Fælk & følk
Trim og gode historier gir bedre helse
Hver tirsdag og torsdag formiddag samles en gjeng godt voksne karer på Trim1 i den hensikt å trene for å komme i god form. Tirsdagene avsluttes denne treningsseansen med kaffe og wienerbrød på kafèen hos Selbubakarn.
Men sist tirsdag stod det bløtkake på menyen etter som Ivar Sundal markerte sin nylige 75-årsdag med å spandere kake på kameratgjengen fra treningssenteret. Og som alltid vanket det også en rekke gode historier, spesielt fra idrettslivet i Selbu for en del år tilbake. For disse karene er nesten alle, tidligere, men også nåværende skiløpere, som gjennom mange tiår har figurert på noe forskjellige plasser på resultatlistene.
– Er det mulig for den stedlige presse å få et lite innblikk i litt idrettshistorie fra den tid dere vel var noe raskere i sporet enn dere er i dag?
Og ganske snart fikk vi svar fra fortsatt idrettsmann, idrettshistoriker og statistiker Per Magne Siraas:
– Da jeg begynte med sportsbutikk i Selbu først på 80-tallet, satte jeg opp Hardhaus-pokalen, en stor pokal der vinneren måtte ha gjennomført både Tydalsrennet, Selbu Rundt, Jøvrarennet, Rensfjellrennet og Kvernfjellrennet. Men pokalen gikk til den som etter fem renn kom nærmest en på forhånd oppsatt idealtid som var stipulert for hvert enkelt renn. Det ble virkelig rift om denne pokalen, og flere prøvde nok å lure ut hvilken idealtid jeg hadde bestemt på forhånd. Men den gikk ikke uansett. Det hendte nok også at idealtida måtte justeres på morgenkvisten ut fra at væromslag om natta hadde medført betydelige endringer i føreforholdene. Det ble kjempet om Hardhaus-pokalen fra 1981 til 1988, og jeg må nevne at to av vinnerne er til stede her i dag, John Borseth som vant i 1981 og IvarSundal i 1988, forteller en som alltid entusiastisk Per Magne.
– Er det kun historier fra idrettslivet som fortelles her på tirsdag formiddag?
– Nei, langt derifra. Her er historier som absolutt ingenting har med idretten å gjøre, gjerne historier fra vår ungdom, og om originalene som det fantes så mange av den tid. Og mange av disse historiene har vel også et innhold som trolig ikke egner seg på trykk i ei seriøs lokalavis, sier de spreke karene som slett ikke virker å være utslitt etter dagens trening.
– Hvorfor er denne stunda på kafèen så viktig etter at dere har trena og svettet på Trim1?
– Vi trener jo for å prøve å holde kroppen i form selv om vi er både i 60-, 70- og 80-årene. For vi vil gjerne være ved god helse enda i mange år. Men like viktig som treningen er også det sosiale, det å treffes slik vi gjør her og snakke om løst og fast, og ikke minst å storflire av gode historier, enten de er fra idretten eller ellers i livet. Og trim på Trim1, og dessuten disse stundene etterpå på kafeen, gir styrke både til den fysiske og den mentale helsa, er alle karene enig om.