I dag ble Stugudal Rundt arrangert for 39. gang. Per Håvard har gått 38 av dem.

Skjærtorsdag ble Stugudal Rundt arrangert for trettiniende gang. For mange har dette skirennet blitt en påsketradisjon, og i år kunne ikke arrangørstaben ha bedt om bedre forhold. 

Årets 728 deltakere kunne seile av gårde i nypreparerte skiløyper under strålende sol fra en bortimot skyfri himmel. 

Drømmeforhold

Kirsten Olava Hofstad forteller at det var drømmeforhold for både løpere og funksjonærer i år. 

– Det var stille, det var sol, og vi hadde kjempefine løyper vi fikk mye skryt for. De har stått siden i går kveld og ble ordentlig solide over natten. Bjørn Kløften er et unikum når det kommer til å kjøre spor og få det til bra, forteller Hofstad.

Pandemi-opphold

Rennet arrangeres av skigruppa i Tydal, og mange i staben var spente på hvor mange som kom til å gå rennet etter to år med pandemi-opphold.

– Det var veldig bra at så mange meldte seg på. Man lurer jo på om folk har rukket å få seg nye vaner i løpet av disse årene, men det var gledelig at så mange kom og var med, sier Hofstad. 

Rekordåret var for øvrig i 2013. Da gikk hele 1117 personer det tradisjonsrike rennet. 

Fire poster

Stugudal Rundt går ut på at man skal innom fire poster, og man skal fullføre runden mellom kl. 09.00 og 15.00. Postene befinner seg på Kåsen, ved fotballbanen, på Stuguvollmoen (nytt av året) og ved nordenden av Stugusjøen.

– Det kåres ingen vinnere, men alle som deltar blir med på en loddtrekning der man kan vinne flotte premier. Vi deler også ut diplomer, og andre utmerkelser etter hvor mange år man har deltatt, forteller Hofstad. 
Neste år feirer rennet sitt 40-årsjubileum, dog noe forsinket på grunn av koronaen. 

Søskenkonkurranse på 38. året

Per Håvard Viken fra «Nylandet» på Stugudal har gått Stugudal Rundt 38 ganger. Det hadde vært 39 dersom han hadde vært klar over rennet det første året det ble arrangert. Men da han først satte i gang året etter var det gjort.

– Det har nok blitt en intern konkurranse mellom meg og søstra mi, Gunn Anita. Det er om å gjøre å ikke bli den første som gir seg, ler Per Håvard, og legger til: 

– Jeg håpa at hun skulle backe ut det året hun gikk høygravid, men hun gikk lell.

2 x hofteoperert

Det er ingen selvfølge at han skulle klare å gjennomføre årets renn. 

– Det er snart et år siden jeg skifta ut den første hofta mi, og den andre ble skifta ut for 4 måneder siden, men jeg må si det kjennes bra ut nå altså. Det gikk bra å gå i dag, og søsteren ble hengende etter, deler han. 

For Per Håvard handler det uansett ikke om å jakte etter rekorder, men å ta det hele som en tur. 

– Men jeg satte faktisk pers i dag da, med 1 time og 20 minutter mellom postene, legger han til. 

Uaktuelt å ploge

Når ikke to hofteoperasjoner er nok til å stoppe stugudalingen fra å delta, kan man undres over hva som faktisk skal til. 

– Dette vil nok kun stoppes når jeg ligger «vannrett i penalet». Nå går jeg på ren vilje og vrangskap, humrer han.
Fra Kåsen og ned var det visst bare å ta sats og sikte seg inn. Å ploge er ikke et alternativ for en som kan risikere at både en og to hofter hopper ut av ledd.
– Jeg og søsteren kommer nok til å konkurrere til en av oss gir seg, og det skal ikke bli meg, avslutter Per Håvard.