I Wales ble Kristian vitne til noe helt annet enn han er vant til

Sauebøndene biter negler. Håper på en levelig pris. Oppkjøperne håper på det motsatte – lavest mulig pris. Stemningen er intens. Det samme er eimen av fjøs og svette. Plutselig ringes det i en kraftig bjelle. Auksjonarius roper ut utgangsbudet over en støyende høyttaler. Og så er kaoset i gang.

Monmouthshire, Wales: Klokken er 12. Det er stille før stormen. To eldre sauebønder henger over en binge med 8 lam. De har vært oppe grytidlig denne mandagsmorgenen for å rekke fram i tide med sine 50 lam. De kjenner nervøst over ryggen på lammene. Jo da, holdet og kjøttfylden er god. Burde være mulig å få en god pris i dag.

Litt bortenfor vandrer oppkjøper Paul Sevenoakes målrettet mellom bingene; det gjelder å få oversikt over kvaliteten på lammene og søyene før auksjonen. Han kjenner rutinert over ryggen på enkeltdyr i bingene. Sånn at han vet hva han skal by når auksjonen starter. Om én time skal nemlig over 2 000 slaktelam skifte eier. Lammene er plassert i binger – såkalte «lots» – på 6–15 dyr pr. binge. 200 binger totalt.

Den perfekte markedsplassen?

I Wales omsettes så å si alle slaktelam i slike auksjoner. Kjøttkvaliteten prissettes der og da–med ulla på. Ingen klassifisering. Ingen jordbruksavtalepris med staten. Her er det det verdensmarkedet som rår. Den absolutt mest effektive arenaen for prisdannelse, ifølge waliserne selv. For andre kan auksjonsformen framstå som det totale kaos.

Frokost som intro

I kafeen rett ved auksjonshallen koser noen karer seg med den klassiske walisiske frokosten – egg, pølser, bacon, blodpudding, toast og kaffe. Kraftig kost. Matlukten blander seg med fjøsluft. Karene skal verken selge eller kjøpe–de er her for opplevelses skyld. Market manager Phil Anstey løper hvileløst rundt. Fortsatt en halvtime til auksjonsstart. Han har hundre ting å ordne opp i.

Startsignalet går

Så går startsignalet–det ringes med en kraftig bjelle. Karene i kafeen spretter opp så kaffen skvetter. Nervøse bønder retter ryggen. Oppkjøpere, Norturabønder med Arvid Mæland og andre skuelystne løper ut i auksjonshallen. Der står de to auksjonarius og notarius allerede klare til kamp. Selve auksjonsstedet eiers av kommunen. Men det er disse to; Mike Davis og Lindon Trumper som eier og driver auksjonen.

De kjøpelystne får oppgitt rase og gjennomsnittsvekt på dyrene i den første bingen. I dette tilfellet snakker vi sjeviot og 35 kg. Auksjonarius setter åpningsutbudet – 60 pund pr. dyr. Så er krigen i gang. Snakketøyet til auksjonarius går konstant på høygir. Tempoet er enormt og budrunden går unna i en rasende fart. Fem oppkjøper kjemper om nettopp denne bingen med 10 lam.

Diskrete budmetoder

Oppkjøperne har alle sitt særegne «språk»–sin måte å by på: Det blunkes, nikkes, heves øyebryn, gestikuleres med tomler eller pekefingre. Men Mike og Lindon kjenner både oppkjøperne og budsignalene godt.

Vi andre holder hodet lavt og blikket ned for å unngå å få med oss 10 lam hjem på flyet. Blant oppkjøperne er fire faste agenter som representerer 12 forskjellige slakterier. I tillegg er også noen bønder aktive på oppkjøpssiden. For den uinnvidde ser det ut som det totale kaos. For de innvidde – og troende om du vil – framstår dette som den perfekte arenaen for prisdannelse.

Wales er verdens 6. største eksportør av lammekjøtt–95 % av lammekjøttet eksporteres. Auksjonarius Lindon bekrefter løpende høyeste bud med å peke på budgiver med en saueknokkel (!). Plutselig slår han knokkelhammeren knallhardt i innredningen så forsamlingen skvetter:

– Solgt til Paul for 77 pund.

Klart for neste «lot.» Her gjelder det å henge med i svingene!

Norske priser

De første lammene går til Paul Sevenoakes for 77 pund pr. lam, dvs. i snitt 2,20 pund/kg levende vekt. Som tilsvarer ca. 55 kr/kg slaktevekt. Voksne søyer får – som i Norge – en helt annen verdifastsetting: Snittet ligger på 40 pund/60 kg levendevekt, dvs. ca. 17 kr/kg slakt. Også dette omtrent som norsk prisnivå. Hvis vi et øyeblikk glemmer at norske sauebønder i tillegg, i motsetning til sine walisiske kollegaer, nyter godt av betydelige tilskudd.

Fornøyd oppkjøper

– Er godt fornøyd jeg, kommenterer Paul etter at en intens to timers auksjonsøkt er fullført.
Prisene han måtte betale varierer fra 2,20 til 2,80 pund (18 til 23 kr)/kg

– Hvem kjøper du for?

– For meg selv. Kjøpte 600 lam i dag. 100 går rett på slakteriet, resten tar jeg med hjem for å fôre videre.

Som på Oslo Børs ….

Aha, er det sånn det fungerer? Gjennomsnittsprisen endte nemlig omtrent på 2,20 pund denne dagen. Som var ned rundt 50 cent (ca. 4 kr) i forhold til forrige ukes rekordhøye priser. Fordi muslimene feiret en stor høytid, kjøpte mye og offensivt. Akkurat som på Oslo Børs dette; etter en høy topp kommer det gjerne en «korreksjon» dvs. en viss midlertidig nedgang.

Paul sender lammene i best hold – de som han måtte betale mest for – rett på slakteriet. Mens de øvrige 500, som han fikk billig, går rett hjemme på gården hans. For videre oppfóring før de igjen sendes til auksjonen i Monmouthshire noen uker senere. Når prisene forhåpentligvis er gått opp igjen. Klart han er fornøyd.