Hva skjer med idretten i Trøndelag fremover?

Tidligere denne uken ble det arrangert et nettmøte i regi av Norges Idrettsforbund Trøndelag idrettskrets. Temaet for møtet var hvordan trøndersk idrett sakte, men sikkert skal tilbake til vante former etter pandemien.

Det har snart gått et år siden nedstengingen av landet, og det er ingen tvil om at idretten er et av de områdene i samfunnet som har merket konsekvensene hardest. Nå begynner vi å se starten på slutten av pandemien, og idretten forbereder seg på å komme tilbake til en normal hverdag. Men er det så enkelt? Fortsatt er det mye bekymring, stort fall i aktivitet for enkelte idretter, og mange er redde for at frivilligheten har fått seg en real knekk. 

Må komme reelle lettelser

Noe av det som ble diskutert på møtet var hvordan status er i dag, og hva som skal til i tiden fremover. 

Forrige fredag åpnet regjeringen opp for konkurranser innad i egen kommune, noe som fungerer for de største, men heller dårlig for de minste som har få lag, eller lite miljø. Når skal det komme reelle lettelser for norsk idrett, og da spesielt for breddeidretten?

Med på møtet var representanter fra idrettsforbundet, stortingsrepresentanter, representanter fra idretten selv og ordførere i Trøndelag. Mange hadde like tanker og refleksjoner. 

– Vi har også færre døde

Stortingspolitikerne var alle bekymret med tanke på folkehelseperspektivet. Det var likevel noe uenighet rundt dette med større lettelser for idretten. 

– Det er stor aktivitet blant barn og unge i uformelle aktiviteter for tiden. På Tryvann står flere hundre i heiskø, men det er ikke lov til å bedrive organiserte treninger eller kamper. Folk skjønner ikke disse restriksjonene. Det må et politisk trøkk til slik at man kan åpne på et større nivå enn i dag. Dette vil få alvorlige konsekvenser for fremtiden. Norge har et mye strengere system enn våre naboland, og når regler settes så må folk forstå dem for å kunne etterleve dem, mente Jorodd Asphjell (Ap).

– Vi har prioritert å holde skolene åpne. Ja, vi har hatt et strengere regime enn våre naboland, men vi har også færre døde. I Nordre Follo ble det for eksempel et stort smitteutbrudd i en ishockeyhall. Vi skjønner at folk er slitne av tiltakene. Det viktigste nå er at vi jobber for at barn og unge skal ha organiserte fritidsaktiviteter, opp mot smittevernet, svarte Guro Angell Gimse (H). 

Politikerne var enige om å holde dialogen i gang, og så frem til fortsettelsen etter møtet. 

Skiidretten har vært bedre stilt

Representantene for idretten selv kunne fortelle om et utfordrende år, og om nye lettelser fra regjeringen som egentlig ikke oppleves som frigjørende. 

Bjørn Bruvoll som er administrerende sjef for Nord-Trøndelag skikrets sa at det ikke alltid har vært like lett å forstå logikken rundt retningslinjene, men at ski som idrett tross alt har vært bedre stilt enn nærkontaktsporter.

– Vi har kunnet holde på en del ute med treninger og lokale skirenn. Likevel har det vært meget amputert med bare 3 av 45 gjennomførte terminfestede skirenn. Det er voksenidretten som har blitt mest skadelidende. De under 20 år har klart seg ganske bra i denne perioden, sa han og skrøt av klubbene som har gjort en kjempejobb. 

Fotballmiljøet er frustrert

Leder for Trøndelag fotballkrets, Are Bergquist, fortalte om mye frustrasjon innad i fotballmiljøet. 

– Vi får en del tilbakemeldinger på at man ikke ser logikken i at det åpnes og stenges på ulike områder. Vi ser også til en viss grad mangel på lojalitet i de tiltakene som iverksettes. Fotballen har heldigvis klart å beholde interessen blant barn og unge, og det ser ikke helsvart ut med tanke på påmelding. Vår største bekymring er rundt senior bredde som ikke har fått spilt siden høsten 2019, og det blir heller ingen aktivitet i uoverskuelig fremtid, sa han alvorlig. 

Stort fall i friidretten

Friidretten har også klart seg rimelig bra, ifølge Ragnar Prestvik fra Nord-Trøndelag friidrettskrets, som sier at perioden har vært preget av mye kreativitet i friidrettsmiljøet. 

– Det har blitt gjennomført en del alternative idrettsarrangement. Nasjonale mesterskap ble også gjennomført med tilpasset opplegg. Vi regner med at vi får et stort fall av deltakere i vår idrett og motivasjonen for frivillighet som vi er veldig avhengig av. Når store arrangement skal gjennomføres er vi avhengig av mellom 80 til 100 funksjonærer. Hvis konkurransebiten faller bort, er det vanskelig å få frivillige til å bli motiverte. I mosjonsløpene har vi også merket en dramatisk nedgang. I 2019 hadde vi 280.000 starter. I 2020 var vi nede i 50.000 starter. Et viktig aspekt ved dette er folkehelsa, og mange setter pris på løpsaktiviteten. Innen friidretten har vi veldig små miljø, og konkurranser kun i egen kommune vil bety alt for få på startstreken, sa Prestvik. 

Svært alvorlig for håndballen

Øyvind Tokstad, leder i regionstyret Norsk Håndballforbund region nord, sa at for håndballen så begynner situasjonen å bli svært alvorlig. 

