På skeiva: – Jeg kan finne på å si «jeg skulle ønske at jeg ikke var sånn»

Den 1. – 5. juni arrangeres NeadalsPride for første gang. Frem mot Selbu og Tydals første Pride-uke vil Selbyggen publisere små intervju med personer, organisasjoner og bedrifter som er relevante for arrangementet. 

Denne uken får vi stifte bedre bekjentskap med Linn Kristin Mosbø, leder i NeadalsPride, og Ingeborg Olderø som også sitter i styret. De er begge bifile, men gift med heterofile menn. Linn Kristin er i tillegg polyamorøs, noe hun har brukt lang tid på å finne ut av selv.

– Jeg kjenner at jeg er nervøs for at verden skal få vite hvem jeg er – på godt og vondt, forteller hun. 

De ble begge tidlig klar over at de var tiltrukket av mer enn et kjønn.

– Jeg var vel rundt 14 år, og kom ut til vennene mine med en gang. Deretter fortalte jeg det gradvis til familien når det passet seg slik, forteller Ingeborg.

Hun husker likevel at det alltid var mye lettere å prate med vennegjengen om gutter hun var forelska i, kontra jenter. 

– Den gangen syns jeg i tillegg at ingen egentlig hadde noe med legningen min å gjøre, men nå syns jeg at synlighet er viktig, fortsetter hun.

Bifil på bygda

Ingeborg er gift med en heterofil mann, og fra utsiden kan ingen «se» at hun er skeiv.

– Desto viktigere er det å vise at jeg fins. Sånn er jeg, og hvis noen kan identifisere seg med meg, så er det bare positivt. Jeg vet at det kan være turbulent å være skeiv på bygda, særlig når man er ung. Derfor er det viktig for meg å vise at tilværelsen min nå, som bifil i ei bygd som Selbu, er fin, sier hun.

Ektemannen til Ingeborg tok det faktum at hun var bifil med knusende ro. Han tok det faktisk som et kompliment. «Tenk! Du kan potensielt være tiltrukket av alle i hele verden, og så valgte du meg», sa han til henne. 

De har mange skeive i vennekretsen sin, uten at de egentlig aktivt har gått inn for å få det. 

– Noen har vi kjent lenge som har kommet ut etter mange år, mens andre er folk man bare møter rundt omkring. Det kan hende at skeive finner hverandre på en måte. At det er en av grunnene til at man trives så godt i lag, funderer Ingeborg. 

Bifil og polyamorøs

Linn Kristin kjenner seg godt igjen i det Ingeborg forteller. Hun ser også heteronormativ ut ved første øyekast.

– Jeg husker veldig godt det øyeblikket jeg skjønte det. Jeg fikk øynene opp for en klassevenninne da jeg gikk i 7. klasse. Det ble veldig tydelig for meg at jeg var bi, og det ble en stor del av identiteten min, forteller hun. 

Linn Kristin hadde aldri en stor «kom-ut-av-skapet»-seanse, men hun har alltid involvert sine nærmeste. 
En annen del av seg selv, som hun ble mer kjent med i voksen alder, har vært mer vanskelig å være åpen om. 

– Allerede i førsteklassen kan jeg huske at jeg var forelska i to gutter samtidig, så jeg har nok alltid vært sånn. Men det var ikke før en kompis sa «du er jo poly, du», etter jeg hadde forklart følelsene mine, at det gikk opp for meg. Da leste jeg meg opp på nett, og kunne huke av alle boksene. Jeg følte meg veldig hjemme i beskrivelsene om polyamorøsitet, forteller hun. 

Mange fordommer

Det har tatt henne lang tid å finne ut hva denne delen av henne egentlig handler om. 

– Her er det mange fordommer. Det er vanlig å høre at det kun er en unnskyldning for å være utro, men faktisk så er det stikk motsatt. Poly handler om total åpenhet og samtykke fra alle parter, forklarer hun. 

Linn Kristin er gift med Marius. Han er monogam, men har ingen problemer med at kona kan utvikle følelser og forhold til andre. 

– Da jeg møtte ham så jeg på meg selv som en person det ikke var lett å bli glad i. Da det gikk opp for meg at det kunne bli skikkelig alvor med Marius, gjorde jeg et forsøk på å skremme ham unna ved å være brutalt ærlig om hvem jeg var. Likevel valgte han å bli. Han har alltid tatt imot meg, støtta meg og sett det fine i meg, sier Linn Kristin åpenhjertig. 

