«Hvor ble det av Vølsetkrona?»

La meg først som sist avlive en myte; det er ikke Vølsetkrona som befinner seg i Selbu kirke. Ut fra kildegranskning våger jeg påstanden, sjøl om jeg sikkert pådrar meg stor vrede fra flere av mine sambygdinger og utsetter meg for mulig skade på både liv og lemmer.

Vølsetkrona er knytta til sagnet om Fossgubben, den mektigste og rikeste mann på Børdalen og hans eneste datter Marit som bar sølvkrona da hun ble gift med Bård Skardøl. Etter Bårds død ble sølvkrona gitt til kirka. At brurkrona er blitt kalt Vølsetkrona henger sammen med at sagnet sier at det var på Vølset krona sist ble oppbevart før den havna i prestgarden.

Sagnet om Fossgubben og Vølsetkrona er nedskrevet av Johan Furan i boka Selbu – Glimt fra livet før 1900, og ble gjengitt i en artikkel i Jul i Neadalen 2016, skrevet av Solveig Borseth. En litt annen versjon av sagnet er gjengitt i Selbyggen 14. mai 1898 der det står skrevet om «Litj-sællkrona», og hvorfor den kom til Vølset.

Reidar Kyllo skriver i boka si Kirke og kristenliv i Selbu: «Det var (fram) til 1909 2 brudekroner. Nå er det bare 1 som er i behold for kirken. Det er den store. Fra gammelt av ble brudekronene regnet for å tilhøre presten. De var prestens eiendom. Ved presteskiftet måtte den tiltredende prest innløse kronene av den fratredende. Ved presteskiftet i 1909 ble det ikke aktuelt med overdragelse. Den avtredende prest ga storkrona med tilbehør til menigheten og den lille beholdt han selv, som et minne. Den kom altså ut av bygda».

Videre skriver han at denne krona ble gitt som gave til Finlandsinnsamlingen og ble solgt på auksjon i Oslo og at den er nevnt i auksjonsprotokollen, men det finnes ikke noe navn på kjøperen. Det ble gjort iherdige anstrengelser i 1960-åra på å oppspore hvem som kjøpte brudekrona og hvor den havnet, men uten at en lyktes, skriver Kyllo

(Kyllo nevner ikke Vølsetkrona med navn, men sier indirekte at det var Litj-sællkrona, som var identisk med Vølsetkrona, som ble med ut av bygda.)

Sognepresten som forlot Selbu i 1909 for å ta over presteembetet i Biri på Toten var Hans Wraaman Domaas. Kjell Skorgevik ga i 1999 ut et hefte: Domaas-slekt fra Gjermundsnes. Om Hans Wraaman Domaas skriver han: «Domaas var i besittelse av 2 brudekroner i Selbu, den ene overrakte han menigheten, den andre beholdt han som et minne over sitt første kall (Vølsetkrona). Det finnes sagn om denne helt tilbake til middelalderen».

I Arbeiderbladet 5. mars 1940 sto følgende notis: «I dag er det siste dagen Finlandssalget på Glassmagasinet er åpent. Brudekrona fra Selbu ble i går solgt for 500 kroner».

Der stopper hittil alle spor etter Vølsetkrona. Om videre detektivarbeid kan bringe noe resultat kan en alltids håpe på. Den som har tid og ork kan saktens prøve. En kan spekulere på om den som ble ny eier av brurkrona fra Selbu fikk med seg historia og sagnet som er knytta til den. Jeg synes det var synd at Domaas tok med seg Vølsetkrona og ikke storkrona, som han ga til menigheten. Må ærlig innrømme at det hadde vært mere stas om brurkrona i Selbu kirke hadde vært Vølsetkrona.