Debatt
Helseplattformen – skal, skal ikke?
Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler skribentens meninger.
I kommunestyremøtet i Selbu førstkommende mandag skal vi som kommunepolitikere bestemme om en i Selbu skal fastholde det planlagte tidspunkt for innføring av det nye datasystemet for felles pasientjournalsystem innenfor helse og omsorg, eller om en skal utsette det, eller finne på noe annet.
Det har ikke manglet på informasjon i media og sosiale media om hvilke problemer dette har medført og fortsatt medfører rundt omkring i Trøndelag. Og nå skal vi i Selbu altså bestemme oss for hva vi skal gjøre.
Leger har sagt opp sin stilling som følge av innføringen av systemet. Som eksempel kan nevnes Reidar Fossmark som er tidligere overlege ved St. Olavs hospital. Fossmark skrev i et innlegg i Adresseavisen 9. mars at han sa opp sin stilling på sykehuset 10 dager etter innføring av systemet. Han arbeidet med kreftpasienter, og fant det ikke mulig å drive forsvarlig pasientbehandling.
På selveste Skjærtorsdag så gikk ordføreren i Verdal ut med en advarsel; Han mener at en må vente med å innføre systemet i nye kommuner for å følge opp de som allerede har gått inn. Ordfører Pål Sverre Fikse sin bakgrunn for å hevde dette er at det er påfallende store problemer fortsatt både i Levanger og Verdal, som begge innførte systemet 11. februar i år.
Orkland kommune vedtok i sitt kommunestyremøte i mars å utsette innføringen av systemet fra høsten 2024 til 2026. Sentralt for Orklands vurdering er problemene med den såkalte fastlegemodulen i systemet.
Legeløsningen i systemet bygges nå på nytt og pilot for utprøving forventes å være klar ved utgangen av 2023.
Våre naboer i Værnesregionen, Stjørdal, Meråker og Frosta, utreder alternativer til Helseplattformen sitt system. Ifølge dem selv er det usikkert om de i det hele tatt kommer til å gå inn på dette systemet.
IT eksperter fra ulike hold framholder at det i utgangspunktet er vanskelig å få et amerikansk system til å passe inn i Norge all den tid det er fundamentale forskjeller på helsevesenet i de to landene. Og det vises til at både Finland og Danmark etter utprøving har droppet dette systemet.
Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige, med negativ informasjon knyttet innføringen av dette nye systemet.
Men nå til Selbu:
I Hovedutvalg for helse, oppvekst og kultur sitt møte 15.03 fikk min partikollega Ingvild Stokke fra SP flertall for følgende forslag:
Det bes om et konkret svar på hva et utsatt- eller endret oppstartstidspunkt vil innebære for Selbu kommune, både praktisk og økonomisk fram til behandling av saken i kommunestyret.
Dette har administrasjonen fulgt opp med et eget notat som følger saken til behandling i kommunestyret nå på mandag. Kortversjonen av dette er at administrasjonen ser en god del utfordringer med utsettelse og råder oss politikere til å gå for denne løsningen og følge det allerede planlagte innføringsløp.
Vi vet samtidig at Tydal kommune ser ut til å gå for innføring til planlagt tidspunkt, som er i 2024, og at rapporter fra Røros, Holtålen, Indre Fosen og Åfjord tyder på at innføringen har gått etter forholdene relativt bra. Så har vi brakt i erfaring at svarene fra disse kommunene kan variere noe alt etter hvor de du spør befinner seg i systemet.
Som lokalpolitiker må en være forberedt på å ta vanskelige valg. Jeg synes dette er en vanskelig sak. Det handler i ytterste konsekvens om liv og død. Vi må sette all den informasjon vi får utenifra opp i mot vår egen administrasjons anbefaling om å innføre systemet, og ikke utsette det. Ingen kan med 100% sikkerhet si hva som er riktig å gjøre i denne situasjonen. Det svaret får vi først om noen år. Er det kommersielle hensyn ute og går, er det en kamp mellom dataleverandører her, hvorfor velger enkelte store kommuner å utrede alternativer eller utsette innføringen?
På møtet på mandag vil kommunedirektøren fra Røros og en representant ifra Helseplattformen delta. Røros er som nevnt en av kommunene som har innført systemet. Det er å håpe og forvente at disse redegjør godt for de utfordringene vi her står overfor og at vi som politikere stiller de spørsmål vi ønsker å få svar på. Slik at vi kan få gjort en best mulig beslutning i denne krevende saken.