«Skulle ønske jeg ikke var sånn…»

Hun er alltid ærlig med ektemannen når hun blir forelsket i andre, og har hatt forhold til både menn og kvinner med hans samtykke.

– Her handler det om å komme seg ned på det dønn ærlige nivået. Da vil man forhåpentligvis komme nærmere hverandre, og det er det som har skjedd med oss. Han sier at han ikke kan relatere til mine følelser, men at han kan forstå. Jeg har plass til flere i hjertet, mens Marius har plass til bare en. Det gjør det helt klart mer utfordrende at han er monogam, men likevel har han støtta meg, sier Linn Kristin. 

Av og til kan hun oppleve kjærlighetssorg hvis en person hun blir forelska i ikke gjengjelder følelsene. Det påvirker også ekteskapet. 

– Da kan jeg finne på å si at «jeg skulle ønske at jeg ikke var sånn», til Marius. Da svarer han at «det gjør ikke jeg, for det er dette som er deg», forteller hun med et smil.

– Bare spør om det

Barna på 17, 8 og 5 år er også innforstått med at «mamma er sånn». 

– Da vi skjønte hva dette var, fant vi ut at vi skulle være åpne med barna. Selvfølgelig tilpasset alderen. Min eldste datter kan jeg snakke helt åpent med, og han i midten er en grubler og forstår mye. Yngstemann kan komme hjem fra barnehagen og hevde at noen i barnehagen har to kjærester og at det ikke er lov. Da korrigerer jeg ham litt og sier at «joda, så lenge alle er enige om det, så er det greit», ler hun. 

Hun kjenner veldig sterkt at det å gå ut offentlig med sin historie er krevende. 

– Det er den bygdasnakken som virker skremmende. Håpet er likevel at ved å vise åpenhet, så kan folk vise det tilbake. Jeg er veldig mottakelig for spørsmål som folk måtte ha. Men jeg håper de spør meg om det, og ikke naboen, sier Linn Kristin og fortsetter: 

– Forhåpentligvis kan det lande et sted der noen kan kjenne seg litt igjen. 

Fordommer også i det skeive miljøet

Ingeborg og Linn Kristin ønsker å belyse at det også i det skeive miljøet finnes en del fordommer mot bifile. 

– Det er ganske vanskelig å passe inn. For ikke er man hetero, og ikke er man 100 prosent homofil heller. Jeg har alltid hatt en dragning mot det skeive miljøet, men syns det har vært litt vanskelig å finne plassen sin der også, sier Linn Kristin. 

– Det er helt vanlig at homofile sier at de ikke tør å bli sammen med bifile fordi de er sikre på at de blir forlatt for en av motsatt kjønn, legger Ingeborg til. 

En annen vanlig fordom er påstanden om at bifile kun er i en utforskende fase – at man alltid vil ende opp med noen av det motsatte kjønn til slutt. 

– Det blir liksom et press om at man «må bestemme seg», sier Linn Kristin og tilføyer: 

– Men selv om man ikke blir sammen med noen av samme kjønn, så er jo tiltrekningen og følelsene der fortsatt. Det betyr ikke at man plutselig har valgt en side. 

Små gester betyr mye

For to som sitter i styre og stell for det kommende Pride-arrangementet i bygda knytter det seg mange forventninger til det som skal skje. 

– Drømmescenarioet er jo at folk tør å møte opp for å vise at de er en alliert. At vi selger billetter til Kultursjokk-kaféen, at det blir fullt hus under festmiddagen på Bjørkhov og at det blir et velfylt tog i paraden, sier Linn Kristin. 

– Og at det bare fortsetter å vokse og blir enda større neste år, og at det blir bygdetradisjoner rundt Pride i Neadalen, legger Ingeborg til. 

– Håpet er at dette skal bli «oss» som et samla bygdesamfunn som viser hva vi står for, og ikke «oss og dere». Vi ser allerede nå at bedrifter og privatpersoner gjør noe for Pride som vi ikke har bedt om, og det rører oss veldig. Det trenger ikke være en voldsom gest. Det kan være nok å bare sette et lite flagg i vinduet. For de som ikke er like tøffe og står frem kan slike ting være godt å se, avslutter de to.