– Vi trodde det skulle bli bedre i 2021, men det ble det aldeles ikke. I barne- og ungdomshåndballen er alt avlyst sentralt, men vi har fått lov til å trene og spille innenfor egen kommune. For seniorene har det vært enda verre, der har alt vært avlyst fra mars 2020. Førstedivisjon kom litt i gang, men så ble det helt stopp. I andredivisjon har det også vært null trening og helt stopp. I denne perioden har førsteprioriteten vår vært kjerneaktiviteten, stort fokus på service ovenfor klubbene, aktivitet på sosiale medier og bruk av digitale verktøy, e-post og telefon. Vi har gjennomført 172 utdanningsmoduler i trener- og dommerkurs. Vi har vært flinke digitalt, men før eller siden vil også motivasjonen rundt dette stoppe. Vi får spille kamper mot lag fra egne kommuner, men med ansvaret for 99 kommuner er ikke det en reell lettelse. Paradokset er at i de større kommunene med størst smittetrykk er det spill, men de mindre kommunene får ikke. Et annet aspekt er at det aldri er lurt å hoppe rett ut i kamp uten god trening. For oss er nok sesongen over for lenge siden, sa Tokstad og la til at dialogen med klubbene i perioden har vært utstrakt, og at de ansatte har gjort en kjempejobb som har holdt dette sammen.

Ordførerne vil se til regionene

Ordførerne kom med mye like refleksjoner, og sier de har fulgt nasjonale føringer hele veien og at de har opplevd dialogen med idretten som god. Likevel har det ikke vært like enkelt å forklare logikken bak restriksjonene til enhver tid. 

– At man nå kun får utøve idretten innen egen kommune oppleves som lite distrikts-, jente- og paravennlig. I den neste fasen må vi legge frem en argumentasjon som skaper trygghet for at det er riktig å se til regioner, slik at flere for kommet i gang, sa Anne Berit Lein fra Steinkjer. 

– Det er ikke bare enkle regler å forholde seg til. Alle har et mål om mest mulig aktivitet hele tiden, men det bekymrer meg at idretten begynner å bli slitne. Jeg er redd for om det er igjen mange nok etter dette, spesielt med tanke på foreldre som kan stille opp. Vi må få i gang barna, sa Amund Hellesø fra Nærøysund.

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, stilte seg bak de andre ordførerne.

– Vi har hatt ukentlig og tett kontakt med idretten både administrativt og politisk, men vi følger situasjonen nøye. Da Trondheim prøvde å være mer liberal, ble det trøbbel. Vi må være veldig avstemte ellers blir det uro og diskusjoner rundt tolkning av reglene. Jeg tror at vi må myke opp i takt med hverandre, slik at det ikke blir misforståelser. Vi skulle alle ha satt oss ned, kommuneoverleger, idrettsråd og særforbund og se litt på om vi kan få til noen oppmykninger, sa Ottervik og spurte: 

– Kanskje må idretten tenke soner? Trondheimsregionen jobber tett sammen også på kommuneoverlegenivå. Kanskje det bør åpnes for kretsturnering i fjellregionen, kysten og så videre?

Det viktigste nå

Representantene for idrettene fikk også spørsmål om hva som blir det viktigste for idretten deres akkurat nå.

– For håndballen blir det å få i gang trening over hele fjøla, også for de over 20 år. Vi har vært uten aktivitet siden mars. Vi må komme i gang med treninger fremfor kamper, sa Tokstad.

– Innen skiidretten blir det viktig å ta vare på den muligheten vi har fått med lettelser innen konkurranser innen enkelte områder, og benytte den muligheten som nå er gitt oss. Vi må også fortsette å opprettholde godt smittevern, og få i gang voksenidretten sakte, men sikkert, mente Bruvoll. 

– For friidretten blir det viktig at de tiltakene som blir satt i verk er logiske og kan bidra til størst mulig aktivitet. Man bør skille mellom aktiviteter ut ifra hvilken smitterisiko det utgjør, sa Prestvik. 

– For fotballen er det to ting som er viktig fremover. De kommunebegrensningene som kom på fredag, er ikke noe problem i Trondheim som har mange lag. Men i Folldal, der de bare har to lag, er det helt meningsløst. Vi ser for oss å oppheve disse begrensningene og få kampaktivitet over kommunegrensene. Vi vil gjenåpne for fullkontakts trening og kamp for utøvere over 20 år. 700 deltagere har forsvunnet for oss i denne perioden, sa Bergquist bekymret.

– Vi må begynne å snakke om restarten

Ståle Vaag, Styreleder i Sør-Trøndelag idrettskrets oppsummerte møtet. 

– Alle frykter at man taper aktivitet og at det blir et fall. Man ser også på bekymring på hva som skjer med frivilligheten når vi starter opp igjen. At frivilligheten vi er så avhengige av er der fortsatt når dette er over. Det er en god idé å legge til rette for regionale samlinger og turneringer. Lag og klubber kunne ha møttes i regionalt perspektiv. Det er ikke noe poeng å arrangere slikt i små kommuner, slik begrensningene er i dag. I denne perioden har kursing vært viktig for å holde interessen oppe. Flere har tatt utdanning på et nivå som tidligere har vært et problem å gjennomføre på grunn av høy aktivitet. Så ikke alt har vært negativt. Men, vi må begynne å snakke om restarten, det er viktig.