Herrebunaden er snart ferdig

På nyåret blir herrebunaden fra Tydal lansert. Nå er Tydal husflidslag i gang med innspurten av storprosjektet som har pågått i flere år.

For det er uhorvelig mye arbeid som ligger bak. Siden 2016, da planene kom på bordet, har husflidslaget jobbet med å utforme en egen herrebunad.

Arbeidet er i hovedsak gjort av en egen prosjektgruppe, som består av Anne Lian Kjøsnes, Anita Evjen Fremo, Ingunn Græsli og Oddrun Nordaune. De har også fått god hjelp av Marit Aune.

De anslår at de til sammen har brukt hele 800 dugnadstimer i husflidslagets lokaler på å utvikle herrebunaden. I tillegg har de brukt utallige timer på papirarbeid, besøksrunder og sying hjemme. Alt er gjort på frivillig basis.

Undervegs i prosessen har de rådført seg med Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

Så lokal som mulig

Både skjorta og strømpene har opprinnelse fra Fossan gård, nærmere bestemt fra klærne Erik Nesvold hadde på seg da han gifta seg i 1842.

– Skjorta fra Fossan er veldig fin, men den har så voldsomt mye brodering at det ville ha blitt vanskelig å få folk til å sy den. Derfor lager vi en forenklet versjon av den med ikke fullt så avanserte broderinger, sier Ingrunn Græsli.

Buksa til bunaden er en nikkersbukse inspirert av en geiteskinnsdress fra Gjerdesenget i Græsli.

Jakka er fra Røros, men har samme mønster som går igjen i klær fra Tydal. Prosjektgruppa måtte nemlig over fjellet for å finne ei jakke som bunadsinstituttet kunne gå god for. Tydal har mye til felles med Røros-distriktet når det gjelder dialekt og skikker, og dette gjelder også for klesdrakter.

– Vesten er en rekonstruksjon av en vest fra Røros som har et mønster som ligner på noe tilsvarende fra Tydal, sier Anita Evjen Fremo.

Knapper og sølje

Bunaden vil få hele 68 knapper av messing.

– Jeg arva ei sølje fra oldemora mi fra Aunehaugen, sier Anne Lian Kjøsnes.

Nå jobber Gullsmed Karlgård med å designe ei sølje basert på originalen fra Aunehaugen, og mansjettknappene blir også laget med inspirasjon fra denne.

De er også bevisste på at herrebunaden skal matche damedrakta, spesielt når det gjelder fargevalg. For eksempel har innsiden av jakken samme grønnfarge som i forkleet til damedrakta, som kom i produksjon første halvdel av 1980-tallet.

Spent på mottakelsen

Snart er bunaden helt ferdig. Prosjektgruppa planlegger å arrangere kurs til våren, og de understreker at man sparer mye penger dersom man blir med på kurs og lærer seg å sy bunaden selv. Men innkjøp av materialer koster også, og de anslår at prisen for kun råstoffet blir rundt 20.000 kroner.

– Herrebunader er generelt mer kostbare enn damebunader. Dette er fordi herrebunader har mye mer håndsøm og knapper, sier Anne Lian Kjøsnes.

Nå er damene i prosjektgruppa svært spent på hvordan herrebunaden blir tatt imot. Lørdag skal husflidslaget ha egen stand under en aktivitetsdag i Tydalshallen, og da får interesserte mulighet til å se bunaden på nært hold.