Hva med eldresenteret?

Gleden var til å ta og føle på da Selbu Sanitetsforening igjen kunne åpne dørene på eldresenteret sist tirsdag. Leder Kari Eide foreller om en svært etterlengtet gjenåpning.

-I løpet av tre siste månedene, og spesielt nå i de siste ukene, har jeg hatt mange telefoner og henvendelser fra folk som har savnet tirsdagene våre på eldresenteret. Kaffeserveringen, vaflene, bingoen og musikken, men utvilsomt mest det sosiale samværet. Mange forteller at de ikke har vært noen steder siden i midten av mars. De eldre er en utsatt gruppe på flere måter. Isolasjonen og fraværet av opplevelser og gleder har tatt hardt på både psykisk og fysisk, sier Eide som lover åpen tirsdagskafe hele sommeren.

-Vanligvis pleier vi å ha stengt i to måneder om sommeren, men det blir ikke aktuelt i år. Mer enn noensinne trenger de eldre å ha et samlingssted. Foreløpig har vi eldresenteret, men hvordan det blir i framtida er høyst usikkert, sier Eide som har et enstemmig sanitetsstyre med seg i et sterkt ønske om å få beholde eldresenteret der det er i dag.

-For å spare kommunen for driftsutgifter, har vi i sanitetsforeninga drøftet om vi skal tilby oss å betale strømutgiftene og ta på oss renholdet på eldresenteret. Jeg tror ikke ledelsen i kommunen skjønner hvor mye det betyr for oss å få være her. Jeg kjenner folk som ligger søvnløse fordi de frykter at kommunen vil bruke eldresenteret til bibliotek og flytte aktivitetene over til Nestatunet.  

Vil ramme frivilligheten    

Lista over arrangement og aktiviteter på Eldresenteret er lengre enn lang, og Eide gruer for at en nedleggelse av dagens eldresenter vil ramme frivilligheten hardt.

-Frivillig arbeid er noe du gjør av lyst og glede. Gjennom de tjue årene eldresenteret har eksistert har svært mange av den eldre garde i Selbu fått et eierforhold til huset her, de kommer hit fordi det gir dem noe og for at de ønsker det selv. Det blir ikke det samme å stå på ei kommunal kantine og steke vafler. Og samme hvordan vi enn snur og vender på det, vil Nestatunet først og fremst være en kommunal eldreinstitusjon der det bor eldre som har behov for heldøgns omsorg. Det må vi som bruker eldresenteret alltid ha i mente og ta hensyn til, og i forhold til musikk- og dansetilstelninger er det lett å se for seg kollisjoner og brukerkonflikter, sier Eide.   

Tomme ord

«Ingenting vil skje med Eldresenteret uten at brukerne og de frivillige organisasjonene selv ønsker det», presiserte helse- og sosialsjef Ragnhild Wesche Kvål i et intervju med Selbyggen like før jul i fjor. Lederen i Sanitetsforeningen opplever at dette kan være tomme ord.

-I slutten av januar ble det arrangert et åpent folkemøte her på eldresenteret, og der kom det fram en massiv motstand mot å flytte aktivitetene i dagens eldresenter over til Nestatunet. Pensjonistforeninga må svare for seg selv, men når det gjelder Selbu Sanitetsforening hersker det i alle fall ingen tvil. Ledelsen i Selbu kommune vet utmerket godt at vi ønsker å være der vi er i dag, og at ingenting kommer til å forandre på det. En eventuell flytting vil skje mot vår vilje, sier Eide.

Som brukerrepresentant i komiteen som jobber med planleggingen av det nye Nestatunet, har hun flere ganger stilt direkte spørsmål om hva som vil skje med eldresenteret, men uten å få noe ordentlig svar.

-Jeg spør og spør, men det eneste svaret jeg får er at de bygger en sal som kan romme aktivitetene som de frivillige organisasjonene har i eldresenteret i dag. Det svaret blir du ikke stort klokere av. Akkurat nå er usikkerheten det verste. Det tapper oss for krefter og energi, vi må snart få vite hva vi har å forholde oss til slik at vi får lagt noen planer, ellers er jeg redd vi snart mister gløden og interessen, sier Kari Eide.

Et Sanitetens hus?

Neste år fyller Selbu Sanitetsforening 100 år, og jubileumsberetningen fra 2011 forteller om en forening som i seg selv har vært en levende helseinstitusjon og i høyeste grad jobbet for å bedre livsvilkårene for folk i Selbu. Ikke minst økonomisk har foreningens virksomhet vært avgjørende for at en rekke store prosjekter kunne realiseres, forteller Anna Dyrdal.

-På slutten av åtti-tallet var det mye snakk om at saniteten burde være «damer i eget hus», og at vi burde benytte oppsparte midler til å bygge vårt eget Sanitetens Hus. Det kom så langt at kommunen, som en kompensasjon for sanitetsrommene på Haverneset, lovte å bekoste oppsetning av grunnmur. Men da det i stedet ble besluttet å bygge eldresenter, gikk pengene våre til andre gode formål, som for eksempel 1 million kroner til terapibasseng i 1988, 750 000 kroner i tilskudd til bygging av 4 nye trygdeleiligheter på Nestved i 1992 og 369 000 kroner til eldresenteret i 2001. Nå når alt har blitt så usikkert, så må jeg innrømme at jeg har stilt meg spørsmålet: Hva om vi hadde brukt disse pengene til vårt eget Sanitetens Hus i stedet? avslutter Anna Dyrdal.