Tar vi med alle kostnadene for alternativene så blir kjernekraft heller ikke dyrere i det lange løp.
