– I Selbu er vi allerede på god vei i riktig retning

Høsten 2020 ble det innledet et tverrsektorielt samarbeid mellom sektor helse og sektor oppvekst i Selbu kommune. Prosjektet «Sammen i Selbu» hadde som overordnet mål å gi mer helhetlig og koordinert hjelp og oppfølging for utsatte barn og unge i bygda.

Sektorsjef helse, Ragnhild Wesche Kvål, sektorsjef oppvekst Geir Håvard Mebust og prosjektkoordinator Vibeke Slind sitter så langt igjen med bare positive erfaringer rundt prosjektet, som fortsatt bare er i startfasen. Likevel har det blitt tatt noen viktige og fremtidsrettede grep i løpet av de to årene som har gått, som på sikt skal innlemmes mer naturlig inn i kommunestyringen.  

Rydder i eget hus

Grunnlaget for oppstarten av «Sammen i Selbu» var at staten hadde sett at innsatsen rundt utsatte barn og unge var for oppdelt og sektorisert. Det var ikke samordnet nok mellom helse- og oppvekstsektoren. Prosjektet i Selbu ble satt i gang med skjønnsmidler fra fylkesmannen og et uavhengig ønske om å se hvordan bygda kunne gi bedre hjelp.

-Brukerstemmen har vært viktig for oss hele veien. Vi har brukt mye tid på å intervjue familier, kartlegge og snakke med ansatte for å finne ut hvor skoen trykker. Det vi fant ut var at vi allerede gjorde mye bra i Selbu, men at ting fløt litt og at det var uoversiktlig. Vi hadde behov for å rydde i eget hus og sette ting i et bedre system, forteller Slind.

Taushetsplikten

Et av de områdene de har lagt mye vekt på er hvordan ansatte skal håndtere taushetsplikten de er pålagt.

-Under kartleggingen så vi at dette kunne være utfordring. Både fordi den blir tolket forskjellig, og fordi ulike ansatte har ulike lovverk. Likevel handler det om å se mulighetsrommet og ha et bevisst forhold til det. Det skal i alle fall ikke brukes som en hvilepute for at vi ikke kan samarbeide, fastslår Slind.

– I mars hadde vi en fagdag som tok for seg dette temaet, og det ble diskutert en del rundt det. Men vi ser at det er et tema som må holdes varmt. Også nye ansatte må føres inn i rutinene og bli bevisstgjort, forteller Kvål. 

– Mye av dette har vi løst ved å innføre et felles samtykkeskjema for alle som jobber med barn, unge og familier i kommunen. Samtidig har vi jobbet med å ufarliggjøre det å gi samtykke rundt den jobben vi gjør. Det handler om å gi den enkelte familie akkurat den helhetlige hjelpen de trenger, supplerer Mebust. 

Dette er vi sammen om 

Dersom man skal få frem barnestemmen tydelig samtidig som man har fokus på familien som en helhet, er man avhengig av at flere tjenester jobber sammen. Det er der mye av hovedtyngden for arbeidet har ligget. 

– Jeg liker å sammenligne det med å bygge et hus. Først så får du opp reisverket, men hvis ikke elektriker og rørlegger kan komme og gjøre jobben sin, så blir det stans i byggingen. Alle må komme inn samtidig. Da får man et mye bedre resultat enn om man må stoppe opp hele tiden underveis, sier Mebust.

Han trekker frem skolefravær som et eksempel. 

-Det kan være hundre grunner til at et barn har mye fravær fra skolen. Er det skolemiljøet, helse, problemer hjemme eller psykisk uhelse? Her må flere kobles på for å få det riktige bildet av situasjonen, og det er nettopp dette vi har jobbet mye med. Det må jobbes tverrfaglig, og de forskjellige som jobber med barn og unge må også bli kjent med hverandre slik at kommunikasjonen flyter bedre og kompetansenivået økes, sier han. 

– Så er det klart at det tar litt tid når vi skal ha med alle sammen på dette, men veien frem er minst like viktig – at alle involverte føler et eierskap til prosjektet, supplerer Slind. 

Begynner å høste frukter

Om denne typen initiativ oppnår suksess er vanskelig å måle. Likevel merker de at de kan begynne å høste frukter av arbeidet som er lagt ned. 

-Ansatte forteller at de opplever nytten av de tiltakene som er gjort og de som er i gang. Her kan vi nevne samarbeidsfora, både fysisk og på nett, der ansatte kan kommunisere godt seg imellom og med ledelse. Foreldreveiledning ser vi også har vært viktig å styrke, og at dette er noe foreldrene selv også ønsker. Av og til ser vi at barnas utfordring egentlig handler om foreldrefungering og samspill mellom barn og foresatte, forteller Slind. 

-Vi har også et nyopprettet familieteam som består av fagpersoner som hentes ut fra sine tjenester og har en liten andel av stillingen sin der, sier Mebust, som legger til at her kan både familier ta kontakt selv for å få hjelp eller at de blir henvist dit av fagpersoner. 

-Vi har også fått inn en ekstra ressurs som starter opp nå i august som skal jobbe med styrking av barn og unges psykiske helse. En ungdomslos som skal være synlig i skolehverdagen og bli en integrert del av det utvidete tjenesteapparatet, fortsetter Kvål.

De kan også fortelle at terskelen for å ta kontakt med barnevernet er lavere, og dialogen der har blitt bedre. 

– På den måten kan vi avdekke ting så tidlig at de det gjelder kan få hjelp i lokalmiljøet, forteller Mebust.

Utvikler nettside

Når man driver med en denne typen arbeid blir synlighet overfor både brukere og ansatte viktig. Derfor er de nå i gang med å utvikle en nettside som skal ta for seg, og vise frem, alt som blir gjort på individnivå til tjenestenivå og helt opp til ledelsen.

– Det er den som kommer til å bli overbygningen for arbeidet videre. Der blir det samlet rutinebeskrivelser, samtykkeskjema og informasjon for barn og unge som har det vanskelig. Nettsiden skal også vise hvordan kommunen jobber forebyggende, forteller Slind før hun legger til: 

– Poenget er å vise hvordan forebygging gjennomsyres i alle ledd og at arbeidet er godt forankret. 

Fra prosjekt til ordinær arbeidsmetode

De er tydelig på at veien har blitt til mens de har gått, og at prosjektet stadig vokser og får nye grener.

-Alle som har med barn og unge å gjøre kan involveres, og her er både kulturskole, idrett og andre fritidstilbud inkludert. Å ha dialog og kontaktpersoner inn til de riktige hjelpeapparatene ser vi de er opptatt av, og det skal vi jobbe videre med, forteller Slind.

De kan også fortelle om at de er i gang med å prøve ut, og lande, en del tiltak som skal evalueres fortløpende og at det etter hvert skal bli en del av den ordinære måten det jobbes på i Selbu. 

-Vi ser at det i andre kommuner snakkes positivt om prosjektet, og vi får gode tilbakemeldinger. Etter krav fra den nye barnevernsreformen skal det lages en forebyggende plan for hele Værnesregionen, og her i Selbu er vi allerede på god vei i den retningen, forteller Mebust.

– Så må vi alltid tilpasse oss situasjonen i kommunen, og være fleksible. Behovet endrer seg stadig i takt med resten av samfunnet. Selv om vi har gjort det samme i ti år, så må vi hele tiden utvikle oss og se hva befolkningen trenger og bruke ressurser deretter, avslutter Slind.