– Hva skulle vi gjort uten frivilligheten?

– I regi av Selbu Frivilligsentral arrangeres en rekke tilbud som ikke omfatter bare demente, men eldre generelt. Som eksempel kan nevnes turgruppa som hver onsdag tar med seg beboere på sykehjemmet på en trille-runde i sentrum og som avsluttes med kaffe og vafler og sosialt samvær på Åbiten, sier Hernes.

– Her har også Pensjonistforeninga åpen kafe fire dager i uka og Sanitetsforeninga åpen aktivitetsdag hver tirsdag. Hva summen av alle disse tilbudene betyr for livskvalitet og mestring i en monoton hverdag, kan ikke vurderes høyt nok, mener helse- og sosialsjefen.

– Et annet tilbud som betyr mye for hjemmeboende eldre er Spar B. Langseths vareombringing, forsetter hun.

– De kjører ut varer på bestilling til alle som ønsker det. Helt gratis blir varene levert på døra. Det er et fantastisk tilbud fra nærbutikken i Innbygda, sier Hernes som også trekker frem Selbu Demensforening og ordninger som Aktivitetsvenn, Måltidsvenn og Støttekontakt som viktige tilbud innenfor den frivillige demensomsorgen, sier Hernes.

Flere eldre, flere demente

Ifølge Nasjonalt Senter for Aldring og Helse er befolkningen i Selbu eldre enn gjennomsnittet i Norge og har derfor også en høyere andel med demens.

– Alder er den største risikofaktoren for demens. Dess eldre vi blir, dess høyrere er risikoen for å bli rammet av en demenssykdom, sier Brit Sissel Lien.

Som en av de to spesialsykepleiere som utgjør Hukommelsesteamet i Selbu kommune, kommer hun tett innpå både pårørende og pasient.

– Det første som ofte skjer er at vi får en bekymringsmelding eller en henvendelse enten fra pårørende, pasienten selv eller også fastlegen. Dersom det er en privat henvendelse, er det et krav fra oss at det først må bestilles time hos fastlegen. Det er fastlegen som stiller diagnosen, mens vi i hukommelsesteamet kan være behjelpelig med utredning, sier Lien.

Kommunalt dagtilbud

– Alle som har en bekymring knyttet til demens, enten for egen del eller som pårørende, kan ta kontakt på telefon 989 00 659 mandag, tirsdag og torsdag mellom klokken 08-15, opplyser Lien.

– Kommunen har et dagtilbud for hjemmeboende demente to dager pr uke. Det består av måltider, sosialt samvær, turer og aktiviteter.

– At en i familien får en demensdiagnose kan være en stor belastning også for de nærmeste pårørende, og slik kan dagtilbudet være en kjærkommen avlastning også for dem, sier Lien som opplever at mange vegrer seg for å ta imot dagtilbudet.

– I den første fasen kan det være veldig vanskelig å erkjenne en demensdiagnose og forstå at en har et hjelpebehov. Vi tilbyr skyss både frem og tilbake og forsøker med list og lempe å få hjemmeboende demente til å bli med på dagtilbudet. Etter hvert som sykdommen utvikler seg og ambisjonene ikke er så høye som før, innser de fleste at dagtilbudet, som foregår på dagtid på Åbiten, blir veldig bra for dem, sier Lien.

Vil bo hjemme lengst mulig

Som tjenesteleder for den hjemmebaserte omsorgen i Selbu kommune, er Kristin Flakne Østbyhaug opptatt av å gi demente trygghet og et best mulig tjenestetilbud hjemme i sin egen bolig.

– Hvis du spør hva de helst vil, svarer de aller fleste at de vil bo hjemme så lenge som mulig. Ny velferdsteknologi har også gjort det tryggere å bo hjemme, sier Østbyhaug.

– Det kan for eksempel være en dings som varsler når medisinen skal tas eller en døralarm som innstilles på et bestemt tidsrom om natta. Dersom døra går opp i dette tidsrommet, vil det komme noen fra hjemmetjenesten for å sjekke om alt er i orden. Vi oppfordrer også brukerne våre om å begynne å bruke velferdsteknologi tidlig.

– Velferdsteknologien er et tilbud fra Selbu kommune, og sammen med en fantastisk innsats fra pårørende og frivillige, gjør det hverdagen tryggere og bedre for hjemmeboende demente, sier Østbyhaug som ønsker seg mer åpenhet om demens.

Pårørendeskole

– Å akseptere en demensdiagnose er vanskelig, ikke minst fordi det fortsatt er knyttet en del skam til det. Det kan være lettere å fortelle at du har fått kreft eller at du har fått en demenssykdom, sier Brit Sissel Lien som avslutningsvis opplyser om pårørendeskolen som går over 5-6 kvelder annen hvert år og som er åpen for alle.

– Der blir det tatt opp forskjellige tema knyttet til demens. En lege forteller om selve sykdommen, en ergoterapeut om hjelpemidler og pårørende kan utveksle erfaringer og støtte hverandre.